Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2001

Forfattere

Kim Johansen Børge Holen Joralf Paulsen Gesche Torp Varran

Sammendrag

I år 2000 ble det undersøkt for plantevernmiddelrester i 2969 prøver, derav var 101 prøver av matkorn. Totalt 164 ulike vareslag ble analyser for inntil 168 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 64 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2,5 % av prøvene, hvorav 1,2 % var i norske prøver og 3,5 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for norske forbrukere.

Forfattere

Venche Talgø Christer Magnusson Arne Stensvand Terje Pundsnes

Sammendrag

Det har dei siste åra vore auka satsing på produksjon av klyppegrønt og juletre her til lands. Etter kvart har det dukka opp ein del problem med sjukdomar og skadedyr. Lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana), krussypress (C. pisifera "Squarrosa") og kristtorn (Ilex aquifolium) er store klyppegrøntkulturar. Desse klyppegrøntkulturane og juletre er utsette for sjukdom. Dette er bakgrunnen for at kartleggingsprosjektet vart sett i gang. Kartlegginga tok til i april i 2000. Nokre prøvar vart òg tekne ut ved ei synfaring i klyppegrøntfelt i Nord Rogaland og Sunnhordland i november 1999. Totalt vart 19 klyppegrøntfelt vitja. Det vart tatt ut både plante- og jordprøvar. I tillegg til planteprøvane som vart tatt ut ved synfaringane, vart det også sendt inn mange prøvar. I alt vart 189 planteprøvar undersøkte for sopp og andre skadegjerarar, medan 14 jordprøvar vart undersøkte for nematodar. På lawsonsypress var det to dominerande skadebilete. Det eine var at baret vert blast og seinare brunt. På slike prøvar vart det funne Phytophthora spp. Desse algesoppane førte ofte til at plantene gjekk heilt ut på grunn av at rotsystemet var øydelagt. Skadeomfanget vart mellom anna i eit felt i Rogaland vurdert til 51 % daude eller skadde planter. Det andre skadebiletet på lawsonsypress var klorose og seinare nekrose i fjorårsveksten. Her viste analysar av bar magnesiummangel. Ved sterk mangel vart også årsveksten ramma. På krussypress fann ein òg ofte bar som vart gråleg og seinare brunt. I dette materialet vart det mellom anna funne einerkvistdød (Phomopsis juniperovora). Frå mellom anna USA, er det kjent at denne soppen kan føra til at planter vert sterkt skada og til og med daudar. I felt som har vore med i dette kartleggingsprosjektet, har ein sett at 100 % av krussypressplantene er meir eller mindre skadde av einerkvistdød. Det vart funne mange ulike soppar på prøvane. Dei aller fleste av desse vert ikkje rekna som patogene, men nokre av dei kan gjera skade dersom vekstane er svekte av frost, nematodar eller anna. I jordprøvane frå klyppegrøntfelta vart det funne til dels høg tettleik av nematodar. Dei fleste slektene som vart funne vert rekna som skadelege for planter, enten direkte eller i interaksjon med til dømes sopp og bakteriar.

Forfattere

Randi Seljåsen Halldor Hoftun Gunnar, B. Bengtsson

Sammendrag

Gulrøtter ble analysert for smak og lukt, og for innhold av terpener, 6-methoxymellein og sukker gjennom tre ukers laring ved 15°C in etylenholdig atmosfære (1µl /  l). Behandlingen medførte økning i 6-methoxymellin og omdanning av større mengder sukrose til fruktose sammenlignet med kontrollgulrøtter som var lagret i luft. Utfra analyser av profesjonelt smakspanel var dette  i samsvar med høyere sensorisk poengsum for bittersmak og terpensmak og lavere poeng for søtsmak. Prinsipal komponent analyse viste en sterkere uttrykt bittersmak, jordsmak, grønnsmak, terpensmak og ettersmak i de etylenbehandlede gulrøttene. Det ble funnet en korrelasjon mellom søtsmak og innhold av sukrose (r = 0.91, p < 0.005) og melom flere terpener (y-terpinen, limonen and karyofyllen) og terpen aroma, grønnsmak, ettersmak og bittersmak (r ³ 0.72, p < 0.05). For gulrøtter lagret i ren luft så det ut til at disse dårlige smakene ble maskert av et høyere sukroseinnhold.

Forfattere

Gustav Fystro Sigmund Fjelltun

Sammendrag

Rapporteringsperioden 2000/2001 var noe varmere (2,4°C) og klart fuktigere (752 mm) enn normalt (1,6°C og 575 mm). Særlig påvirket rekordnedbør i oktober og november måleresultatene. Rapporteringsperioden er også spesiell fordi den i liten grad er påvirket av snøsmeltingsperiodene (kom før og etter). Nær 75 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,3, 1,8 og 7,9 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,5, 1,8 og 8,6 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var 325 mm mot gjennomsnittet på 275 mm i perioden 1993 til 2000. I perioden oktober til og med desember ble det målt 205 mm avrenning, klart mer enn tidligere år. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,2 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. I perioden oktober til og med desember ble det målt et avrenningstap på nær 1,5 kg nitrogen per dekar. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 31 g siste år mot gjennomsnittet på 43 g for perioden 1993 til 2000. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 5,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,8 kg for perioden 1993 til 2000.

