Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

To forskjellige strategier for fôring av ammekyr i inneperioden ble utprøvd ved Bioforsk Nord Tjøtta sitt storfefjøs gjennom to forsøksperioder, fra november 2006 til november 2008. Restriktiv gruppe ble fôret til å redusere kroppsholdet med 1 -1,5 holdpoeng (utnyttelse av kroppsreservene), mens normgruppen ble fôret til vedlikehold for ammekyr på ca 550 kg levendevekt. Kroppshold på kyrne ved innsett lå i overkant av 4, hvor tilrådningene er 3,0-3,5. Det opplevdes som vanskelig å fôre kyrne strengt restriktivt, da de viste atferdsendring som rastløshet og brøling når de ikke hadde nok fôrtilgang. Fôringsregimet måtte derfor justeres noe gjennom perioden av hensyn til bl.a. dyrevelferd. Holdet på kyrne ble ikke redusert i den grad som forventet i noen av forsøksperiodene. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell på kalvenes fødselsvekt, utslippsvekt, høstvekt og tilvekst inne og på beite mellom gruppene. Tilvekst hos kalvene i inneperioden var tilfredsstillende begge år og det opptrådte ingen sjukdom som følge av forsøket noen av årene. Fôringsforsøket viste at strategien med å fôre restriktivt for å spare vinterfôr og utnytte kroppsreservene til et visst nivå kan gi tilfredsstillende produksjonsresultater i form av fruktbarhet, kalvetilvekst og kalvehelse. Det må i et slikt fôringsopplegg tas hensyn til dyrevelferden, ved at kyrne får tilfredsstilt sitt behov for vomaktivitet og tidsfordriv gjennom hele døgnet. Dette kan løses ved å gi lavenergifôr i større mengder (for eksempel ubehandlet halm eller seint høstet gras), slik at rasjonen strekkes mer utover dagen.

Sammendrag

Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og ?kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell.

Sammendrag

Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og ?kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell.

Sammendrag

Fra 1. januar 2008 er ingen effektive skadedyrmidler godkjent for bruk mot kålfluer i Norge. Det har siden 2004 vært en stor innsats ved Bioforsk i samarbeid med Landbrukets forsøksringer og med næringen til å finne frem til metoder og midler som vil beskytte korsblomstrede vekster mot kålfluer. Det er spesielt to prosjekter som har støttet mye av dette arbeid, ett brukerstyrt fra kålrotdyrkerne og ett fra Forskningsfondet. Resultatene viser at både nye midler og andre bekjempelsesmetoder kan gi tilfredsstillende beskyttelse. Men det er mye arbeid som gjenstår før all den nye viten kan tas i bruk.