Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Martin Lorenz Richard Fischer Georg Becher Volker Mues Oliver Granke Tatyana Braslavskaya Alexey Bobrinsky Natalia Lukina Nicholas Clarke Zora Lachmanová Claus SchimmingSammendrag
Of the 41 countries participating in ICP Forests, 27 countries reported national results of crown condition surveys in the year 2008 for 210 964 trees on 14 786 plots. The transnational result on the European-wide scale relied on 111 560 trees on 5 002 plots of the 16 x 16 km grid in 25 out of 35 participating countries. Mean defoliation of all sample trees of the transnational survey was 20.2%. Of the main species, Quercus robur and Q. petraea had by far the highest mean defoliation (24.9%), followed by Fagus sylvatica (19.4%), Picea abies (19.3%) and Pinus sylvestris (18.2%). These figures are not comparable to those of previous reports because of fluctuations in the plot sample, mainly due to changes in the participation of countries. Therefore, the long-term development of defoliation was calculated from the monitoring results of those countries which have been submitting data since 1990 every year without interruption. In the period of observation the species group Quercus ilex and Quercus rotundifolia shows the severest increase in defoliation, with 10.3% in 1990 and 21.2% in 2008. A similar increase in defoliation, namely from 11.1% to 20.4%, was experienced by Pinus pinaster. Defoliation of these Mediterranean species is largely attributed to several summer drought events. Defoliation of Fagus sylvatica increased from 17.9% to 19.7%. In contrast, Picea abies, Quercus robur and Quercus petraea and in particular Pinus sylvestris recuperated from peaks in defoliation in the mid 1990s. The spatial and temporal variation of bulk deposition and throughfall of sulphate, nitrate, ammonium, calcium, sodium and chlorine was analysed as a basis of ongoing and future studies. Between 174 and 302 intensive monitoring plots were involved in the study. Mean deposition of the years 2004 - 2006 shows spatial patterns reflecting partly regional emission situations. The temporal variation was calculated for the period 2001 - 2006. Sulphur throughfall decreased from 6.0 kg ha-1 yr-1 in 2001 to 4.5 kg ha-1 yr-1 in 2006. Bulk deposition of sulphur shows a similar decrease at a lower level, namely from 4.9 kg ha-1 yr-1 in 2001 to 3.6 kg ha-1 yr-1 in 2006 (corrected for sea salt input). Nitrogen deposition shows a less pronounced rate of decrease.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
I områder der vinterskader kan ha stor betydning for høstkveitens vekst og yteevne i den påfølgende vekstsesongen, vil modeller som gjør det mulig å estimere grad av overvintring og vekstpotensial om våren være et viktig tillegg til eksisterende plantevekstmodeller. Hovedformålet med studien har vært å generere kunnskap og funksjonelle sammenhenger som kan gjøre det mulig å utføre risikoanalyser for overvintring og vekst av høstkveite i nåværende og fremtidige dyrkingsområder og klima.To sorter av høstkveite ble dyrket i kasser satt ut i felt, og planter ble tatt inn regelmessig fra til sammen fire steder gjennom tre vintre. Plantenes frosttoleranse (LT50) og vekstpotensial ble testet, utviklingstrinnet til vekstpunktet ble undersøkt, og konsentrasjonen av vannløselige karbohydrater analysert. En modell, kalt FROSTOL, som simulerer daglig utvikling av frosttoleranse gjennom vinteren, ble utviklet. Modellen er basert på en kanadisk modell, og den ble kalibrert og optimert ved bruk av resultater fra testene av frosttoleranse, samt daglige målinger av jordtemperatur (2 cm) og snødybde fra tre av de fire stedene. Optimering av i alt fem koeffisienter, i fire av enkeltfunksjonene, ga et godt samsvar (R2 = 0.84) mellom registrert