Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen John Ingar Øverland Stein Kise Jørn K. Brønstad Trond Olav Pettersen Ove HetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I middel for to forsøk i 2007 ble det oppnådd mer kompakte planter og usikre meravlinger for vekstregulering i frøeng av alsikekløver, mest etter sprøyting med dosen 30 ml/daa på knoppstadiet. Flere forsøk er nødvendig før å kunne gi sikre råd om vekstregulering i alsikekløver.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tree-killing bark beetles conquer healthy trees by means of pheromone mediated mass-attacks. The initial attackers select trees through a process of random landing and processing of tactile and short-range chemical stimuli. Inside acceptable hosts they produce aggregation pheromones that attract additional attackers. In a recent field experiment we induced defense responses in 60-year-old Norway spruce trees and monitored colonization by the spruce bark beetle Ips typographus. Induced stem sections had significantly less beetle colonization than control sections, with shorter parental galleries and fewer eggs deposited. In addition, fewer beetles were attracted to beetles tunnelling in induced bark. This reduced ability to attract conspecifics suggests that induced host defenses interfere with beetle pheromone production or emission. The mechanisms responsible for this are unknown, but may involve emission of volatile terpenes such as (E)-b-farnesene and linalool, which have been shown to increase up to 100-fold in induced Norway spruce trees. These compounds have been reported to attract natural enemies of herbivores or repel herbivores directly in other conifer-insect interactions.
Sammendrag
From 2002 to 2007, the number of organic farms in Norway has increased slightly, from 2303 to 2611. The area of organically certified and in conversion farmland has increased much more, from 32,499 to 49,563 ha. Hence, the average size of organic farms has increased considerably, from 19.7 to 25.5 ha agricultural area per farm. This is 20 % above the Norwegian average farm size. As parallel production is permitted, many farms have both organic and conventional production. The average organically managed agricultural area has increased from 11 to 15.4 ha per farm, and the number of milking cows on organic dairy farms from 15 to 20. Many small farms have opted out of certified organic agriculture, whereas farmers with more land are converting to organic. While most of the public financial support in Norwegian agriculture is differentiated in relation to farm size and region, support for organic agriculture is little differentiated. This encourages the conversion of larger operations. However, the diversity of the organic sector is reduced when smaller farms do not convert or opt out, and it should be considered how organic farming can be an interesting option for farmers independent of farm size.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Burot tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med rotstokk.Den voksne planten er 0,5 " 2,0 m høy, med tykk, treaktig rotstokk. Stengelen er opprett, grov, ofte rødbrun. Bladene er finnete med spisse småblad. Basale blad er kortstilkete, stengelblad sittende og stengelomfattende. Oversiden er mørkegrønn, undersiden kvitfiltrert. Blomsterkorgene sitter i mange aksliknende klaser fra bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer mest ved frø (opptil 700 000 pr. plante), men også ved at nedre del av stenglene slår røtter, og ved mekanisk oppdeling av rotsystemet. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter, langs gjerder og hekker, på tomtearealer og avfallsplasser. Liker varm jord, rik på kalk og næring. Opptrer som ugras i åker, eng og beiter. Pollenet er sterkt allergifremkallende. Burot kan motarbeides ved avhogging før blomstring, og oppstikking av rotstokken. Fenoksypropionsyrer har bra virkning, mens MCPA og sulfonylureapreparater er svake.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
De regionale skogovervåkingsflater har inngått i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på de regionale flatene har pågått fra 1988 til 2007 med skogbrukssjefene i kommunene som observatører. Året 2007 var den siste feltsesongen etter 20 år med kronetilstandsregistreringer på disse flatene. I 2007 ble det utført registreringer på 499 flater med 26 582 trær, og av disse har nå 12 453 trær på 298 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 20 år lange overvåkingsperioden. Flatene ble subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstrem flatetype i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. .....
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Målsetningen med prosjektet har vært (1) å undersøke om det er viktige forandringer fra forrige rødliste i betydningen av livsmiljøer som inngår i skogbrukets miljøregistreringer, og (2) å peke på eventuelle nye livsmiljøer som bør registreres. Arbeidet har tatt utgangspunkt i artsinformasjons-arkene i Artsdatabankens rødlistebase, som omfatter alle opplysninger om habitat- og substrat-tilknytning for de enkelte rødlistearter gitt av artsekspertene under rødlistearbeidet i 2006. Data for i alt 1767 skoglevende arter på rødliste 2006 er sammenlignet med data for et utvalg av 1421 arter på rødliste 1998, der de viktigste organismegruppene med små arealkrav inngår. Fordelinger av arter på rødliste 2006 er vist for to utvalg; ett som omfatter alle artene og ett som omfatter truete rødlistearter kategorisert etter A-, B-, og C-kriteriet. Artsinformasjonen gitt av ekspertene er benyttet i fordelingene uten korreksjoner eller tilføyelser der det mangler data. Artenes tilhørighet til definerte livsmiljøer i MiS er imidlertid forfatterens tolkninger, og forsøkt gjort på samme måte som i kategoriseringen av artene på 1998-rødlisten med hensyn til livsmiljøer. Resultatene viser en betydelig økning av barskogsarter på rødliste 2006. Dette skyldes i stor grad en økning i arter knyttet til stående barved. Det er kun mindre forandringer i den relative betydningen av andre livsmiljøelementer mellom rødliste 1998 og 2006. Samlet utgjør definerte MiS-livsmiljøer habitat for minimum 76,5% av skoglevende arter på rødlisten av 2006. Sandfuruskog og fuktig kystfuruskog utgjør to nye potensielle kartleggingsenheter med konsentrasjon av rødlistearter hovedsakelig knyttet til henholdsvis skogbunn og levende trær. Sandfuruskog tilrås kartlagt gjennom MiS, mens det foreslås utført en feltundersøkelse for å øke kunnskapen om kystfuruskog og teste ut de beste indikatorene på forekomst av rødlistearter i denne skogtypen. Hagemarksskog og kantsoner mellom skog og åpen kulturmark eller strandsone er rikest på rødlistearter blant arealtypene som inngår i Levende Skog-standarder eller andre generelle miljøtiltak i skogbruket. Urterike krattsamfunn som rose- og slåpetornkratt i sommervarme strøk i MiS-region 2a er livsmiljøer for mange sjeldne sydlige rødlistearter. Disse kan defineres som egen kantsonetype for å øke fokus på disse arealtypene ved avvirkning. 95,9 prosent av rødlisteartene som er avkrysset for parameteren ”Skogtilstand” er bare angitt i ”naturpreget/plukkhogd” skog. Åpen skog er viktig for et stort antall rødlistearter, særlig insekter, og for disse artene vil fortetting kunne utgjøre en trussel mot populasjonene. [...]