Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Dette bidraget bygger på erfaringer og resultater fra foryngelsesforskning utført ved tidligere Norsk institutt for skogforskning, og gir en oversikt og bakgrunn over en rekke forhold rundt naturlig foryngelse av furu. Deler av materialet er tidligere publisert av Skoklefald (1965; 1992; 1995; 1997; 1999). Furu (Pinus sylvestris) var sammen med fjellbjørk (Betula tortuosa ssp. czerepanovii) de tidligste treslagene som vandret inn i Norge etter som isen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Furu hadde sin største utbredelse i boreal periode (8000-9000 år før nåtid) med varme og tørre somre. Funn av blant annet makrofossiler tyder på at furua gikk inntil 300 meter høyere enn dagens klimatiske skoggrense (Barnekow & Sandgren 1999). Furu er et lyselskende, tørketålende treslag med vid økologisk amplitude både med hensyn til næring og fuktighet. Furuas dyptgående rotsystem gjør at den kan utnytte voksesteder hvor grana ikke trives. På midlere boniteter med velutviklet jordsmonn er furua imidlertid mer konkurransesvak enn gran. Furu finnes i dag over hele landet, men i skogbrukssammenheng er Sørøst-Norge det viktigste området.
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse oppfatning av gjengroingsprosessens innvirkning på biomangfold er negativ: Våre kulturmarksarter har hatt og vil fortsatt få en kraftig tilbakegang, og mange av dem står i fare for å dø ut i Norge. Denne fremstillingen er ensidig og mangler vurderinger av effekten på det biologiske mangfoldet ved det faktum at skogarealet øker som resultat av opphøret av tidligere hevd på kulturmarksarealene. En mer balansert synsmåte vil være å betrakte gjengroingen som en cost-benefit situasjon der kulturmarksartene er taperne og skogsartene vinnerne.
Sammendrag
Kulturgranskogen på Vestlandet forventes å bli hogstmoden om noen år. Hvis avvirkede arealer igjen tilplantes med gran, vil behovet for frø med gode genetiske egenskaper bli stort. Hvor henter vi frøet fra, og er det mulig å skaffe nok frø til en årlig planteproduksjon som kan komme opp i flere millioner planter?
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michelle de Chantal Kjersti Holt Hanssen Aksel Granhus Urban Bergsten Mikaell Ottosson Löfvenius Harald GripSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Skånsom markberedning i høyereliggende furuskog
Per Holm Nygaard, Roald Brean
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De senere år har det vært økt fokus på fosfor, både som ressurs, som næringsstoff og som forurensingsproblem. Ett av hovedtema på fjorårets plantemøte var nettopp fosfor. I enkeltdistrikt er fosfor blitt et hett tema når det gjelder næringsavrenning til vassdrag. Sjøl om grønnsaksarealer totalt sett utgjør en svært liten del av dyrkningsarealene, og potensiell forurensingsfare i Norge, blir ofte slike arealer dratt fram som ”verstinger” i diskusjonen om avrenning fra landbruksarealer.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
I løpet av de siste tiårene har problemet med fremmede arter fått stor oppmerksomhet i media, forvaltning og forskning. Med en stadig sterkere økning i forflytning av fremmede arter som følge av økt menneskelig aktivitet og økt globalisering har det fra tid til annen dukket opp en rekke problemarter. Mens vi i Norge med få unntak har vært spart for slike arter, er det i USA beregnet at fremmede arter koster samfunnet 123 milliarder dollar årlig. Ugras og skadedyr i landbruk og skogbruk er blant de dyreste problemene.