og simulert LT50. En kryssvalidering tydet på at koeffisientene var tilstrekkelig upåvirket av variasjon i vinterværet.En serie med finske sortsforsøk ble brukt for å evaluere modellens evne til å estimere grad av overvintring i felt gjennom vintre med ulike værforhold. Korrelasjonen mellom simulert, kumulativt stressnivå og prosent overlevende planter registrert i feltforsøkene var relativt svak (R2 = 0.34). FROSTOL beregner imidlertid kun skader forårsaket av lav temperatur, mens feltforsøkene uttrykker sortenes generelle evne til å tåle ulike former for påkjenning gjennom vinteren. Resultatene antydet at FROSTOL-simuleringene samsvarte rimelig godt med observasjoner fra felt i de tilfellene der lav temperatur var den dominerende påkjenningen.Flere forsøk har vist at det er nær sammenheng mellom induksjon av generativ utvikling og tidspunktet for når plantenes frosttoleranse begynner å avta. En fortsatt økende frosttoleranse etter fullført vernalisering ble observert under utviklingen av FROSTOL, og det antyder at den fenologiske modulen i modellen burde videreutvikles til også å omfatte daglengde som en drivvariabel, i tillegg til temperatur. Studiene av vekstpunkt hos planter som hadde vokst ved henholdsvis kort og lang dag etter inntak fra felt, bekreftet at vernalisering alene ikke var nok til å indusere plantene til generativ utvikling. Det var ingen synlig utvikling av vekstpunktet hos planter som ble dissekert ved inntaket fra felt, før våren kom. På et eller annet tidspunkt mottok plantene likevel signaler, og gjennomgikk fysiologiske endringer, som gjorde dem i stand til å gå over fra vegetativ til generativ fase også ved kort dag. Fordi kveiteplantenes vernaliserings- og daglengdekrav er av en kvantitativ karakter, som også påvirkes av plantenes alder, er det vanskelig å definere enkle kriterier for når plantene er indusert til generativ utvikling i tilstrekkelig grad til at frosttoleransen påvirkes. Tidspunktet for registrering av maksimal frosttoleranse tydet på at generativ induksjon under kortdagsforholdene i felt fant sted omtrent én måned etter fullført vernalisering.I løpet av herdingsperioden om høsten akkumulerer høstkveiteplantene reserver av fruktan og andre vannløselige karbohydrater (WSC) i bladslirer og kroner. Disse er avgjørende for plantenes mulighet til å overleve gjennom vinteren, når fotosyntesen er satt tilbake av lav temperatur og snødekke. Det var imidlertid ingen statistisk sikker sammenheng mellom konsentrasjon av WSC og plantenes tilvekstpotensial i denne studien. Resultatene tydet derimot på at kondisjonen til plantene ved vinterens slutt var sterkt påvirket av deres tilstand ved innvintring, og med varigheten av snødekket. Planter som hadde stått under et langvarig snødekke, hadde en lavere veksthastighet om våren enn de som var dekket av snø i en kortere periode. Varigheten av snødekket påvirket også hvor raskt konsentrasjonen av WSC sank i løpet av vinteren ved sin virkning på jordtemperatur og innstråling til plantene. Konsentrasjonen av WSC økte imidlertid raskt igjen etter snøsmelting, når en positiv karbonbalanse ble gjenopprettet.Vinterværets virkning på utviklingen av frosttoleranse og vekstpotensial har vært hovedemnet i dette arbeidet. De presenterte resultatene har gitt grunnlag for utvikling av en frosttoleranse-modell som ser ut til å kunne estimere grad av overvintring relativt godt under forhold der lav temperatur er hovedårsaken til utgang av planter. Studien har også vist at plantenes vekstpotensial om våren er sterkt påvirket av deres tilstand om høsten. For å utvikle modeller som kan predikere både vinteroverlevelse og vekstpotensial om våren, er det derfor nødvendig å studere nærmere sammenhengen mellom plantenes yteevne og vær- og dyrkingsforhold også om høsten.
