Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1996
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
N. Syversen P.D. Jenssen A. Gaut P. Kraft Jens Køhler L. Westli G. Rasmussen H. Wekre A.G. Buset Trond Mæhlum Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sjur Spildo Prestegard Beret Mette Haga Oddmund Hjukse Sven KleppaSammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning utgav for ett år siden NILF-rapport 1995:1 Utsyn over norsk landbruk - Tilstand og utviklingstrekk 1994. Med dette ønsket NILF å gjøre noe av all den informasjonen som årlig blir publisert fra f.eks. Statistisk sentralbyrå, fra Budsjettnemnda for jordbruket, fra Landbrukssamvirkets Felleskontor samt fra NILF selv, lettere tilgjengelig. Formålet med den rapporten var således å gi en enkel og kortfattet oversikt over tilstand og utviklingstrekk i norsk landbruk. Felles for mye av den informasjonen som blir publisert, er nemlig at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. Det ble i rapporten signalisert at NILF la opp til å utgi liknende rapporter i kommende år. I perioden november 1995 til og med januar 1996, ble det utarbeidd et nytt utsyn over norsk landbruk. Denne rapporten, NILF-rapport 1996:1, er resultatet av det arbeidet. De tilbakemeldinger NILF fikk på NILF-rapport 1995:1, var gjennomgående positive. Vi har derfor bygd opp denne rapporten over samme lest som den forrige. I stor grad er det snakk om oppdatering av stoffet, men noe omredigering har også skjedd. Den største endringen er at det er lagt større vekt på å beskrive endringer innen foredling og omsetning av matvarer. Kapitlene i rapporten utgjør en helhet, men kan også leses hvert for seg. Rammevilkårene for landbruket i Norge er kort omtalt i kapittel 2. Kapitlet gir dessuten en oversikt over strukturutviklingen i jordbruket og skogbruket og jordbrukets og skogbrukets plass i nasjonaløkonomien. I kapittel 3 er den nasjonale landbrukspolitikken gjennomgått mer i detalj. Det er bl.a. annet redegjort for mål og virkemidler i landbrukspolitikken og for hvordan det landbrukspolitiske styringssystemet fungerer. Kapittel 4 gir mer detaljer om produksjonsgrunnlaget i norsk jordbruk og produksjon og forbruk av jordbruksprodukter. Inntekter, kostnader og økonomisk resultat i jordbruket totalt og for enkelte "typiske" gårdsbruk er omtalt i kapittel 5. Spørsmål knyttet til investeringer og gjeld er også tatt opp. Sist i kapitlet er det gitt en kort omtale av økonomien i skogbruket. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnstein Orlund Øystein AustaråSammendrag
During 1987-90 heavy infestations of Sitka spruce (Picea sitchensis) plantations by the green spruce aphid Elatobium abietinum were reported from the coastal areas of Møre and Romsdal county, Norway. Annual growth ring width analyses in 1992 showed that minimum growth ring width occurred 6 years after the first infestation. For trees with breast height diameters more than or equal to 20 cm, the loss in diameter increment amounted to an average of 40.5% for 1988-95 compared to control trees (loss equals 3.2 years of normal growth). Growth loss was less pronounced for smaller diameter classes, and the smallest trees even exhibited an increase in increment during the first years of infestation. Possible reasons for different growth patterns are discussed.
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
I denne rapporten behandles resultater fra et proveniensforsøk med kjempeedelgran anlagt i Marnardal i Vest-Agder i 1981. Forsøksmaterialet omfatter 16 provenienser anskaffet gjennom internasjonalt samarbeid (IUFRO). Proveniensforsøk med dette materialet er anlagt i en rekke land i Vest- og Nord-Europa. Overleving på feltet ved totalalder 16 år utgjorde 86%, og den alt overveiende del av avgangen skjedde i løpet av de første årene etter planting. For de enkelte provenienser varierte overlevingsprosenten fra 73 til 97, og det ble påvist sikre proveniensforskjeller. En oppdeling av materialet i regionale grupper viste at innlandsprovenienser fra det nordlige Idaho hadde signifikant bedre overleving enn andre grupper. Skader etter vinterfrost, i form av brunfargete nåler, ble observert i forsøksfeltet i 1985. Skadene var ikke særlig alvorlige, men en fjerdedel av trærne på feltet var rammet. For de enkelte provenienser varierte skadeomfanget fra 4% opp til 50% og proveniensforskjellene var signifikante. Kystprovenienser fra lav høyde over havet var mest skadd, og frostskadene avtok med opprinnelsesstedets økende høyde over havet. For høydevekst er det påvist signifikante forskjeller mellom provenienser. Høydeveksten øker i store trekk med opprinnelsesstedets nordlige beliggenhet, og synker med økende lengdegrad, eller kortere avstand til kysten. Sammen reduserer breddegrad og lengdegrad variasjonen i høydevekst med 51%. Proveniensenes rekkefølge med hensyn til middelhøyde stabiliserte seg først etter 8-10 år. Innlandsprovenienser fra Idaho forbedret sin posisjon på bekostning av mange kystprovenienser, og ved 16 års alder har Idaho-proveniensene signifikant større middelhøyde enn alle andre regionale grupper. Mellom disse gruppene er det ingen sikre forskjeller og det er stor variasjon innen grupper. I andre land er det kystprovenienser fra det nordlige Washington og Vancouver Island som viser best vekst. Resultatene fra det norske forsøket skiller seg således ut fra de øvrige resultatene. Dette viser at kystprovenienser av kjempeedelgran har størst vekstpotensiale, men taper i konkurransen mot mer frostherdige innlandsprovenienser under ugunstige klimaforhold. Provenienser fra Cascadefjellene i det sentrale Oregon har vist svak vekst overalt, også under norske forhold. Redusert vekst i denne regionen skyldes sannsynligvis innblanding av koloradoedelgran. Sammenhengen mellom høydevekst og geografiske parametere er generelt liten. Når det i det norske forsøket er funnet at breddegrad og lengdegrad reduserer variasjonen i høydevekst med mer enn halvparten, skyldes dette god vekst hos nordlige innlandsprovenienser samt hos enkelte av de nordligste kystproveniensene. Det er således de nordligste proveniensene av kjempeedelgran, og i særdeleshet innlandsprovenienser fra det nordlige Idaho, som passer best for norske forhold.
