Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Resultater fra siste sesongs verdiprøving i korn, og sammendragsresulteter over år. På Østlandet er det hvertår forsøk med tidlig bygg, seint bygg, tidlig havre, sein havre, vårhvete, høsthvete, høstrug og rughvete. I Midt-Norge prøves tidlig bygg, seint bygg og tidlig havre. Nye sorter og linjer prøves sammen med allerede godkjente markedssorter, og forsøkene blir verken stråforkortet eller soppsprøytet. Etter tre års prøving kan de nye sortene søkes godkjent for opptak på den norske sortslista.
Forfattere
L. ReitanSammendrag
Soppangrep på kornet gjør skade, og sprøyting med soppmiddel har gitt ca 20 kg avlingsauke (5%) i middel for 6 sorter og 12 felt i årene 1997-98. Sprøyting har også medført bedre kornkvalitet og mindre stråknekk. Gjødsling med 3 kg nitrogen i tillegg til normalgjødsling har gitt 15 kg meravling per dekar, betydelig mer legde , mer stråknekk og dårligere kornkvalitet. Foredlingslinja NK90612 har gitt best avling i alle kombinasjoner av soppmiddel og gjødsling, men har også fått mest legde. (Beste kombinasjon har gitt 18% meravling til "Arve" ubehandla). NK92684, godkjent under navnet "Lavrans" har god resistens mot soppen grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis), og har gitt gode avlingstall. Sorten burde være et interessant bidrag til sortimentet i bygg der sjukdommen er aktuell og der en vil begrense sprøyting med soppmiddel.
Forfattere
L.T. Havstad Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
Avpussing av stubben like etter tresking fører til reduserte tørrstoffavlinger ved slått senere om høsten. Utsatt slåttetid om høsten fra 5. september til 1. oktober øker tørrstoffavlingene, men reduserer energi- og spesielt proteininnholdet i det høsta graset. Sein avpussing om høsten er dessuten svært uheldig med tanke på neste års frøavling i områder hvor snødekket er ustabilt gjennom vinteren. Faren for kjøreskader er også større seinhøstes. I områder med ustabilt vinterklima vil et isolerende lag med stubb og gjenvekst være med på å beskytte plantene (spesielt vekstpunktene) for skader gjennom vinteren. For at den generative utviklingen av skuddene, og dermed også den endelige frøavlingen, ikke skal bli hemmet av lysmangel ser det ut til at det nedvisna plantematerialet bør fjernes før vekststart om våren. Selv om årets resultater med vårbrenning er positive, vil vi gjerne ha resultater fra flere år før vi går ut og anbefaler dette som ny praksis i engsvingelfrøavlen. For de som ikke ønsker å utnytte gjenveksten til fôr, er fortsatt det sikreste alternativet å avpusse frøenga like etter tresking, og deretter gjødsle med 3 kg N/daa. Der gjenveksten skal utnyttes til fôr, gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten tas innen midten av september.
Forfattere
L.T. Havstad T.S. Aamlid Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
I frøeng av timotei påvirkes legda ved blomstring i større grad av den totale mengden av tilført nitrogen enn av tidspunktet for vårgjødslinga. I gjennomsnitt av 14 forsøksfelt med nordnorsk og sørnorsk timotei, hovedsakelig på leirjord, har de største frøavlingene i år med stor (1998) og mer normalt (1999) legdepress blitt produsert på ledd hvor hoveddelen av den totale gjødselmengden var tilført ved vekststart. Tilførsel av 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst har gitt de største frøavlingene. Disse resultatene indikerer at hovedgjødslinga av timotei bør foregå ved vekststart med en supplerende delgjødsling ved begynnende strekningsvekst. Optimal gjødsling til frøeng av timotei er imidlertid avhengig av både jordas næringstilstand og klimaet i vekstsesongen og kan variere betydelig mellom ulike lokaliteter. Optimal gjødslingsstrategi er den samme i `Vega" og `Grindstad", men resultatene indikerer at den nordnorske sorten kan nyttiggjøre større N-mengder enn den sørnorske sorten. Tilførsel av ekstra nitrogen ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) er særlig påkrevet ved Hydro-N-tester-verdier lavere enn 350.
