Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Authors
Halvor SolheimAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
B. Slyngstad Arne Grønlund H. WekreAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Internasjonalt har vegetasjonssoner langs vann og vassdrag vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere overflateavrenning fra jordbruksarealer. Forsøk har imidlertid for det meste vært gjennomført over kort tid eller i land med andre klimatiske forhold. Det var derfor behov for å klarlegge renseeffekten til vegetasjonssoner i Norge. Det ble anlagt 3 avrenningsfelt i 1990-91 hvor effekten av vegetasjonssoner skulle undersøkes. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra disse forsøksfeltene og søker også å gi en status på dette fagfeltet i Norge. Målsettingen med prosjektet er 1) Undersøke langtidseffekter av vegetasjonssoner som rensetiltak 2) Klarlegge vegetasjonssoners evne til å holde tilbake og oppta næringsstoffer og sedimenter over tid med spesiell vekt på i hvilken grad sedimentasjon er en vedvarende prosess og 3) Finne optimal bredde på vegetasjonssonen. Resultatene viser at det ikke er noen synlig nedgang i renseeffekt over tid i vegetasjonssonen. Det er sannsynlig at avrenningsforhold gjeldende år påvirker renseeffekten sterkt. Dette gjelder både for næringssalter og partikler. Dette styrker hypotesen om at tidligere sedimentert materiale i vegetassjonssonen ikke vaskes ut ved en senere avrenningsepisode. Partikler er den parameter som har variert minst i renseeffekt over tid. Det anbefales 5-10 m brede vegetasjonssoner. Ved store avrenningsmengder ved forsenkninger i terrenget eller store hellingslengder, kan det være aktuelt å øke bredden til 15 m. Det er foreløpig ingen klar forskjell i renseeffekt mellom en vegetasjonssone bestående av trevegetasjon sammenlignet med grasvegetasjon. På bakgrunn av innledende forsøk om forskjellig vegetasjonstype, anbefales vegetasjonssoner bestående av tett undervegetasjon av gras med spredt planting av lysåpne løvtrær. Det var signifikant høyere renseeffekt i vegetasjonssone om sommeren med vegetasjon i sterk vekst kontra høsten med vissen vegetasjon. Renseeffekten for næringsstoffer i vegetasjonssonen avtok med økende avrenningsmengde tilført sonen. Det var ingen signifikant forskjell for partikler. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona med forskjellig hellingsgrad. Det er sannsynlig at tettheten i vegetasjonsdekke hadde større betydning enn forskjell i hellingsgrad. Det var større infiltrasjonsevne i vegetasjonssonen sammenlignet med åker i overkant av sonen. Større infiltrasjonsevne reduserer andelen overflatestrømning gjennom sona.
Authors
Arne GrønlundAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Roger RosethAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
B. BraskerudAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Jarle BerganAbstract
The main objective of the investigation was to study survival, height growth and injuries to planting stock material originating from different latitudes in Helgeland, Nord- and Sr-Trndelag when planted in Troms. In the years 1975 to 1978 nine test-fields of Norway spruce were laid out at different localities in Middle-Troms at about 69N (Table 1). According to Kielland-Lund (1981), the vegetation types represented in the investigation are: 13. ass.: Eu-Piceetum abietis a) Subass.: myrtilletosum b) Subass.: dryopteridetosum 14. ass.: Melico nutantis - Piceetum abietis b) Subass.: typicum c) Subass.: aconitetosumThe frost risk is classified from 1 to 3, with 3 as the locality most exposed to severe night frost. The seed was collected in twentytwo districts at different latitudes from the most northern autochthon grown Norway spruce districts at about 6620N in Rana to 6301N in Sr-Trndelag (Table 2). The cones were gathered from ten trees in three stands within each district. In addition, three stands in the lowland at about 5937N in southern Norway is represented at two plots (T.127 and T.131). Plants originated from commercial seed lots collected at larger areas within Rana (No. 23), have been planted at some plots. From Table 2 it will also be seen that a commercial provenance from northern Sweden (No. 24) together with an other provenance from high altitudes in South-East Norway (No. 25) are represented in the plant material. They have been compared with the plants from the other districts at plot T.127. Due to limited quantities of seed, especially from the southern districts, the number of districts and stands differ between plots. 