Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Øystein Dale K.B. Hagen J. StammSammendrag
Arbeidet er gjennomført som et forprosjekt for å kartlegge rammebetingelser, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø blant skogsmaskinentreprenører. Undersøkelsen er gjennomført i tre trinn. Trinn 1: I intervjuer med administrative ledere i skogeierforeninger og skogbedrifter (skogsjefer og driftssjefer) ble aktuelle emner innenfor prosjektets ramme analysert og diskutert. Trinn 2: I intervjuer med operative ledere i skogeierforeninger og private skogbedrifter ble det lagt vekt på å undersøke kunnskaper angående kvalitetssikring og internkontroll i forbindelse med entreprenørdrifter. I tillegg ble det kartlagt hvordan de organiserte/formidlet arbeidsoppgavene til entreprenørene. Trinn 3: Det ble gjennomført en spørreskjemaundersøkelse som omfattet 565 skogsmaskinentreprenører. Det ble oppnådd en svarprosent på 50. Datagrunnlaget som er organisert i en database omfatter 283 skogsmaskinentreprenørfirma, som disponerer 428 skogsmaskiner. Analysen av samarbeidsformene mellom entreprenører og skogeiere viste at avtalene ofte er uklare og mangelfulle. De bærer preg av å være lite forpliktende og har derfor begrenset verdi m.h.t. å sikre skogeierne et stabilt driftsapparat og entreprenørene langsiktige oppdrag. Avtalene bærer preg av at de er kommet i stand hovedsakelig for å få finansiert nyinvesteringer. Kun et mindretall av avtalene opererte med kriterier for kvaliteten av arbeidet, til tross for at de generelt forutsatte kvalitetsarbeid til konkurransedyktige priser. Avtalene er generelt mer forpliktende for entreprenørene enn for oppdragsgiverne.Undersøkelsen viste at yrkesgruppen er utsatt for store arbeidsbelastninger i form av lange dager og krevende arbeid. Omlag 50 % av førerne hadde hatt plager fra nakken, skuldrene og/eller korsryggen siste år. De aller fleste mente at plagene hadde sammenheng med arbeidet. I gjennomsnitt håndterte hvert årsverk i materialet ca. 10 000 kbm. Yrkesgruppen har gjennomgående liten utdanning i skogbruk og økonomi. Den økonomiske situasjonen er svært anstrengt for bransjen på grunn av liten egenkapital (18 % i middel) og redusert oppdragsmengde. Lav egenkapital og en slitt maskinpark vil sannsynligvis representere et problem for skogbruket med hensyn til kvalitet og sikkerhet i virkesforsyningen for fremtiden. I en situasjon med virkesoverskudd kan dette fort komme i bakgrunnen. I miljøsammenheng er det også betenkelig at det i de 2-3 siste årene ikke er gjort nyinvesteringer av betydning, noe som medfører at tunge og lite miljøvennlige maskiner preger skogbruket.Undersøkelsen viser at skogbruket mangler underlag for kalkulering av arbeidsforbruk for moderne avvirkningsmetoder. Dette er et problem både for skogeiere og entreprenører, da driftsprisene blir for lite differensierte og ikke gjenspeiler kostnadene for de enkelte drifter.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med overvåking av skogskader ble kontroll i 1991 utført på 43 av de fylkesvise lokale overvåkingsflatene, fordelt på 11 flatesett (11 observatører), for å undersøke sikkerheten av kronetetthets- og kronefargeregistreringene. Kontrolløren fra Overvåkingsprogram for skogskader, NISK, og de lokale observatørene vurderte i gjennomsnitt kronetetthet og kronefarge temmelig likt, men det var tydelige systematiske forskjeller. Noen av observatørene hadde gjennomgående vurdert kronetetthet eller kronefarge til å være høyere, andre lavere, enn kontrolløren. Noe av forskjellene i kronefargevurdering antas å henge sammen med symptomet \"tørkegulning\", som gir ulike fargenyanser av gult og brunt. Nytt i denne kontrollen er at noen flater er kontrollert to år på rad. Det var små forskjeller mellom observatørene og kontrolløren når det gjaldt endringene i kronetetthet og kronefarge fra 1990 til 1991. De systematiske forskjellene mellom observatørene ser ut til å være relativt stabile fra år til år, slik at endringene i kronetetthet og kronefarge blir godt estimert. Vitalitetsregistreringene på de fylkesvise lokale flatene synes å være tilfredsstillende for å fange opp regionale endringer i skogens sunnhetstilstand over tid, men et visst forbehold må tas når det gjelder langsiktige og svake endringer. Kontrollen understøtter den økning i antall gule trær som ble registrert på granflatene på Sør- og Østlandet fra 1990 til 1991.