Forfattere
S Bø Lars NesheimSammendrag
På timoteieng i Nordland, Midt-Norge, på Vestlandet og Nord-Austlandet vart nitrogenmengder frå 0 til 29 kg per dekar prøvde på 28 forsøksfelt i åra 1993-96. Dei fleste felta vart hausta i to år. På 25 felt vart det tatt avlingsprøver, oftast i to år og av både første og andre slått. Fôrkvaliteten vart analysert etter NIR-metoden. Ved anlegg var det i middel 90 % dekking av timotei på felta. Både dekkinga om våren, prosenten av timotei ved hausting og avlinga minka klart frå første til andre engår. Avlingsforskjell-lane i første slått var ikkje tydelege mellom regionar, men avlinga i andre slått var minst i Nordland og størst i Midt-Norge. Avlinga mellom felta varierte mykje meir enn mellom N-mengdene. Mange felt hadde større avling enn 600 kg tørrstoff per dekar i første slått på ruter som ikkje fekk N-gjødsel om våren. I middel for felta auka avlinga opp til 29 kg N per dekar, men auken var liten ut over 9 kg N om våren og 8 kg etter første slått, særleg på eng som gav stor avling ved svak gjødsling. Deling av gjødsla om våren og etter første slått auka ikkje avlinga. Nitrogenet verka best første engåret. Det var tendensar til forskjellar i verknad av nitrogenet på avlingsmengda mellom regionar. Glødetapet, pH og innhald av syreløyseleg kalium i jorda var svakt positivt korrelert med avlingsmengda, men utslaga var ikkje statistisk sikre. Stigande mengd nitrogen om våren auka innhaldet av protein i første slåtten heilt opp til største N-mengd. For fiber (NDF) og oske var innhaldet lågare utan N-gjødsling og der det var tilført 5 kg nitrogen enn på ledd gjødsla med 9 kg eller meir. Meltegraden og innhaldet av vassløyseleg karbohydrat (sukker) var høgast på ugjødsla eller svakt gjødsla ledd. Deling av gjødsla om våren auka proteininnhaldet i første slåtten. Elles kunne det ikkje påvisast at deling av gjødsla førte til betre fôrkvalitet verken i første eller andre slått.
Forfattere
A. HaileSammendrag
Økologi og bekjempelse av stengelboreren Busseola fusca (Fuller) ble studert i Eritreas høyland fra 1997 til 1999. Arter av stengelborere, populasjonsdynamikk, eggleggingspreferanser, effekt av såtider, gjødsling og skadeomfang ble undersøkt. Fire arter av stengelborere: B. fusca, Chilo partellus Swinhoe, Sesamia calamistis Hampson og Chilo orichalcociliellus Strand ble identifisert som skadedyr i sorghum i Eritrea. Av disse var B. fusca av størst betydning i høylandet, og Chilo partellus i de lavereliggende områdene. Fire parasitter og to predatorer ble registrert som naturlig fiender av stengelborerne. I alt 19 ville og kultiverte plantearter fungerte som vertplanter for stengelborerne. Skadeomfang på grunn av angrep av B. fusca ble undersøkt ved bruk av fire insektsmidler og en ubehandlet kontroll i perioden 1997 til 1999 i Halhal Begos. Feltene behandlet med Furadan og Cyambush formulert som granulater hadde lavere antall larver, prosent angrep, døde hjerteskudd og en kortere lengde på gangene som ble boret i stenglene. Den høyeste avlingen (48q/ha) ble oppnådd i felt behandlet med Furadan. Kontrollfeltene ga den laveste avlingen (21,5 q/ha). Økt avling og økonomisk gevinst ved bruk av insektmidlene sammenlignet med kontrollen var henholdsvis 26,5 q/ha og 3725 Nakfa/ha.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Formålet med denne artikkelen har vært å undersøke kortsiktig tilpasning i mjølkeproduksjonen (grovfôrproduksjon inkludert slåttetidspunkt, fôring, avdrått og økonomisk resultat), samt hvordan tilpasningen påvirkes av endringer i priser på produkter og innsatsfaktorer, støttesystemet og mjølkekvoten. Teoretiske prinsipper for optimal tilpasning er utledet og effekter av endringer i modellparametre beskrevet. Videre er de teoretiske prinsippene illustrert med produktfunksjonsberegninger, hvor mjølkeavdrått var en funksjon av fôrstyrke og slåttetidspunkt (grovfôrkvalitet). Studien viser at i en situasjon uten kvote, fås maksimal fortjeneste ved et avdråttsnivå hvor mjølkeprisen er lik grensekostnaden, forutsatt høgere mjølkepris enn relevant gjennomsnittskostnad AC. I