Forfattere
Lise Gunn SkrettebergSammendrag
Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har de senere år omfattet uttak av ca. 1 500 prøver av et bredt spekter av ulike slag frisk frukt, grønnsaker, korn/ris og barnemat samt en del prosesserte næringsmidler. Prøveuttaket omfatter vareslag som er viktige i det daglige kostholdet, men også varer som konsumeres mer sporadisk.I 2008 ble det undersøkt 1502 prøver. Stikkprøver av frukt og grønnsaker utgjorde størstedelen av prøvemengden med 1121 prøver. De resterende prøvene var 98 av matkorn/ris, 102 økologiske prøver, 44 prøver av barnemat, 116 prøver som Norge bidro med til to nordiske kartleggingsprosjekter, syv enkelthenvendelser, fem prøver til analyse av guarkjernemel og ni prøver til rettet kontroll. I alt ble 90 ulike vareslag av frukt, grønnsaker, barnemat og korn/ris fra 58 forskjellige land analysert. Det totale søkespekteret i 2008 inneholdt 272 stoffer.Totalt i 2008 ble det påvist overskridelser i 44 prøver. Totalt var det overskridelser av 25 forskjellige stoffer. 14 av prøvene hadde overskridelser av mer enn ett stoff.Av de analyserte prøver av frisk frukt og grønnsaker var 50 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdier (MRL= Maximum Residue Level) ble overskredet i 0,7 % av prøvene. I 2008 ble det ikke påvist overskridelser i norskproduserte produkter. Det ble påvist rester av 94 ulike plantevernmidler. Av de ordinære stikkprøvene var 39 % norskprodusert, mens 61 % var importert, henholdsvis 50 % fra EU og 50 % fra tredjeland. Av 98 analyserte korn- og risprøver var 84 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. 14 % viste rester under/uten grenseverdi. Rester av insektmiddelet pirimifosmetyl ble oftest påvist. To prøver hadde funn over gjeldende grenseverdi (ingen overskridelse i norske produkter). For barnemat ble det i 2008 tatt prøver av 44 varepartier, 30 norskproduserte og 14 importerte. 37 forskjellige vareslag av barnemat ble analysert. Det ble ikke påvist funn av plantevernmidler i noe barnemat. Det ble tatt ut 102 prøver av varer som var merket økologisk dyrket, hvorav 30 var norskproduserte. Det ble påvist rester av skadedyrmidlet imazalil i én prøve med appelsiner fra Spania, og difenyl i en prøve med sitroner fra Italia. Begge påvisningene var under grenseverdi for konvensjonelt (ikke helsefare). Påvisningene ble fulgt opp av Debio pga brudd på regelverket for økologiske varer. De nordiske land har tidligere utført kartleggingsprosjekter over bestemte kontinenter. For 2008 ble Afrika valgt ut. Thailandsprosjektet oppstod som et resultat av oppfølging fra tidligere prosjekter. Thailandprosjektet utpekte seg spesielt når det gjelder overskridelser. Av totalt 61 prøver i Thailandprosjektet ble det funnet 26 prøver med overskridelser(43 %).Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre akutt helsefare eller ved gjentatte funn over grenseverdiene blir importører/grossister/produsenter pålagt krav om at samme type vare ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater fra rettet kontroll. I 2008 ble ni varepartier stoppet for rettet kontroll. Det ble påvist fem overskridelser fordelt på fire av prøvene som var til rettet kontroll, men resultatene ble vurdert til ikke å representere akutt helsefare. Når det er påvist overskridelser er det ikke lov å omsette varen. Partiene med overskridelser ble derfor ikke frigitt for omsetting. Når overskridelser blir vurdert å medføre akutt helsefare, blir funnene rapportert via RASFF, det europeiske meldesystemet for helsefarlig mat- og fôrvarer. I 2008 ble det rapportert ni prøver til RASFF, samtlige var tatt ut som del av Thailandprosjektet. To av stoffene som var tilstede i partier der funnet ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare er ikke godkjent innen EU/Norge, henholdsvis EPN og dikrotofos. I prosjektet var det også funn av stoffene metamidofos, triazofos, protiofos og metomyl som heller ikke er godkjent i EU lenger. Seks av de ni funnene som ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare var av stoffer som manglet norsk grenseverdi (funn uten grenseverdi). Mattilsynet ser alvorlig på at ni av prøvene i dette prosjektet ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare, og de aktuelle virksomhetene følges opp av Mattilsynets distriktskontorer. Virksomhetene er ansvarlige for at varene som omsettes er helsemessig trygge.Resultatene fra Thailand-prosjektet bidro sterkt til statistikken for prosentvis antall overskridelser av grenseverdi for importerte varer (fra tredjeland) og funn som ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare. Med unntak av et funn i mango, var funnene som ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare funnet i eksotiske varer som ikke er så vanlige i det norske kosthold. Importpartiene var ganske små selv om noen av varene var distribuert til utsalgssteder fra flere steder i landet. Resultatene for 2008 viser at frukt og grønnsaker som omsettes i Norge fortsatt har et lavt nivå av rester av plantevernmidler. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plantevernmidler i norskproduserte og importerte vegetabiler anses å representere svært liten helsefare.