Forfattere
Harald Kvaalen Arild ErnstsenSammendrag
It is known that reducing the partial pressure of O2 influences the induction of somatic embryogenesis. We tested the hypothesis that O2 causes changes in the endogenous levels of exogenously supplied benzyladenine (BA) or 2,4-dichlorophenoxyacetic acid (2,4-D).Embryogenic tissue of Picea abies was incubated under reduced (2.5, 5 kPa) and ambient (21 kPa) levels of O2 for 1, 3, 7 and 11 days and the endogenous concentrations of BA and 2,4-D were measured. For all treatments the concentration of BA in the tissue increased until the third day. At day 3, the ratio of BA in the tissue relative to the initial concentration in the medium, was 3.9, 2.8 and 1.9 for tissue incubated under 2.5, 5 and 21 kPa O2, respectively. The BA concentration then declined gradually. Uptake of 2,4-D was inhibited at low O2 levels.However, 2,4-D gradually accumulated in tissue grown under hypoxia, so that high levels were reached by day 11. These shifts in the BA and 2,4-D levels also caused a transient increase in the BA to 2,4-D ratio in tissue incubated under hypoxia. Although relevant for the previously reported effects of oxygen on induction of embryogenic tissue, it is unlikely that oxygen-induced alterations in BA and 2,4-D levels alone suffice to explain these findings.
Forfattere
Tore FrognerSammendrag
Jordvannets kjemiske sammensetning er i stor grad påvirket av nedbørkjemi og nedbørmengde. De kystnære forskningsflatene har et høyt innhold av sjøsalter i jordvannet f.eks. natrium og klorid. På innlandsflater vil kalsium og sulfat være det dominerende kation og anion i jordvannet. Forskningsflater med stor tilførsel av sur nedbør har høyere konsentrasjon av nitrat og sulfat i jordvannet og høyere konsentrasjon av aluminium enn flater med liten tilførsel av forurensninger. Konsentrasjonene av aluminium er likevel lave sammenlignet med de målte konsentrasjoner av aluminium som gir skadeeffekter på små granplanter i laboratoriet. 5-års tidsserier viste en signifikant reduksjon i viktige næringsstoffer som kalsium, magnesium og kalium i Birkenes og på Nordmoen. Endringene var størst i perioden 1986-1988 og mindre i tiden deretter. Den minkende konsentrasjonen av næringsstoffer i jordvannet på Nordmoen og Birkenes fra 1986 til 1991 skyldes trolig en reduksjon av næringsinnholdet i jorda.
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Forsøksområdet ligger omkring 1070 meter over havet i Vestre Gausdal, Oppland fylke og er på 8500 dekar. Arealene ligger over bjørkeskoggrensen. På behandlete deler dominerte dvergbjørk i busksjiktet, stedvis med innslag av einer og vier. Feltsjiktet var dominert av blåbær og smyle, med innslag av fjellkrekling og tyttebær. Bunnsjiktet besto av moser, vesentlig husmoser, og av forskjellige lavarter. Både reinlavarter og islandslav med lignende arter var representert. Tilsammen ble det brent 350 dekar, både i praktisk skala og i små ruter. Nedkapping av busksjikt, delvis med gjødsling, ble bare gjort på små ruter. Både nedkapping og brenning førte til en sterk reduksjon i utbredelsen av blåbærplanter. Stadige frostskader og konkurrerende vegetasjon (smyle) førte til at denne reduksjonen fortsatte gjennom flere år.Krekling tålte rydding, men overlevde ikke brenning. Mengden av insekter var sterkt redusert på brent mark etter 4 til 5 år sammenlignet med intakt vegetasjon i nærheten. Dette er de tre viktigste næringsemnene for rype i yngleperioden. Resultatene stemmer stort sett overens med tidligere undersøkelser. Det var ingen effekt på fordelingen av territorielle rypestegger av brenningen. Selvom materialet har et begrenset omfang, må det likevel kunne konkluderes med at ingen av de tiltak som er undersøkt var egnet til å forbedre rypebiotoper under de forholdene som er beskrevet.
