Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Plant polyphenolics continue to be the focus of attention with regard to their putative impact on human health. An increasing and ageing human population means that the focus on nutrition and nutritional enhancement or optimization of our foodstuffs is paramount. Using raspberry as a model we have shown how modern metabolic profiling approaches can be used to identify the changes in the level of beneficial polyphenolics in fruit breeding segregating populations and how the level of these components are determined by genetic and/or environmental control. Interestingly the Vitamin C content appeared to be significantly influenced by environment (growth conditions) whilst the content of the polyphenols such as cyanidin, pelargonidin and quercetin glycosides appeared to much more tightly regulated suggesting a rigorous genetic control. Preliminary metabolic profiling showed that the fruit polyphenolic profiles divided into two gross groups segregating on the basis of relative levels of cyaniding-3-sophoroside and cyaniding-3-rutinoside, compounds implicated as conferring human health benefits.
Sammendrag
Colour has increased significantly in several Norwegian rivers and lakes over the past two - three decades (Haaland et al. 2007; de Wit et al. 2007). This has also been observed throughout Northern hemisphere (Forsberg and Petersen 1990; Freeman et al. 2001; Roulet and Moore 2006; Tranvik and Jansson 2002). The long term increase in colour has coincided with the decline in anthropogenic acid emissions which peaked in Europe around mid 1970s (Schöpp et al. 2003). During the earlier days of the acid rain history, Krug and Frink (1983) hypothesised that acid rain possibly could explain the previously reduced colour in lakes observed on the Northern hemisphere. The increase in colour and concentrations of organic carbon in lakes throughout the past decades have by several authors again been linked to the reduction of atmospheric acid emission, in the UK (Evans et al. 2006), in Norway (de Wit et al. 2007) and in northern Europe and northern America (Monteith et al. 2007).
Forfattere
Steffen Adler Håvard Steinshamn Søren Krogh-Jensen Stig Purup Jens Hansen-Møller Espen GovasmarkSammendrag
Bulk-tank milk was collected every second month (in 2007) from 32 farms in Middle Norway to examine the effect of grassland management and farming system on milk composition. Sixteen farms with organic farming system were paired with 16 farms with conventional farming system. In both farming systems, 9 farms had short-term rotational grassland and 7 farms had long-term grassland. Milk fatty acid (FA) composition and milk concentration of ?-tocopherol, ?-carotene, retinol, phytoestrogens and selenium were analyzed. Only small differences were found in milk composition from farms with different grassland management, except for the concentration of phytoestrogens and selenium that were highest on farms with short-term grassland. Milk FA composition, milk concentration of phytoestrogens and selenium were strongly affected by farming system. Milk from organic farming had higher concentration of phytoestrogens, selenium and higher proportion of C18:3n-3, short-chain FA, long-chain FA, saturated FA and lower proportion of C18:0, C18:1n-9, C18:2n-6 and lower n-6/n-3 FA ratio than milk from conventional farming.
Sammendrag
Siden begrepet økologisk landbruk ble lovbeskyttet gjennom EØS-avtalen i 1994 har antall økologiske gårder i Norge økt fra 561 til 2838 (november 2009). Et problem med begreper er at de ikke alltid gjenspeiler forestillingene våre. Si ordet «økologisk gård», og vi ser for oss frodige kløverenger, frittgående hønseflokker, kuer som vasser i hvit snø i januar og gulrøtter som vokser i kompostgjødslet, feit jord der meitemarken yngler og solsikkene blomstrer i grøftekanten. Det er imidlertid ingen krav om at hele gården skal legges om, så i praksis har en god del av disse gårdene en ganske begrenset økologisk produksjon. Hvert år siden 2002 har 150-200 bønder meldt seg ut av Debio, og dermed bidratt til inntrykket av at økologisk landbruk ikke er liv laga - i hvert fall ikke for bønder. Noen av gårdene som meldte seg ut, kom imidlertid aldri så langt som til å legge om noe som helst. Andre testet kanskje ut økodrift på litt av jorda, og fant ut at omlegging ikke var noe for dem. Andre igjen er ærlige på at de la om for å få kloa i ekstra tilskudd. Over tid kan en slik strategi koste mer enn den smaker. «Øko»-bonden vender tilbake til konvensjonell drift en erfaring rikere, men har bidratt til å gi økologien et dårlig rykte. Tilskuddsryttere er ikke noe man ønsker å bli identifisert med, og for eksempel ensidig økologisk korndyrking i Trøndelag har fått et dårlig ord på seg i denne sammenhengen. Selv med liten innsats og elendige avlinger kan økonomien bli bedre ved økologisk drift, på grunn av det ekstra arealtilskuddet. At noen slutter med økodrift er altså ikke nødvendigvis negativt for økologisk landbruk.