Forfattere

Birger Volden

Sammendrag

Forsøk med ulike trafikkregimer i grasmark (ingen trafikk, lett og middels tung traktor med to mekaniseringslinjer; fôrhøster og totrinns høsting) og tre gjødslingsnivåer (12, 18, 24 kg N/daa) ble utført på tre felter på sandjord og to felter på myrjord i Bodø. Det ble større avlingsreduksjon etter kjøring på myrjord enn på sandjord, og stigende tap ved økende vekt av traktor og utstyr på myrjord. Fordi det meste av kjøringen på arealene foregikk ved høsting, ble det moderate avlings-tap ved første slått, som utgjorde ca. to tredjedeler av årsavlingen. Derved ble den samla avlingsreduksjonen knapt 20% i værste tilfelle, selv om avlingen i andreslåtten da var redusert med 50% etter kjøring. Forsøkene viste dessuten samspill mellom mekanisering og gjødslingsnivå på myrjord, slik at det ved bruk av lett utstyr var grunnlag for å redusere gjødselmengdene.

Forfattere

Mauritz Åssveen Hans Lindsveen Frank Enger J Kvamme

Sammendrag

Sammendrag for sortsforsøkene i bygg og havre for 2000, og sammendrag over år for Sør-Vestlandet

Forfattere

Lasse Weiseth Mauritz Åssveen Håkon Linnerud

Sammendrag

Sammendrag for forsøkene i 2000 og sammendrag over år for sortsforsøk i rughvete på Østlandet.

Forfattere

Mauritz Åssveen Lasse Weiseth Håkon Linnerud

Sammendrag

Sammendrag for forsøkene i 2000 og sammendrag over år for sortsforsøk i høstrug på Østlandet

Forfattere

Trygve S. Aamlid Arne Hermansen Åsmund Bjarte Erøy

Sammendrag

Resultatene fra de to første åra i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) viste at dårlig spireevne på grunn av angrep av sopper som fører til erteflekk og ertefotsjuke (Ascochyta spp.) er det største hinder for å få til frøavl av "Aslaug" brytsukkerert på friland. Av denne grunn prøvde en i 2000 å finne fram til fungicider for å kontrollere Ascochyta i felt. Innledende in-vitro forsøk ved Planteforsk Plantevernet viste at fludoxinil + cyprodinil (Switch) og pyrimetanil (Scala) var de mest effektive fungicidene, men at også iprodion (Rovral 75 WG), prokloraz (Sportak 45 HF) og tebuconazol (Folicur 25 WG) hadde brukbar virkning mot Aschochyta spp.På dette grunnlag ble de tre handelspreparatene Rovral 75 WG, Switch og Sportak 45 HF valgt ut til feltforsøk på Landvik. Feltet ble anlagt 3.mai 2000, og soppsprøytinga ble utført med 10 dagers mellomrom i perioden 22.juni - 18.august, totalt sju ganger. Sammenlikna med usprøyta kontroll førte regelmessig sprøyting med Rovral, Switch og Sportak til en ikke-signifikant auke i frøavlinga av erter på henholdsvis 18, 14 og 8%. Til tross for en relativt kjølig og fuktig vekstsesong var det lite synlig angrep av Ascochyta i feltet, og spireevnen til ertene var like høy på usprøyta kontrollruter (89%) som på ruter med soppsprøyting (84-90%). En sjukdomsanalyse (felles for alle sprøyteledd) viste at smitte av Ascochyta var til stede på 21% av frøa, men soppen altså ikke fått utvikle seg i skadelig omfang. Parallelt med feltforsøket på friland ble det også gjennomført prebasisavl av erter i plasthus på Landvik. På et effektivt areal på 65 m2 (54 m enkeltrad) ble det her oppnådd ei frøavling på 12 kg, og spireevnen var 97%. Etter tre års arbeid med prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" må vi dessverre konstatere at lønnsomheten er for dårlig, og risikoen for stor, til at frøavl av "Aslaug" kan anbefales på friland i Aust-Agder. Forsøka har vist at spireevnen kan bedres ved å velge riktig høsteteknikk, og særlig ved å kutte erteplantene ved rota allerede ved 60-70% vanninnhold i frøa. Nedbørsforholda i august synes likevel å være for ustabile til at frilandsproduksjon kan anbefales. Det meste realistiske alternativet synes nå å at prebasisfrøavlen fortsetter i plasthus på Landvik, mens frøavlen av sertifisert frø (bruksfrø) flyttes til varmere himmelstrøk med mindre nedbør i vekstssesongen

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Artikkelen advarer mot at for store såmengder eller for kraftig gjødsling til vårhvete eller vårbygg som dekkvekst kan føre til sein blomstring, usikker frøhøsting og dårlig spireevne ved frøavl av rødkløver. Det gis også eksempler på at spireevnen av rødkløver kan bedres ved å skille ut de minste frøene på skakebordet