Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Þessi spurningakönnun er samanburðarkönnun um æðarrækt í Noregi og á Íslandi. Könnunin er sjálfstætt framhald af sex ára NORA verkefni um æðardún sem lauk haustið 2013. Verkefni þetta er samstarfsverkefni Bioforsk Nord í Tjøtta og Basic Íslands ehf. og er fjármagnað af Nordland Fylkeskommune og Æðarræktarfélagi Íslands sem fá bestu þakkir fyrir að gera þetta verkefni mögulegt. Tilgangur könnunarinnar er að safna stutt og skortinort þekkingu um áskoranir æðarbænda, tækifæri í greininni, þörf fyrir þekkingu, áhuga og væntingum um samvinnu og möguleika til framþróunar og nýsköpunar í greininni. Könnunin var send út í desember til 178 manna úrtaks valið af handahófi úr félagatali Æðarræktar-félags Íslands. Alls svöruðu 101 af því úrtaki og svarhlutfallið var því 56,7%. Norskir æðarbændur eru mun færri en á Íslandi en sent var til 63 æðarbænda (sem í Noregi eru kallaðir umsjónarmenn æðarvarpa, en til einföldunar er talað um þá sem æðarbændur í þessari skýrslu). Alls svöruðu 31 og því var 50% svarhlutfall í Noregi. Heildarsvarhlutfall könnunarinnar reyndist því vera 55% (132 svör / 240 manna úrtaki) og er mikil ánægja með hve vel tókst til með lokahlutfall svarenda.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Guro Brodal Andrew Dobson Håvard Eikemo Andrea Ficke Maria Herrero Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Arne Stensvand Unni Abrahamsen Jorunn BørveSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av soppmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2014. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Sammendrag
The effects of climate change are unequally distributed between female and male gender in agrarian communities, particularly in developing countries. The agrarian regions of South India offer some representative examples where extreme events such as drought and floods influence gender inequalities. The current study assesses the potential effects of climate change as reflected through weather extremes to gender in agricultural communities of Andhra Pradesh state in South India. The findings signify that no major existent inequalities could be found in the study areas. There is though some uncertainty on the income contribution of males and females in a household and the economic independency of female gender. All the more, a different attitude between men and women was confirmed towards the concerns and initiatives to be undertaken mainly against droughts events. This differentiation could be the cause for the creation of future inequalities because the unilateral decisions seem to provoke unequal access to natural, social and economic resources.
Sammendrag
å produsere mat er et hovedmål med landbruksproduksjon. Når regjeringen har satt som mål å øke landbruksproduksjonen samtidig som det blir mer fokus på begrensingen av ikke fornybare energikilder, er det viktig å få mer viten om hvor effektivt tilført nitrogen og energi blir utnyttet og identifisere forbedringsmuligheter. Produksjon og bruk av innsatsfaktorer ble undersøkt på 20 melkebruk på Vestlandet. Foreløpige resultat viser at det var både blant økologisk og konvensjonelt drevne garder stor forskjell i nitrogen- og energieffektiviteten.
Forfattere
Anne K. Falk Øgaard Inga GreipslandSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt som hadde som formål å undersøke om oversvømmelse av jordbruksarealer bidrar til å øke fosforkonsentrasjonen i vassdraget. Fem lokaliteter i øvre del av Haldenvassdraget som er hyppig utsatt for oversvømmelse ble valgt ut, og vannprøver ble tatt fra grøfterør både i flom- og normalsituasjoner i løpet av høst/vinter 2013/2014. I tillegg ble det tatt vannprøver fra bekken og overflatevannet på oversvømte arealer. Vurdert ut i fra dataene fra denne undersøkelsen, ser det ikke ut til at oversvømmelser om vinteren gir tydelig økte fosforkonsentrasjoner verken i overflatevann eller i grøftevannet.
Forfattere
Reidun Pommeresche Kirsty McKinnonSammendrag
Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø, kan vi snakke om livssykluser til planter, om faktorer som påvirker spiring og vekst, fotosyntesen, om matproduksjon og biologisk mangfold. Vi kan forske på om frø spirer uten lys og om roten eller toppen kommer først ut av et frø. Et frø kan også gi opphav til større diskusjoner om fordeling av mat i verden, ressursbruk, lokal og miljøvennlig produksjon, om rettferdig handel og om hva mennesker i ulike deler av verden spiser mye og lite av. Fra frø kan det bli småplanter til salg i en elevbedrift. Aktivitetene som beskrives her dekker flere læreplanmål, spesielt knyttet til naturfag og matematikk.
Forfattere
Marit Hauken Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Inga Greipsland Marianne Stenrød Gustav Fystro Hugh Riley Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Svein SelnesSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og rapporterer årlige overvåkingsresultater for det enkelte nedbørfelt i form av feltrapporter. De overvåkede nedbørfeltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns- og hydrologiske og klimatiske forhold. Feltrapportene beskriver jordbruksdrift og avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler i nedbørfeltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.
Forfattere
Anne-Kristin Løes John Ingar Øverland John NordalSammendrag
Skallet av et egg veier ca. 8 gram, og inneholder verdifulle næringsstoffer. På Nortura sin fabrikk for foredling av egg, i Revetal i Vestfold, produseres det ca. 800 tonn med eggeskall hvert år. Noe av dette materialet ble knust og sammenliknet med vanlig jordbrukskalk i vekstsesongen 2014. Kalken i eggeskall hadde like god effekt som vanlig kalk til å øke pH i jorda, men ser ut til å være mye mer lett-tilgjengelig for næringsopptak i planter.