Forfattere
Inge RyenSammendrag
Sommeren 1992 ble 77 stubber av nyhogd gran behandlet med stor barksopp og 77 stubber med urea. 68 stubber forble ubehandlet for kontroll. Hensikten var å finne ut om slik behandling hadde noen effekt i bekjempelsen av rotkjuke under norske forhold. Forsøket ble anlagt medio august i et rent granbestand som ble tynnet. I desember samme år ble det høstet inn skiver fra stubbene. Disse ble oppbevart fuktig ved romtemperatur i en uke, og deretter ble oppveksten av rotkjuke analysert under lupe. 6% av de stor barksopp-behandlede, 5% av de urea-behandlede og 68% av de ubehandlede stubbene fikk oppvekst av rotkjuke. Dette viser at tilførsel av både stor barksopp og urea er effektivt til å bekjempe angrep av luftbårne rotkjukesporer på ferske granstubber.
Forfattere
Per Olav Granheim Finn H. BrækkeSammendrag
Verkensmosen er en ombrogen myr ved Eidsvoll i Akershus som ble grøftet i 1954, kalket og gjødslet i 1955, og bredsådd med furu- og granfrø i 1956. Kalken som ble tilført i dosene 2, 4 og 6 tonn/ha, var av vanlig jordbrukskvalitet (CaO=50%, dvs. 35,7% Ca). I tillegg ble det på underruter tilført 600 kg fullgjødsel B/ha (11,5%N, 5,0%P, 17,5%K). Feltet egner seg godt til å belyse langtidseffekter av kalking og gjødsling på vegetasjonen. Dette var også utgangspunktet for de vegetasjonsanalyser som ble utført sommeren 1992. De ulike kalkdosene gav følgende signifikante utslag for arter og vegetasjonssjikt: Furumose hadde i gjennomsnitt 44% høyere dekning etter kalking. På grunn av at denne arten dominerte bunnsjiktet, hadde dette høyere dekning på kalkrutene, i gjennomsnitt 35% høyere. Tresjiktet hadde signifikant forskjellig tetthet mellom kontrollen og rutene som var tilført 4 tonn kalk/ha. NPK-gjødslingen gav følgende signifikante forskjeller for tre-, felt- og bunnsjikt: Tresjiktet samlet hadde 41% høyere dekning. Furu som var det dominerende treslaget i tresjiktet, hadde 35% høyere dekning. Feltsjiktet hadde 58% lavere dekning. Kvitlyng, røsslyng, krekling, tranebær og blokkebær hadde alle lavere dekning på ruter som var tilført NPK-gjødsel. Molte var den eneste arten i feltsjiktet som hadde økt dekning, mens i bunnsjiktet hadde torvnikkemose signifikant høyere dekning. Det ble registrert flest arter ved tilførsel av 6 tonn kalksteinsmel/ha kombinert med NPK-gjødsel på Verkensmosen.
Sammendrag
Root dieback of Picea abies (L) Karst., Norway spruce, seedlings is a serious problem in Scandinavian forest nurseries. We have chosen spruce seedlings infected with a pathogenic Pythium sp. isolate as an experimental system to study the interaction between the roots of a gymnosperm and a pathogen at the protein level. In this infection system, necroses on the hypocotyl and browning of the upper part of the roots appear within 2 days. Within 10 days the seedlings are completely wilted. Low pH soluble PR-proteins from infected and uninfected roots have been resolved on isoelectrofocusing (IEF) gels. Chitinases, chitosanases and β-1,3-glucanases have been detected enzymatically after IEF. Our results show that more than 30 different pathogenesis-related (PR) proteins accumulated in roots after pathogen infection. PR proteins of low and high isoelectric points appeared within 2 days after infection. In uninfected plants, only one acidic protein was detected. Eight different isoforms of chitinases accumulated after pathogen infection. Two acidic chitinases were constitutively expressed, and one of these strongly accumulated following pathogen infection. Three chitosanase activities were observed in infected plants, while no chitosanase activity was detected in uninfected plants. Also, no β-1,3-glucanase activity was observed in uninfected plants. One acidic β-1,3-glucanase was detected in infected roots after the second day of infection. A second acidic β-1,3-glucanase of relatively higher pI was detected on the fourth day. To our knowledge, this is the first report describing the response of gymnosperm roots to pathogen infection at the protein level. For the first time, we show that PR proteins accumulating after pathogen infection also include chitosanases. It can be concluded from our results that although gymnosperms are evolutionarily very distant from angiosperms, in terms of the production of PR proteins the response of gymnosperm roots resembles that observed in angiosperms.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag