Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1998
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Cereal cyst Nematodes Heterodera spp. are pests of cereal crops, and their occurrence is known for many years both in Europe and in Norway. This group of nematodes forms a complex of species referred to as the "Heterodera avenae-complex", this includes H.avenae Wollenweber (CCN), H. bifenestra Cooper, H. mani Matthews, H. iri Matthews, H. hordecalis Andersson, H. latipons Franklin and H. filipjevi Krall. The host status of cereal cultivars differs between and within different species of the H. avenae-complex, and several pathotypes occur in several species. The border lines for species and pathotypes of the Heterodera avenae-complex are diffuse. Several pathotypes of CCN are found in Europe, and two pathotypes Ha51 and Ha11 are reported from Norway, Symptoms of damage by cyst nematodes in cereals are usually shown as patches of pale and stunted plants. The effects on the aerial parts of plants are identical with symptoms of severe nitrogen and other mineral deficiencies. Plants attacked by the nematodes wilt readily in dry weather. This reflects the nematode damage to the root system. In our experience most modern commercial varieties of cereals are equally susceptible to CCN. The aim of the project is to study the occurrence and distribution of the species within H. avenae-complex, to clarify the pathotype spectrum and to investigate the possible occurrence of microbial antagonists in Norway. The project is expected to be completed in 2001.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Soil samples from a growth depression in potato (cv. Saturna) yielded large numbers of root lesion nematodes Pratylenchus penetrans. Growth was greatly reduced in the center of the patch, but improved gradually towards the margins. Transect-sampling showed plant growth to be negatively correlated with densities of P. penetrans. The nematode density in the central part of the patch was 900/250g of soil, compared to 49/250 g of soil in the margins, where plant growth seemed unaffected. Our data suggest a threshold for damage of 100-250 P. penetrans per 250 g of soil. P. penetrans was present in roots, underground stems, stolons and tubers. In tubers nematodes occurred in the outermost 0.5 mm of the tissue. Common scab (Streptomyces spp.) occurred frequently, and P. penetrans was also present in tubers with scab. The nematodes were found around and inside cross-fissure lesions considered typical of Streptomyces. Saturna has a relatively high degree of tolerance against common scab. The high frequency of scab, and close association of the nematodes with the symptoms could indicate an interaction. This study suggests that Norway may have a new problem in potato production. Our study confirms that P. penetrans survives storage of seed potatoes, from which new infestations develop. Hence, tubers do appear to be an important means for the spread of P. penetrans to new areas.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Artikkelen beskriv eit prosjekt for redusert bruk av kjemiske middel mot gråskimmel i jordbær som Planteforsk saman med Norges jordbærdyrkerlag og rettleiingstenesta vil ta initiativ til.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Registrering av tegeskade i kålvokstrar, og skade av åtselbille i kinakål i Lærdal i Sogn og Fjordane i åra 1993-1996
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. All datainnlesing og resultatberegning foretas ved Apelsvoll forskingssenter. Igangværende forsøksserie startet opp i 1995 med nyanlegg av plen og grasbakke. Greenfeltet ble ikke etablert før i 1996. Sortene som er med i prøvingen er derfor ennå ikke ferdig testet, så vi presenterer her kun 2. plen- og grasbakkeår og 1. plenår for green. Plenfeltene blir klippet ned til 3-4 cm og stelt som ordinær plen, og gjødslingen ligger på 12-18 kg N pr. daa i fullgjødsel delt på 2-4 gjødslinger. Grasbakkefeltet skal være et ekstensivt grasareal. Disse feltene blir kun slått en gang midtsommers og eventuelt pusset på høsten. Grasbakkefeltene blir i hovedsak bare gjødslet ved såing, og de andre åra bare når det er nødvendig for å få en viss utvikling på graset, (evt. 0-6 kg N pr. daa i fullgjødsel). Greenfeltet blir klippet ned til 0,5-1,0 cm (lav) og 1,5-2,0 cm (høy) når graset er 1,5 og 3,0 cm høyt. Videre gjennomføres det svak og sterk gjødsling på greenfeltet fordelt på 5-6 gjødslinger med fullgjødsel 18-3-15. I 1997 var gjødslingen totalt 21 kg N pr. daa for leddet med svak gjødsling og 31 kg N for leddet med sterk gjødsling. Greenfeltet blir også regelmessig vannet. Med i prøvingen var det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 60 stk..