Sammendrag
The study aims to estimate the effects on the sheep farm economy of reducing grazing levels necessitated due to possible overgrazing by sheep on two important mountainous range pastures in southwest Norway. The pasture range in Setesdal Vesthei is grazed by sheep from distant farms located at Jæren (south of Stavanger), while south-western Hardangervidda is grazed by sheep from local farms and distant farms located along the coast. Farmers utilizing the pasture areas combine sheep with dairy cows, off farm work or businesses, while the local farms combine it with orchards. A Linear Programming (LP) model for specialized sheep farms based on farm records has been developed to study effects of reaching various grazing capacity levels. Reducing the number of sheep in Setesdal Vesthei by 10 percent would lower farm income per breeding stock animal with € 15 to € 119 and with € 35 to € 211 for Hardangervidda. The decrease in annual income will range from € 15,00 to € 119,00 in total for the farms using Setesdal Vesthei. The economic effects depend much on meat production per ewe. Replacing unilateral sheep grazing with a mixed system involving suckling goats and heifers is discussed to deal with the problems of encroachment and increasing elevation of the alpine tree-line.
Sammendrag
Skar leir innerst i Maridalen ble kjøpt av Oslo kommune fra Staten (Forsvarsbygg) den 1. februar 2008. Et formål med kjøpet er utbygging av eiendommen til barnehage, utleie av eksisterende bygningsmasse til arbeidsplasser eller lag og foreninger, samt å åpne området for allmennheten ved etablering av markastue eller lignende.Det er høsten 2008 søkt om utslippstillatelse for både toalettavløp og gråvann til eksisterende, tette oppsamlingstanker for de bygninger som er tilknyttet tankene, samt at det er søkt om utslippstillatelse fra midlertidig barnehage i administrasjonsbygningen i leiren. For å se på de fremtidige mulighetene for å utnytte eksisterende bygningsmasse og potensialet i leiren, er det gjennomført grunnunder-søkelser for å vurdere muligheter for lokal etterpolering av renset gråvann. Rapporten gir en beskrivelse av lokale grunnforhold i leirområdet og anbefaling av avløpsløsning med forprosjektering av avløpsrenseanlegg.Ut fra resultater fra grunnundersøkelse på egnede lokaliteter i leirområdet, er det funnet muligheter for lokal etterpolering i stedlige løsmasser for maksimalt 47,5 m3 resnet gråvann per døgn. Dette utgjør maksimal kapasitet for lokal etterpolering av gråvann fra leirområdet. Toalettavløp vil i hele leir-området ledes til tette oppsamlingstanker for borttransport i henhold til Oslo kommunes retningslinjer for nedbørfeltet til drikkevannskildene. Det forventes høy tilbakeholdelse av både organisk materiale, fosfor og sykdomsfremkallende organismer for den skisserte avløpsløsningen.
Forfattere
Johanne E. Schjøth Angelo Visconti Leif SundheimSammendrag
Field experiments in the high rainfall zone (HRZ) and the medium rainfall zone (MRZ) in Zambia were designed to determine the natural occurrence of fumonisins (FB1-2) in Zambian maize hybrids, accumulation of FB1-2 resulting from artificial inoculation with Fusarium verticillioides and effects of climate and planting time on FB1-2 in maize. Combined FB1-2 concentrations varied from 0 to 13,050 ng/g, with an overall mean of 666 ng/g. Maize from the HRZ had low incidences of FB1-2-positive samples (mean 41%) which contained FB1-2 below 500 ng/g. In the MRZ, higher incidences (mean 97%) and concentrations (40% of samples > 1,000 ng/g) were recorded in two out of three years. There was no correlation between mean location FB1-2 concentrations in individual years and precipitation, number of rain days or monthly precipitation. Postponing the planting time with 10 or 20 days did not significantly affect FB1-2 concentration, but it reduced the yields in some years.
