Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Den årlige kontaktkonferansen mellom skogbruket, skogforskningen og de offentlige skogmyndighetene ble arrangert 3.-5. mai i Ulsteinvik. Konferansen var primært rettet mot skogbruket i fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. De faglige problemstillingene, som under forberedelsene ble framført av de to fylkesskogsjefene, tok utgangspunkt i det behov som disse fylkene har. Forskerne fra Norsk institutt for skogforskning (NISK), Institutt for skogfag, NLH og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) ga sine bidrag i henhold til disse problemstillingene. Landbruksdepartementet var den formelle arrangør og finansieringskilde. Konferansen ble holdt på Ulsteinvik hotell hvor de fleste foredragene og diskusjonene foregikk. Men under en vellykket befaring med stopp i Ørsta kom de faglige tema nær og avstanden mellom forskningen og skogbruket ble med ett kortere. Et aktivt og spørrelystent publikum var hele tiden en utfordring for forskerne og bidro sterkt til at kontakten ble god. I denne publikasjonen utgis foredragene. Selv om ikke diskusjonene er gjengitt antar vi at både konferansedeltagerne og andre lesere får et inntrykk av hovedtemaene de to dagene.
Forfattere
Halvor TorgersenSammendrag
This article describes an investigation of fatigue resistance in different steel wire rope constructions used in Norwegian cable logging operations. Test results indicate the following: A clear difference in fatigue resistance between ropes (approximately 50% decreased endurance for the compacted rope of highest density). Differences in rope wear for varying angles of deflection. A correlation between the number of visible broken wires and remaining strength in the rope.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Siden 1996 har Norsk institutt for skogforskning (NISK) i Bergen sammen med Norsk Pyntegrønt og Norsk institutt for planteforsking (Planteforsk) deltatt i en nordisk nettverksgruppe for å teste og utvikle fjelledelgran (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.) til juletre- og klippegrøntproduksjon. Denne gruppen som består av forskere fra Danmark, Finland, Island og Norge har utarbeid et forsøksprogram `Abies lasiocarpa for Christmas tree production in the Nordic countries`. Dette programmet inneholdt seks prosjekter, blant annet prosjektet `Experiments on types og plants and time for planting`. Den norske innsatsen i programmet er finansiert av Samnordisk skogforskning, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, NISK og Planteforsk. Denne artikkelen er foreløpige resultater fra et av de norske forsøkene som ble plantet våren 1999.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Manuskriptet beskriver en metode og et eksempel for å beregne kostnader ved trelasttørking, presentert for Cost E15 Workshop
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra 11 proveniensforsøk med vanlig gran som Norsk institutt for skogforskning anla i perioden 1971 til 1983 på Vestlandet og i Vest-Agder. Forsøksmaterialet omfatter 16 provenienser fra Romania, anskaffet til forsøk gjennom nordisk samarbeid. En av proveniensene er i tillegg representert med et handelsfrøparti. Det rumenske granmaterialet er blitt sammenliknet med provenienser fra Harz, Schwarzwald, Bayerske høyslette, Bayerske alper og Bayerischer Wald i Tyskland og fra Slovakia, Baltikum, Hviterussland, Østerrike og Sør-Norge, i alt 137 ulike frøpartier. Forsøkene er plassert i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder. Antall provenienser i feltene varierer sterkt og i fire felt er rumensk gran bare representert med en proveniens. Rumenske provenienser har vist like stor evne til å overleve på Vestlandet som gran fra andre områder. Bare på et høytliggende felt, 500 meter over havet, har rumensk gran hatt markert dårligere overleving enn andre granprovenienser. Rumensk gran har sen vekstavslutning, noe som gjør trærne følsomme for høst- og vinterfrost. I feltforsøkene har det likevel ikke vært observert høst- og vinter-frostskader bortsett fra i det høytliggende feltet. Rumensk gran har sen vekststart og er derfor sterk overfor vårfrost. I et av forsøksfeltene hadde rumensk gran signifikant færre vårfrostskadde planter enn gran fra alle andre områder. Tørkeskader etter barfrost-vinteren 1971/72 ble registrert i de eldste feltene. Provenienser fra Romania var, sammen med gran fra Alpene, minst skadd. Flest skader hadde de nordligste proveniensene som i dette tilfellet var gran fra Harz og Sør-Norge. Usedvanlig sterk vind i vekstperioden var årsak til toppbrekk på mange trær i et feltforsøk. Rasktvoksende provenienser hadde flest trær med toppskade, og sambandet mellom middelhøyde og toppskader var signifikant. Rumensk gran var likevel ikke mer skadd enn gran fra andre områder. Resultatene tyder på at plasseringen i feltet har hatt betydning for skadene. Gran fra Romania hadde best vekst i de fleste felt. Selv i feltet 500 meter over havet, hadde den rumenske proveniensen best vekst av alle granproveniensene. Provenienser fra Harz, Slovakia og Baltikum kunne imidlertid i mange tilfelle vise like god vekst som rumenske provenienser. Gran fra Moldovita i Øst-Karpatene er den enkeltproveniens som har hatt gjennomsnittlig best vekst i forsøkene. Dette gjelder både partiet med forsøksfrø og handelsfrøpartiet. Gran fra Brasov i Syd-Karpatene har hatt gjennomsnittlig minst vekst. Under vestnorske forhold har rumensk gran ikke hatt flere skader enn gran fra andre områder, når en ser bort fra høytliggende lokaliteter. Fremtidig bruksområde for rumensk gran på Vestlandet bør likevel være beskyttete lokaliteter i lavlandet sør for Stad. I Danmark og Sør-Sverige har rumensk gran fått utpregete tørkeskader på vindeksponerte lokaliteter. En risiko for at dette også kan skje i Norge er det eneste som synes å være negativt for bruk av rumensk gran på Vestlandet. I de vestnorske forsøkene er det til nå ikke blitt observert slike skader.