Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
29.07.09 Markdag for 30 deltakere i Postrelmov i Tsjekkia. 29. Juni 2009. Temaet var jordliv og jordstruktur. Snakka om meitemark og hvorfor den er bra for jorda, ulike arter og markens biologi. Viste 5 ulike jordprofil fra biokorridor/eng (fin struktur) og utenfor åkeren (fin struktur) og sammenliknet dette med jord under bare hvete og hvete/ert (50/50) (tydelig plogsåle og mer pakket jord) og et profil med vassmetta jord fra hvete (plogsåle og anaerob, vassjuk jord. Dette var en del av presentasjon av Legum Intercropping porsjektet vi har sammen med Bioinstitut og Agritec. Bioinstitut og Agritec var arrangører. De viste feltene med blandkorn (hvete, ert og ulike kombinasjoner), snakket om skadedyr og nyttedyr. Borivoj snakket om jordprøver og gravde i jorda. 11-16 varte hele opplegget.rp 1676
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Carrots are grown commercially on relatively small fields (1-10 Ha) on a total of about 1400 Ha in Norway. Other umbelliferous crops are of minor economic importance. The carrot fly (Psila rosae) causes damage in all regions where carrots are grown, also in Northern Norway (70 ºN). One or two generations of the fly may develop. Most carrot growers in Norway apply crop rotation, crop covers or insecticide sprays based on monitoring by yellow sticky traps and treatment thresholds. In addition there is a day-degree forecasting system available. Recently, there has been a change from OP (diazinon) sprays aiming at larvae to pyretroid sprays against adult flies. Many growers report an improved carrot fly control the latest years. We recommend the use of at least five traps placed along the field edge where the flies are expected to arrive, about 5-10 m into the field. It is also recommended that traps are controlled 2-3 times per week until the first flies have been observed. The first spray is normally applied immediately after first fly catch, if the carrot plants have reached the two-leaf stage. Later spraying decisions are based on weekly fly counts and a treatment threshold of 4-5 flies per week.
Forfattere
Arnfinn Nes Muath Alsheikh Ragnhild Sween Magne GullordSammendrag
Scandinavian countries, including Norway, is in marginal areas for commercial strawberry production, but the culture is still an important hortucultral crop. There is an increasing demand for new and better cultivars for the regional conditions in the industry. The Norwegian strawberry breeding program has lasted more than 40 years and several cultivars have been released. In 2002 the National Norwegian strawberry breeding program was privatized to Graminor Breeding Ltd. The program has responsibility to supply the Norwegian market with new well-adapted and productive strawberry cultivars with high berry qualities, in order to add to the profitability of the growers. Graminor Breeding Ltd. is also representing foreign cultivars in Norway. Three new cultivars have been launched in 2007: "Gudleif", "Iris" and "Blink".
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Solveig Haukeland Suma Mwaitulo Anne Laudisoit May-Guri Saethre Amon Maerere Khuong NguyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Utvikling av skadeterskler basert på nyutviklet bildeanalyseprogram for presisjonssprøyting (flekksprøyting; sprøyting etter behov; stedsspesifikk sprøyting) mot frøugras i korn
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag om flåttbårne sykdommer på små og storfe. Aure, Vågos gamle skule / grendahus. Arr Aure sau og Geit / Aure Utmarkslag.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag i Torvik. Arr. Sau og geitavlslaget (?).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Nitrogen i kunstgjødsel har bidratt til stor avlingsøkning de siste 50 år. På den ene siden har økt produktivitet i jordbruket sørget for at en gjennomsnittsfamilie må bruke en langt mindre del av inntekten til innkjøp av mat. På den andre siden blir bruk nitrogen fra kunstgjødsel vurdert som kritisk med hensyn til avrenning og høy energibruk under fremstilling.