beregningene er det forutsatt tilførsel av surfôr etter appetitt, og økende mengder kraftfôr har negativ effekt på surfôropptaket. Lågere mjølkepris gir redusert fortjeneste og lågere optimalt avdråttsnivå, dvs. mindre tilførsel av kraftfôr som øker opptaket av surfôr. Lågere kraftfôrpris gir økt tilførsel av kraftfôr, redusert surfôropptak, høgere avdrått og økt fortjeneste. Lågere surfôrpris gir mindre tilførsel av kraftfôr, økt surfôropptak, lågere avdrått og økt fortjeneste. Dyrestøtte kan påvirke produksjonsbeslutninger ved at produksjonen blir lønnsom (også i forhold til andre produksjoner på garden), men optimal produksjonstilpasning per ku påvirkes ikke. Direkte støtte påvirker ikke produksjonstilpasningen, bortsett fra tilfeller hvor det stilles krav om drift (produksjon og/eller faktorinnsats) for å motta støtte. Ved kvotetilpasning minimeres relevant AC per kg mjølk. Endringer i mjølkeprisen påvirker ikke faktorinnsats og avdrått, men fortjeneste og mjølkekvotens skyggepris. Tildeles surfôr etter appetitt er kvalitative effekter av endringer i surfôr- og kraftfôrpriser som i en situasjon uten kvote. Lågere alternativverdi på faste ressurser og/eller økt dyrestøtte reduserer AC, avdrått/ku senkes (mindre tilførsel av kraftfôr og økt opptak av surfôr) og kutallet øker. Reduseres kvoten, når også andre skranker binder, er redusert avdrått/ku mest lønnsomt. Ved ytterligere kvotekutt, slik at bare mjølkekvoten binder, er færre kyr mest lønnsomt. […]
Sammendrag
Markedsordningen for korn har gjennomgått betydelige endringer siden 1993/94. Til tross for endringene som i hovedsak har gått i retning av deregulering, er ordningen likevel omfattende og spesiell. På den ene siden er det en omfattende regulering av førstehåndsomsetningen av korn, mens man på den andre siden har en deregulert annenhåndsomsetning. Det er grunn til å tro at dette har skapt vanskeligheter for en videre kommersiell og effektiv utvikling av korn- og kraftfôrbransjen i Norge. I St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon blir det foreslått at det skal etableres en ny markedsordning for korn. Utgangspunktet er det alternativ som ble utredet i en arbeidsgruppe som ble nedsatt av avtalepartene i jordbruksoppgjøret, og som avga rapport i 1998. Dette forslaget innebærer en avvikling av dagens system med statlig kjøpeplikt for korn. [...]
Sammendrag
Forbruket av frukt og grønnsaker i Norge har hatt en positiv utvikling de siste 30 årene. Økt import som gir tilgang på et variert utvalg varer hele året, og relativt sett lavere priser kan forklare mye av denne utviklingen. Opplysningsvirksomhet om de helsemessig gunstige virkningene og bransjens reklame har sannsynligvis også medvirket til økt forbruk. Selv om frukt og grønt sett over en lengre periode viser en gunstig prisutvikling, så ser vi også at frukt og grønnsaker har øket relativt mer i pris enn andre matvarer sist på nittitallet. Debatten om matvarepriser har fokusert mye på prisutvikling og prisforskjeller på typiske grensehandelsvarer som kjøtt. Fra et ernæringspolitisk synspunkt er det viktig å fokusere også på hva som kan bidra til en gunstig prisutvikling på frukt og grønt. I denne rapporten har vi sett på hvordan prisendringer kan påvirke forbruket, og gjort en vurdering av aktuelle økonomiske virkemidler som redusert merverdiavgift og reduserte tollsatser. [...]
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 1999. I 1999 omfattet statistikken i alt 970 bruk med jordbruksdrift. Av disse ble 850 bruk registrert med langsiktig gjeld. Landkreditts markedsandel for rentebærende utlån til landbruket i 1999 viser stor variasjon: regionalt, fra 33,8 % på Østlandets flatbygder til 3-4 % i Nord-Norge og på Vestlandet utenom Jæren etter bruksstørrelse, der Landkreditts markedsandel stort sett øker med økende bruksstørrelse etter driftsform, med lavest andel for bruk med sau og melk og sau i kombinasjon og høyest for bruk med korn og korn og svin i kombinasjon etter alder, der Landkreditt er overrepresentert i aldersgruppa 45-55 år og underrepresentert i gruppa 35-45 år. [...]