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Svar på pressemelding fra Norges Skogeierforbund om planteskolestrukturen; Planteskolene er ikke skjermet for konkurranse; de har en verdi for det lokale skogbruket; de er konkurransedyktige, prisene har vært og er konkurransedyktige med tilsvarende kvaliteter fra andre land; plantekjøperne inkl. skogeierforeningene sitter selv med nøkkelen til strukturen, og det er kjøperne som idag drar nytte av overproduksjon og for mange planteskoler. En kurve over prisutviklingen i deflaterte 1989-kroner viser en svak stigning i prisen også de siste 10 år.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt vanlig gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble funnet for treslagene nobeledelgran, hemlokk, europeisk lerk, sitkagran og sibirsk edelgran. Lengste spredningsavstand fra morbestand ble funnet for sibirsk edelgran med 100 meter, for lerk og sitka var lengste spredningsavstand 80 meter. Spredningsintensitet for sitkagran i Nord-Norge var langt lavere enn det som ble funnet i Hordaland og Vest-Agder/Rogaland. For vanlig gran i Hordaland var det en tendens til mindre spredning i ytre strøk enn i indre strøk. Generelt var spredningen av vanlig gran langt svakere enn for sitkagran, lengste spredningsavstand som ble funnet for gran, var 75 meter. I ytre strøk i Nordland ble det registrert lite foryngelse av vanlig gran. Registreringer av spredning av kontortafuru viser at treslaget har svært liten spredningsintensitet og spredningsavstand. Generelt var foryngelsen av de mest spredningsvillige treslaga avhengig av såring av humusdekke, vegetasjonstype, beliggenhet av mulige foryngelsesarealer i forhold til fremherskende vindretning samt morbestandets alder og høyde. For sitkagran ble det funnet liten spredning til kystlynghei, mens spredning til tørrere kulturpåvirka voksesteder kunne være betydelig. I enkelte tilfeller var det problem å plante vanlig gran på arealer med sitkagran fordi den naturlige foryngelsen av sitkagran tok over. Resultatene fra prosjektet gir innspill til framtidig forvaltning av utenlandske treslag. Framtidig forskning bør rettes mot økologiske konsekvenser av utenlandske treslag samt skogshistoriske undersøkelser av de eldste kjente utplantinger av slike.
Forfattere
Trygve Krekling Vincent R. Franceschi Alan A. Berryman Erik ChristiansenSammendrag
A developmental and structural characterization of polyphenolic parenchyma cells (PP cells) in Norway spruce bark was undertaken as part of our studies on their role in defense against bark beetles and pathogenic fungi.PP cells form multiple circumferential layers of cells within the secondary phloem. A layer of PP cells begins differentiation at the start of each growth season, delineating an-nual growth increments in the secondary phloem. The PP cells grow in size over a number of years, and remain viable even in the oldest phloem layers of trees 100 years old.While most spruce clones examined had PP cell layers that are one cell thick, in one clone the PP cell layer is 2 cells thick with additional PP cells scattered throughout the intervening blocks of sieve cells. The additional cells develop from undifferentiated axial parenchyma cells during the first 5-8 years after formation of the PP cell layer.Division of PP cells in phloem layers older than 8 years give rise to additional PP cells. This accommodates the expansion of the stem circumference while maintaining the intactness of this defense barrier.The importance of phenolic accumulation is also indicated by examination of early stem development. PP cells are produced during the earliest stages of interfascicular cambium formation, and well organized layers are produced by the second year of growth. PP cells in all layers of 25 year old tree bark contained starch, lipids and polyphenolics, which changed in amount or character in a seasonal pattern.Plasmodesmata are abundant between adjacent PP cells and PP cells and ray parenchyma, where they are probably critical to nutrient and defense signal transport in the radial and axial directions. The formation of a new PP cell layer each season, the maintenance of the cells for many years, the early organization of this layer in the primary stem, and the dynamic physiological activity even older cells exhibit, supports
Forfattere
Fred MidtgaardSammendrag
There is an extensive literature on the role of the red wood ants (Formica spp.) in the forest ecosystem, especially with reference to their potential role in the regulation of insect pest populations. There is however, no consistency regarding the effects of ants in the different studies.Most studies are undertaken in detail on a small scale, and the prey is often not identified to species. The author suggests that the importance of ants in the forest depend on the distribution patterns on several scales.Firstly, a considerable proportion of the forest must be within ant territories this is not the case. Secondly, within each territory the trees should be foraged equally which has been shown, in a study to be published elsewhere by this author, not to be the case. Thirdly, the ants should select trees to forage because they host prey, not because they are rich in honeydew-producing aphids which has also been shown by the author not to be the case.It is likely that ants in different climatic regions respond differently to food variables. Ants in the northern boreal zone may very well be much more dependent on the fairly constant energy resource honeydew, than ants in warmer regions where conditions for predation are more stable. These factors are possible explanations to the inconsistency in the literature on the role of ants as predators in the boreal forest ecosystem.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk Trepleieforum på Vestlandet arrangerte i høst en skogkveld i NISK-Bergens forsøksskog på Sele. Temaet som denne gang skulle belyses var spredning av fremmede treslag på Vestlandet. Rammen omkring arrangementet var skog, bålbrenning og kaffekoking. Vår dyktige forsker Oddvar Skre var invitert som foredragsholder