22 districts and 66 stands are investigated at T.127 together with the commercial seed provenances. According to previous reports, the northern districts are the most interesting by afforestation in Troms (Bergan 1978, 1991, 1992). The results from each plot have been dealt with and discussed separately in the report. Except for a few tables, the results from each plot are presented in Figs. 1 to 62. The plots have been scrutinized or inspected in all the years from planting to the last scrutiny in the autumn 1992 or 1993. For each plot the height development and decrease in survival percentage are shown in figures for a selection of representative districts. The mean heights are either calculated on all living plants (Htot) or as a mean of the highest plants (H20) corresponding to 889 trees per hectare. Variance and regression analysis have been executed on the data of heights and survival by the last scrutiny in 1992 or 1993. In addition, analysis have been done on injuries to the plants caused by heavy frost, small rodents or hares. Lammas shoot on the plants has been observed in a few years at some of the plots. The differences in heights, survival and injuries between districts or stands have been best expressed by regression analysis showing the relation between heights, survival or injuries and the latitude of the seed collection sites. The main conclusions of the results are: At most of the plots there is a correlation between mean heights of the plants and the latitude of the stands and districts where the plant seed is collected. The plant height decreases from northern to southern districts. However, at localities with low frost risk, such as T.140, the differences in heights are not significant. Even at these localities, the results do not indicate that southern districts and stands are to be preferred to more northerly. No stands in the various districts have turned out to be significant different from the others. Between the most northern districts Rana, Bardal and Korgen, the differences in heights is very small. The northern commercial provenance (Rana P1-4145) does not deviate significantly from the plants of selected districts and stands at the same latitude. This is the case for the plants of the northern Swedish provenance, too. As regards plant survival, there is only at a couple of plots (T.131 and T.144) that the survival percentage decreases successively from the north to the south. However, at all the plots, the survival of plants from northern districts is equal to other districts with high survival percentage. The most southern lowland provenance (Hurum) has shown low survival percentage at the two plots where it is represented. In years with a high percentage of plants injured by frost, the results at several plots show that the frost damages increase from the north to the south. In years with less frost injuries to the plants, there are no significant differences between plants of districts from different latitudes. The frost injuries usually occur in late summer or early winter/spring. At some of the plots a correlation has been shown between lammas shoot frequency on the plants and the latitude of the origin of the plants. The lammas shoot frequency increases with southerly latitudes. As regards damages by small rodents and hares, a relationship between damages and the latitude of the origin of the seed has only been found at a few plots in a single year. In these cases the damages by small rodents increase from the north to the south, while browsing of top shoots by hares decreases to the south (Fig. 56).Significant differences between provenances and injuries by hares have not been shown in earlier investigations in this part of the country (Bergan 1991, 1992), or at the other plots in this report. A probable cause may be explained by heavy snow depth conditions combined with differences in the plant heights of the various districts when the browsing by hares is most intensive in the winter, and only the highest plants reach above the snow cover. The results presented in this report correspond well to the results of earlier reports dealing with the use of spruce provenances in North-Norway (Bergan 1978, 1991, 1992).