Sammendrag
Genetic parameters were estimated for wood density and spiral grain in two long-term field trials with families of Picea abies (L.) Karst., and for microfibril angle (MfA) and model-predicted wood stiffness (MOEest) at one of the sites. The trials were located at 600-720 m altitude in Norway and the progenies, which were a sample of 13 half-sib families from plus-trees in a breeding population, were 33 years old from seed when measured. Significant genetic variation (p0.05) was found for all wood quality traits. The narrow-sense heritability was estimated to be 0.50 for density (across two sites), 0.38 for MfA, 0.29 for MOEest and 0.37 for spiral grain (across two sites). No significant genotype by environment interactions were found for density or spiral grain (p0.05). Genetic relationships between ring width and wood quality traits were negative for density and MOEest, and positive for MfA. Site index and competition had major effects on wood density and predicted MOEest but not on MfA and spiral grain.
Forfattere
Xiaoren Chen Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
The oomycete Phytophthora cactorum causes crown rot disease in strawberry, resulting in big economic losses. To unravel the molecular mechanisms that are involved in the pathogenicity of P. cactorum on strawberry, two strategies were followed, SSH cDNA library and effector specific differential display. Two cDNA libraries were made, enriched for P. cactorum genes upregulated during infection of strawberry or genes expressed in in vitro germinating cyst (a developmental stage essential for infection). Subsets of the libraries were sequenced and some genes relevant to pathogenicity were found. Recent characterization of four oomycete AVR/effector genes revealed that they encode proteins with conserved RxLR-dEER motifs required for translocating these effectors into host cells. The presence of such a conserved "tag" has provided a tool for discovering the otherwise structurally diverse effector genes, and several hundred have been discovered in newly sequenced oomycete genomes. To select RxLR effector genes from P. cactorum differential display was performed on eight cDNA populations, including four developmental stages (mycelium, sporangium, zoospore and germinating cyst) as well as four time points during infection (0, 3, 5, 7 days post-inoculation), using the RxLR and EER motif degenerate primers. So far, 124 bands representing potentially infection-related genes were excised from the DD gels, cloned and sequenced.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Borch Tore Sveistrup Atle Hauge Heidi Grønstedt Jens Køhler Anne Falk Øgaard Gro Eggen Anne-Grete Buseth Blankenberg Gro Eggen Guro Hensel Tor Endre NytrøenSammendrag
Fra 60-tallet har det i Leiras nedbørfelt vært gjennomført et omfattende bakkeplaneringsarbeid for å muliggjøre maskinell landbruksdrift. Mange kilometer av de mindre tilførselsbekkene renner i lukkede systemer. Landskapet er nå preget av store åpne kornarealer med lange helningslengder på leirjord. Av 118228 daa jordbruksareal er hele 26% i erosjonsrisikoklasse 4, 37% i klasse 3, 30% i klasse 2 og 15% i klasse 1. Dette gir også store utfordringer for landbruket. Våren 2008 ble Leiras nedbørfelt befart for å finne lokaliteter hvor hydrotekniske anlegget har behov for oppgraderinger, samt å lokalisere steder for å iverksette nye tiltak. Følgende tiltak er vurdert; fangdam (41), grasdekt vannvei (99), ikke høstpløying/redusert jordarbeiding (58), kumdam (123), utbedring av hydrotekniske tiltak (233), vegetasjonssone (157). Alle de 365 lokalitetene med 711 tiltak er presentert på eget faktaark med bilder og ortofoto. Effektpotensialet ved gjennomføringen av tiltakene er grovt estimert til mellom 2 og 4 tonn redusert fosfor til vassdraget pr. år. Effekten kan potensielt være vesentlig større og er avhengig av driftsform på jordet og evt. tilfeller av kollaps av større hydrotekniske anlegg. Rapporten gir også en oversikt over løsninger på hydrotekniske problemstillinger .