Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Til dokument

Sammendrag

A comparative qualitative study of Norwegian and Newfoundland inshore fisheries revealed that compliance with the state’s fisheries regulations was governed by a set of moral distinctions which were strikingly similar in the two cases. Violations of government regulations were followed by informal sanctions only in commercial fisheries. Illegal food fishery was generally accepted. A fisherman could also break the law in commercial fisheries without being met with significant sanctions provided that it was generally perceived to be the only way to ensure a necessary outcome. The empirical findings are connected to the moral meanings of money and food, and it is suggested that the economies of natural resource harvesters include two different moral spheres. One of these spheres is linked to subsistence, small-scale operations and local exchange, and is perceived as morally safe. The other sphere is connected with money, large-scale operations, and exchange with strangers, and is seen as morally perilous.

2003

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra AVINOR har Jordforsk og Aquateam vurdert miljomessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn, Lakselv. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og losmasser samt tilforsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av miljorisiko er det tatt utgangspunkt i en '\vorst ease"-situasjon. Banak lufthavn, Lakselv, ligger innerst i Porsangerfjorden ved tettstedet Lakselv i Porsanger kommune. Flyplassen ligger på elveavsetninger av sand ved utlopet av og langs Lakselva. Rullebanen og grontområdene langs banene er anlagt på stedegen sandjord. Grontområdene er dekket med tett gras- og urtevegetasjon. For store deler av flyplassen ligger grunnvannet i snitt ca. 1,5 111 under overflaten. Grunnvannsnivået antas å styres av vannstanden i Lakselva, men vil også kunne påvirkes av springflo. Resipientene for avrenning fra flyplassen er forst lokalt grunnvann og deretter den innerste delen av Porsangerfjorden, dvs. Brennelvfjorden og Vesterbotn. Befaring og kartstudier tilsier at det er lite sannsynlig at Lakselva vil tilfores forurensning fra avisingskjemikalier. Lakselva er et nasjonalt laksevassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging gjennom vcmeplan 3. Middelforbruket av glykol (I 00 %) til flyavising ved Banak lufthavn er 1,4 tonn per år, mens antatt maksimalt framtidig forbruk er satt til 20 tonn. Omtrent 15 % av det totale glykolforbruket har vært type Il væske. Flyavising utfores på flyoppstillingsområdet. Det er ingen oppsamling av overskuddsvæske, og det er antatt at 80 % av tilfort mengde glykol infiltrerer på grontarcalene langs sidene av flyoppstillingsområdet. Dagens middelforbruk av glykol antas i hovedsak å brytes ned i umettet sone langs flyoppstillingsområdet og banekant. Ved et angitt maksimalforbruk med glykol på 20 tonn, tilsier grove beregninger at inntil 70 % av de oksygenforbrukende komponentene vil kunne trenge ned til grunnvannet i grontområdene rundt flyoppstilling. På grontområdene langs sidekantene av banen forventes tilfort glykol i hovedsak å bli nedbrutt for nedtrengning til grunnvannet. Fram til i dag har det ikke blitt brukt baneavisingsmidler ved Banak lufthavn, da nodvendig friksjon har blitt opprettholdt gjennom stroing med sand. Det er ingen planer om å endre denne praksisen. Likevel har vi antatt at maksimalt framtidig forbruk av baneavisingsmidler kan komme opp i 20 tonn formiat, acetat eller urea. Ut fra antatt nedbrytningskapasitct i grontområdene langs rullebanen, vil 20 tonn formiat kunne brytes ned, mens 20 tonn acetat vil gi et restutslipp til lokalt grunnvann. Bruk av urea vil bidra til en forventet okt nitrogenbelastning for de indre delene av Porsangerfjorden. I en total vurdering synes det å være små miljomessigc konflikter knyttet til bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn. Selv ved angitte maksimalforbruk på 20 tonn bancavisingsmidler eller 20 tonn glykol, forventes miljoeffektene å være begrensede.

Sammendrag

Den relativt lave veksten i norsk økonomi etter konjunkturtoppen i 1998, fortsatte i 2002. Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte med 1,0 % fra 2000 til 2001 og for Fast-lands-Norge med 1,2 %. Total sysselsetting økte med 0,3 % i 2002, men det ble likevel registrert en liten økning i arbeidsledigheten fra 3,6 % til 3,9 %. Både veksten i lønns-kostnadene og det gjennomsnittlige, kortsiktige rentenivået i Norge er fortsatt høy-ere enn hos gjennomsnittet av våre handelspartnere. For 2003 anslår Teknisk be-regningsutvalg/Statistisk sentralbyrå at konsumprisene i Norge vil øke med 3 % i gjennomsnitt...

Sammendrag

Feltforsøk med plommesortane Edda, Opal og Mallard poda på grunnstamma St. Julien A gjennomført over 9 år med fire ulike kruneformer (akse-forma, fri spindel, hekk og Y-forma) og tre ulike planteavstandar (125-500 tre pr. da). Dei første avlingsåra auka avlinga med plantetettleiken. Akkumulert avling var høgast for dei hekk- og Y-forma trea. Det var små skilnader mellom i fruktkvalitet mellom dei ulike sortane, kruneformene og plantetettleikane.

Sammendrag

I eit tre-årig prosjekt vart det gjennomført ei teknisk vidareutvikling av sjølve konstruksjonen av dekkesystemet med vekt på forsterking av endetraversar og endestolpar. Teikningar er utarbeidde. Dessutan har det vorte arbeidd med biologisk utprøving med plastdekking som alternativ til sprøyting med soppmiddel mot rotning av søtkirsebæra. Plastdekket kan med fordel nyttast over lengre tid i sesongen enn i dag. Prosjektet var brukarstyrt

Sammendrag

Vekselbering i eple- årsaker og tiltak" er tittelen på eit nytt prosjekt som startar opp i 2003. Dette tre-årige prosjektet har som mål å etablera ein berekraftig produksjon med årlege, jamne avlingar av eple med høg fruktkvalitet. Ved hjelp av små- og storskalaforsøk med avlingsregulering av ulike eplesortar poda på ulike grunnstammer, skal kunnskapen implementerast til epledyrkarane.

Sammendrag

Presentasjonane på den internasjonale hagebruksforskingskongressen i Toronto viste at mange arbeider for å redusera bruken av kjemiske plantevernmiddel i fruktomsetninga. Dette har auka interessa for "naturlege" stoff sine verknader på kvalitetstap og svinn under omsetning. Mange har stor tiltru til at 1-MCP skal revolusjonera "postharvest" arbeidet. 1-MCP blokkerer for verknaden av etylen. Andre aktuelle stoff er planteoljer og "naturlege" ekstrakt. Ved sida av kjøling og lagring i tradisjonell kontrollert atmonsfære (CA) (lågt oksygen og auka CO2-nivå), vart det vist resultat frå lagring i 100% oksygen. Andre aktuelle metodar som aukar lagringsevna er t.d. dupping i calsiumoppløysingar eller varmt vatn.