Authors
Frode Fjærtoft Aasmund BunkholtAbstract
Denne rapporten omhandler to skurforsøk med bjørk hvor det ble benyttet to ulike tømmersorteringsreglementer og to ulike trelastsorteringsreglementer. I det ene skurforsøket ble det skåret 59 stokker med samlet volum 16,3 m3 u.b., mens man ved det andre skurforsøket skar 443 stokker med samlet volum 101,7 m3 u.b. Tømmeret ble samlet inn tilfeldig innenfor de gitte rammene for tømmersorteringsreglementene. Sortimentsfordelingen bør derfor være representativ for hva man kan forvente ved en kommersiell utnyttelse av bjørk. Tømmerreglementet som ble benyttet ved skurforsøk II var bl.a. strengere med hensyn til krok enn tømmerreglementet benyttet ved skurforsøk I. For det strengeste reglementet viste Chi-kvadrat-testen signifikant forskjell i sorteringsutfallet av trelast mellom de ulike tømmersortimentene. Dette var ikke tilfellet ved bruk av det andre reglementsettet, som bl.a. omfatter tømmerreglementet som i dag benyttes ved eksport av finérbjørk til Finland. Trelasten ble ikke nedklasset på grunnlag av tørkeskader (vridning og sprekk), da slike skader sjelden kan relateres til tømmerkvaliteten, men i hovedsak skyldes tørketekniske forhold. Skurforsøkene viste imidlertid at det er viktig å foreta lengdesortering av trelasten før tørking. Møbel- og trevareindustrien krever en tørrhetsgrad ned mot 10%. Trolig vil det være mulig å utvikle reglementer for tømmersortering og trelastsortering som stemmer bedre overens med hverandre enn de reglementsettene som er benyttet under disse to skurforsøkene, men reglementene benyttet under skurforsøk II må sies å være et skritt i riktig retning av hvordan reglementene bør utformes.
Authors
Hans Fredrik Hoen Knut VeistenAbstract
The city of Oslo is surrounded by large forest areas, the socalled Oslomarka, which are intensively used for recreational purposes. During the autumn of 1992 and 1993 surveys were done among the users of Oslomarka to collect information about the reasons for visiting a particular area, the main purpose of the visit to the forest, the attitude on how the forest is influenced by the management practices, and the willingness to pay for increased restrictions on the management practices. A main hypothesis to be tested was if there were any differences in responses among users of private forests, which were judged more intensively managed for timber production, and users of municipal forests which have been managed with explicit multiple-use objectives during the last twenty years. Minor differences in responses among users of private forests and users of municipal forests were found. Only the attitude toward a statement saying that passability is not much affected by twigs and branches from forest operations could support a hypothesis that the users of private forests are more discontent (see Table 4). A smaller share of respondents in private forest agreed to this statement compared with the respondents in municipal forests, and a larger share disagreed. In both subsamples relatively more respondents agreed with positive statements about landscape attributes caused by forest management and disagreed with negative statements. Yet, 60% of the respondents gave at least one answer to the 7 or 9 statements indicating a negative view toward one aspect of the current management practices. The majority of the users gave reasons for visiting the forest which are not unique for forest areas, like calm and relaxation, be together with friends/family and exercise (see Table 2). Easiest access was the reason most of the users gave for visiting the specific area (see Table 3). This reason varied significantly with answers indicating a welfare reduction if the area where the interview took place was assumed to be reallocated from forestry and closed for recreational purposes (see Table 5). Yet, it was not given a clear definition of the size of the area connected to this question. Mean willingness to pay (WTP) for more cautious management practices in the Oslomarka, through an environmental tax on wood-products, was estimated to NOK 286 per household per year in 1992 (open-ended question) and NOK 235 in 1993 (conditional mean of a dichotomous choice). The only sosioeconomic variables varying significantly with WTP in both surveys were age (-), and expressing a negative view about the landscape in the area on at least 3 of 7/9 statements (). The regression analysis performed on the WTP-data indicated a stronger theoretical validity for responses in the 1992-sample than the 1993-sample, since WTP in 1992 varied significantly and positively with gross household income.
Abstract
Rapporten er en sammenstilling av de viktigste skader og sykdommer som ble registrert på skog i Norge i 1992 og 1993. Skogskadene er dokumentert ved beskrivelse av symptom, årsak og utbredelse. Skogskader som følge av spesielle værforhold har dominert skadebildet i 1992 og 1993. I vestlige kyststrøk førte storm og sjørokk til sterke skader i begge år. En nattefrost i juni 1992 gav sjeldent sterke skader på Østlandet, og tørken på Øst- og Sørlandet samme sommer førte også til ulike skader. Enkelte sopp- og insektangrep har ført til betydelige skader lokalt eller regionalt. Selv om materialets representativitet for skogskadesituasjonen i Norge er begrenset, har de beskrevne skadene høyst sannsynlig vært en del av årsakene til den negative trend som er registrert for kronetetthet og kronefarge i Overvåkingsprogram for skogskader.