Sammendrag
Mite damage is often considered a spray induced problem. We monitored 12 Norwegian strawberry fields, 6 organic and 6 conventional fields, by sampling leaves two times per year for two years. Young folded leaflets were visually inspected for eggs and adults of strawberry mite (Phytonemus pallidus) and completely unfolded leaves were used for extraction of mobile stages of two-spotted spider mite (Tetranychys urticae). The spider mites were examined for infection of the mite-pathogenic fungus Neozygites floridana. Predatory mites (Phytoseiidae) were recorded on both leaf types, and the females mounted and identified. We also sampled leaves from selected plants in the boundary vegetation of most fields, to look for sources of T. urticae, phytoseiids and N. floridana, and soil from each field, to study the natural occurrence of entomopathogenic nematodes. We will present the results on abundance and diversity of the organisms investigated, and discuss similarities and differences between organic and conventional fields.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Vonne Lund Berit Hansen Cecilie MejdellSammendrag
God dyrevelferd er grunnleggende i økologisk produksjon, men er en utfordring på mange gårder. Det er viktig å ha fokus på god dyrevelferd i alle ledd i produksjonen. Kalvene er en viktig del av besetningen, og et godt kalvehold gir en god start for en god mjølke- eller kjøttproduksjon. Det er ikke gjennomført systematisk velferdsvurdering av økologiske kalver i Norge, men det er erfart i tidligere prosjekt at kalvehold er et sentralt problemområde både i konvensjonell og økologisk produksjon (Grøva et al. 2005; Henriksen et al. 2008). I tillegg er helsedataene som samles via helsekortene usikre på grunn av mangelfull føring (pers. medd. Kerstin Plym-Forshell, Helsetjenesten for storfe 2008). Regelverket for økologisk produksjon gir alene ingen garanti for god dyrevelferd. Faktisk dyrevelferd er avhengig av prioriteringer, holdninger og kunnskap hos røkter. Gjennom den norske delen av prosjektet Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning (ANIPLAN) vil Veterinærinstituttet og Bioforsk utvikle et velferdsregistreringssystem for kalv som kan brukes i veiledning og velferdsplanlegging i økologisk melkeproduksjon. Prosjektet er et CORE Organic-prosjekt og et samarbeid mellom 11 forskningsinstitusjoner i Danmark, Tyskland, Nederland, Østerrike, Sveits, Norge og Storbritannia.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I strandrør kan avpussing om høsten tære på lagerreservene og redusere frøavlingen året etter. Av den grunn bør strandrørfrøenga ikke avpusses om høsten. Når stubb og gjenvekst blir liggende urørt fra tresking vil likevel det døde plantematerialet skygge for framveksten av nye skudd om våren. Aktuelle tiltak for å fjerne stubb og daugras tidlig om våren kan da være vårbrenning eller mekanisk fjerning med fôrhøster. Snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av en beitepusser/halmsnitter kan også være aktuelt, men mye tilbakeført materiale gir skyggeeffekt og dermed ikke helt optimale forhold for ny skuddvekst. Avpussing og fjerning av daugraset når de nye grønne skudda var 15 cm høye førte i et forsøk i Vestfold til 15 % meravling sammenlikna med ruter som ikke ble avpussa. Brenning eller avpussing med halmsnitter / beitepusser gav også en mindre avlingsauke inntil plantehøyden var 20-30 cm, men seinere brenning / avpussing gav betydelig avlingsreduksjon.
Forfattere
Espen Tangen Aarnes Paul Eric Aspholm Erik Solheim Trine Setsaas Reidar Hindrum Eero Kaakinen Galina Evdokimova Per Angelstam Marine Elbakidze Jan-Petter Huberth Hansen Alexander Davydov Valery Efimov Sigmund Hågvar Natalia Polikarpova Morten Günther Olga Makarova Jaakko Erkinaro Tor Christian Sletner Bjørn Frantzen Dag HessenSammendrag
Barentswatch 2009, Biologisk mangfold i Barentsregionen er et populærfaglig magasin, som formidler kunnskap om biologisk mangfold og Countdown 2010. Magasinets intensjon er å tilgjengeliggjøre aktuell kunnskap på en lettforståelig og innbydende måte. Tidsskriftet utgis fast på norsk, engelsk og russisk, både i trykt og digital versjon. Barentswatch har som målsetning å presentere stoffet slik at flest mulig skal kunne være i stand til å forstå innholdet. Målgruppen er det brede lag av befolkningen.I tidsskriftet formidles det kunnskap om hva biologisk mangfold er, samt hva som truer dette mangfoldet og hvorfor dette er så viktig å ivareta. Det fokuseres på hvordan statusen er i nordområdene, året som målet om stans av tap av biologisk mangfold skal innfris.
Sammendrag
Bioforsk-konferansen 2009 arrangeres på Rica Park Hotell Sandefjord 4. og 5. februar 2009. Denne boka inneholder sammendrag av 113 av totalt 125 foredrag som blir holdt under konferansen, pluss 12 av 18 vitenskaplige plakater som presenteres. Inndelingen av boka følger programmet for konferansen, foredragene presenteres i den rekkefølgen de blir avholdt, innenfor sesjonene: Vann, Klima og Mat. Bioforsk-konferansen er et helt nytt møte, og avløser de tidligere Plantemøtene i Bioforsk. Hele Bioforsk deltar i konferansen. Du vil derfor finne enda mer variert innhold i denne boka enn det har vært i bøkene til Plantemøtene.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Utviklingshastigheten gjennom diapause (dvale) og etter diapause fram mot klekking er undersøkt for en tidlig og en seintklekkende populasjon (bestand) av stor kålflue. For den tidlige typen forløp utviklingen om vinteren gradvis og var avsluttet seint på våren. Den seine typen gikk inn i en ny fase om våren med en høyere terskeltemperatur (ca 7 °C), med utsatt klekking som resultat. Etter diapause hadde begge populasjonene en terskeltemperatur på omtrent 2 °C for utvikling fram til klekking.