Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
I økologisk drift vil ofte næringsforsyningen være en utfordring. Dette gjelder spesielt på sauebruk som disponerer lite husdyrgjødsel i forhold til areal. Dermed kan alternativet være å kjøpe gjødsel godkjent for økologisk drift. Det finnes i dag flere typer å velge mellom. I 2005 ble det i Troms prøvd to typer fjørfe-gjødsel og to plantestyrkende middel. Det ene middelet er basert på urter og mikroorganismer og det andre på bl.a. marine bestanddeler. Disse ble valgt på grunn av interesse fra økobrukere for å teste ulike middel. Dessuten virker flere av midlene interessante med bakgrunn i utprøving andre steder. Alternative gjødsel-typer ble prøvd i eng, korn og til brokkoli i veksthus ved Holt og i korn i Nordreisa. Resultatet basert på en vekstsesong viser at alternative gjødseltyper kan gi positiv effekt på avlingsmengde og til dels kvalitet. Lønnsomheten vil avhenge av bl.a næringstilstanden i jorda, gjødsel-/fraktpris, mulighet for å kjøpe økologisk grovfôr og pris på produkt.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove LindemarkSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei- og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I begge arter har også snitting av enten hel eller kuttet dekkveksthalm med traktormontert halmsnitter kommet bra ut. Snitting av hel halm kan imidlertid være en noe usikker metode, fordi halmen kan være vanskelig å få snittet og fordelt godt nok, særlig i åkrer med mye halm. Stubbehøyden ved korntresking har så langt hatt liten betydning i gjenlegg av timotei. I gjenlegg av engsvingel tilsier erfaringen fra ett av fire felt at kornstubben ved tresking bør være så lav som mulig.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Ole Martin Eklo Ingerd Skow Hofgaard Gro Hege LudvigsenSammendrag
This oral presentation summarizes two years of fungicide studies in the USGA-green lysimter facility at Bioforsk Øst Landvik (58°N) and on the USGA green at Bioforsk Øst Apelsvoll (61°N). The most efficient fungicides against snow mold (Microdochium nivale) were azoxystobin + propiconazole (trade name Amistar Duo) and trifloxystrobin+ propiconazole (trade name Stratego). Prochloraz ( trade name Sportak) showed no significant reduction in disease occrurrence compared to the unsprayed control treatment. While the concentration of azoxystrobin in leaching water exceeded environment safety limits on several occasions, traces were never found of prokloraz or trifloxystrobin. Since trifloxystrobin and azoxystobin both showed good efficiency against snow mold, the former should be the preferred choice when spraying USGA greens profylactically in autumn. Alternatively, leaching can be minimized by including some kind of organic amendments in the rootzone media at construction.
Forfattere
Steinar Wikan Paul Eric Aspholm Paul Eric AspholmSammendrag
Bisam, Ondatra zibethicus, er en innvandret art i Sør-Varanger. Dagens bestand etablerte seg i området rundt midten av 1980 tallet. I likhet med mange nyinnvandrede arter viste bisambestanden en sterk vekst ved etableringen, men denne avtok etter ca 10 år. Bestanden av bisam økte kraftig i Pasvik naturreservat i 2006, og er nå på det høyeste siden krakket i bestanden i 1998. Basert på registreringer av hus ble bestanden beregnet til å være 155 individer i Pasvik naturreservat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er blitt en årlig tradisjon å arrangere etegilde og fagseminar på økologisk vis. Dette ble også gjort i 2005 på Reisafjord Hotell. Det ble servert mye god mat basert på økologiske råvarer og fokusert på hvordan forholde seg til nytt nasjonelt mål innen økologisk landbruk, bruk av økologisk mat i storhusholdning og økologisk landbruk som grunnlag for bedriftsutvikling på gården. Framover er det viktig å satse på de som er motiverte, bygge opp nettverk, bruk av økologisk mat ved festivaler og skoler og omsetning og marked.
Sammendrag
Dyrking i tunnel medfører en forandring i dyrkingsklima, noe som vil påvirke tidlighet, avling og kvalitet. Det er vist tidligere at dyrking av jordbær i tunnel under norske forhold fører til mer stabile høsteforhold og betydelig mindre problemer med fruktråte. Imidlertid var det lite klarlagt hvordan klimafaktorer som temperartur og lys påvirker fruktkvalitet ved dyrking i tunnel. Det var også lite kunnskap om hvordan kulturtiltak som påvirker mikroklima i plantebestanden, påvirker fruktkvalitet. I et nylig avsluttet prosjekt som ble finansiert av Norges Forskningsråd er endel av disse spørsmålene belyst.
Sammendrag
Artikkelen omfatter resultat fra to sortsforsøk med åtte hageblåbærsorter. Ett av forsøkene var lokalisert ved Bioforsk Landvik og ett ved Bioforsk Njøs. Reka gav høyest avling, men bærstørrelsen var liten. Både Bluecrop og Patriot gav stor avling og hadde fin bærkvalitet, men Patriot var sein å plukke fordi bærene modner ujevnt innen hver klase. Nui og Toro hadde de største bærene, men begge sortene hadde relativt liten avling. Puru hadde bra avling, og fin bærkvalitet. Brigitta Blue og Blue Rose fikk store vinterskader i begge forsøksfeltene og kan ikke anbefales for dyrking i Norge.
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer NIJOS’ erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp både pr delnedbørfelt og pr kommune. Totalt for hele Vestfold synes det å være en liten økning i flateerosjonen (2%) fra 2004 til 2005, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er vist en direkte eller indirekte sammenheng mellom fruktkvalitet og de fleste næringsstoff. Problemet er å avgjøre hvor mye av et næringsstoff fruktene må ta opp for å utvikle god kvalitet, og om det er et samspill mellom næringsstoffene. Mer nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K) og bor (B) blir akkumulert i frukten enn i noe annet planteorgan, og etter at halve avlingen er høstet er nesten alt N, P, K, magnesium (Mg), sink (Zn) og B akkumulert der. Dette indikerer at i det minste disse elementene er viktige for fruktkvalitet. Kalsium (Ca) er antatt å være viktig for kvalitet, til tross for at det meste av Ca akkumulerer i andre planteorganer enn i fruktene. Imidlertid, før man diskuterer elementenes direkte innflytelse på kvaliteten må man ha en forståelse av deres opptaksmønster, transport og fordeling i planten.