Forfattere
Jacqueline M. EsserSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torild Wickstrøm W. Lund R. ByeSammendrag
It is shown, by using ICP-AES, that some Ni, Co, Fe and Cr is transported, probably as an aerosol, with the hydrides to the atom cell during a hydride generation process. The amount of matrix elements introduced to the atom cell depends on the concentrations of the sodium tetrahydroborate and the acid used for the hydride generation. For solutions containing 5000 mg l(-1) of Ni and Co, the signals obtained are equivalent to those obtained from 1-5 mg I-1 metal solutions nebulized in the ordinary way. A glass filter Frit placed between the gas-liquid separator and the torch reduces the transport of metal to the plasma by 50-80%. When HGAAS is used, a decrease in sensitivity is observed for As in samples containing high concentrations of Ni and Co. This may be owing to the presence of Ni and Co in the quartz tube atomizer.
Forfattere
Tonje ØklandSammendrag
Vegetational and environmental monitoring of boreal spruce forest was initiated in 1988, as a part of the programme “Contrywide Monitoring of Forest Health” at the Norwegian Institute of Land Inventory (NIJOS). As a basis for monitoring, relationships between trees, understory vegetation and environmental conditions (vertical relationships) were analysed for each of ten reference areas. The reference areas were selected to span regional gradients, in climatic conditions and deposition of airborne pollutants, in old-growth, so-called “bilberry-dominated”, “small-fern” and “low-herb”, also paludified, spruce forests south of the Polar Circle. Fifty 1-m2 meso sample plots, randomly chosen within ten 50-m2 macro sample plots in each reference area, were subjected to vegetation analysis, using frequency in subplots as species abundance measure. Environmental (including soil chemical) and tree parameters were recorded for meso as well as macro sample plots. The main vegetational gradients were found by parallel use of DCA and LNMDS ordination methods and subjected to environmental interpretation, mainly by means of non-parametric correlation analyses. DCA and LNMDS in most cases revealed the same main gradients in vegetation, but outliers were more frequent in LNMDS ordinations, due to higher vulnerability of this method to plots with deviating number of species. A complex-gradient in nutrient conditions, with pH and the concentration of nitrogen as the most constantly contributing variables, but with considerable between-area variation with respect to important cations, was evident in nine reference areas. Soil moisture varied along the second vegetational gradient in most areas. In the three most humid reference areas, the Ca concentration was related to variation in soil moisture and gradients from below to between trees, while unrelated or inversely related to the same vegetational gradient as pH. Species abundances were plotted on plot positions in DCA ordinations in order to summarize the species´ responses to environmental variation in each area. Variation in vegetation in the total data set (500 meso sample plots) was partitioned onto two sets of explantory variables (environmental and climatic/geographical) by use of CCA, in order to find the relative importance of environmental and climatic/geographical variation. The fraction of variation exclusively explained by environmental variables was about 17%, while only 5% of the variation was explained exclusively by climatic variables. The variation shared by both sets of variables was about 8%. The main vegetational gradients and environmental/climatic/geographical complex-gradients in the total data set were found by DCA and subsequent interpretation of axes. The main complex-gradients found by separate analyses of data from each reference area, were reflected along the DCA axes in total ordinations, but differences between areas with respect to positions along both environmental and climatic/geographical gradients were also evident. Meso plot occurrences of selected species were plotted in a DCA ordination of the total data set, with variation exclusively due to climatic/geographical variables removed, in order to express regional similarities and differences in the species´ responses to the environment. The different patterns of species´ distributions in the DCA ordination were discussed in the light of their use as indicators of specified environmental conditions.