Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
B. Darvas M. Skuhravá Arild AndersenSammendrag
Utbredelse, vertplanter, betydning, symptomer, morfologi, livssyklus og naturlige fiender for alle skadedyr blant tovinger i jordbruket i palaearktis.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Polyfage predatorers betydning og levevis som naturlige fiender for skadedyr i jordbrukets kulturlandskap diskuteres. Deres effekt på bladlus i korn og kålfluer i kålvekster blir gjennomgått spesielt. Betydningen av åkerkanter, insektmidler og ulike produksjonssystemer som redusert jordarbeiding og økologisk landbruk blir gjennomgått. Det blir påpekt at det er viktig å se på artsnivå når en skal undersøke ulike faktorers virkning på predatorene, da ulike arter ofte reagerer til dels meget forskjellig på ulike faktorer.
Sammendrag
Due to the climate the yields of roughage in Northern Norway are considerably lower and more variable than in other parts of the country. The problems relate to severe winter damage on meadows caused by snow, ice carpet and low temperatures. A linear programming model representing an average milk farm of the province has been worked out to study the farm economy of different short-term measures. The model is based on farm accounts in the area and calculates the farm profit in the price level and support regime of the year 2000. The model crop yields are based on field research trials in area. The study shows that the production problems can be overcome by increasing the purchase of feed and by adding extra labour and costs to repair the meadow. The profitability of the farm is worsened. However, governmental support for restoring the area as well as extra support to buying additional roughage compensate for the extra cost unless more than 50 percent of the meadow have to be restored. Hiring more land may be profitable while advanced slaughtering of animals is unprofitable unless family labour input can be reduced due to higher opportunity values. Farm profit can be improved if cheap roughage can be purchased or own production of roughage can be increased by improving the farm crop yield level.
Forfattere
Arild Larsen Bjørn Ivar HonneSammendrag
Lokale populasjoner av timotei (Phleum pratense L.) innsamlet i Nordland, ble sammenlignet med markedssorter brukt i fylket. Lokalpopulasjonene viste forskjeller fra sortene som gjør dem verdifulle som grunnlag for utvikling av nye sorter for området.
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår omlag 1 000 bruk over heile landet kvart år. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkjande publikasjonen. I tillegg er det stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet samtidig som det er ei målsetjing for NILF å gjere dataene lettare tilgjengelege. Notatet kom før første gang ut med talmateriale basert på 1997- rekneskap. Denne utgåva inneheld mykje av det samme stoffet. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I denne perioden har det delteke omlag 60 bruk frå kvart av fylka i granskinga. Dei økonomiske dataene i 10-årstrendane i kapittel tre er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktane i tabellsamlinga inneheld nominelle kroner frå kvart av åra. Nokre av gruppene er små og vil variere noko mellom år på grunn av dette. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5–10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på bruka godt dokumentert.
Forfattere
Roald SandSammendrag
Dette er en rapport knyttet til prosjektet «Sparing og investering i landbrukshusholdninger » innenfor det strategiske instituttprogrammet AGROMANAGEMENT. Ett av målene med programmet er å forbedre forståelse av hvordan og hvorfor landbrukshusholdningene endrer sin spare- og investeringsatferd. Dette prosjektet har fokusert på analyser av spare- og konsumatferden i norske landbrukshusholdninger ved hjelp av sentral økonomisk teori, nyere økonometriske metoder og data fra driftsgranskingene ved NILF. Formålet med prosjektet er å beskrive og forklare utviklingen i sparing og konsum for landbrukshusholdningene i Norge, mens den viktigste problemstillingen er å belyse i hvilken grad målbare økonomiske og demografiske kjennetegn ved landbrukshusholdningene kan forklare utviklingen i sparing og konsum for disse husholdningene. Sparingen i landbrukshusholdningene har falt sterkt i de siste 20 årene. Vi har lansert og i noen grad utdypet en rekke forklaringer på denne endringen (kapittel 2). Vi har presentert både teorier basert på Keynes sine teorier og moderne konsumentteori. Kapittel 2 inneholder også en matematisk formulert modell for spareatferd, og det drøftes årsaker til forskjeller i spareatferd mellom landbrukshusholdninger og andre husholdninger. Noen av disse forklaringene er selvfølgelig mer relevante enn andre, mens noen forklaringer er lettere å teste empirisk enn andre. I denne studien har vi lagt vekt på hvordan vi kan teste relevansen til ulike forklaringer ved å estimere en dynamisk konsummodell. […]
Forfattere
Helle Huseby Chris Helen Kvendseth Ayse M. Bulak HageliaSammendrag
Å sikre forbrukerne trygg mat på det nasjonale markedet har lenge vært en del av landbruks- og helsepolitikken i EU, USA, Canada, Australia og New Zealand. Det har vært tradisjon for at importerte produkter skal oppfylle landets trygghetskrav på lik linje med landets egne produkter. Regelverket for hvordan man kontrollerer og gjennomfører tiltak for å sikre at kravene opprettholdes, berører dermed internasjonal handel med landbruksprodukter. De nasjonale tiltakene vedrørende mattrygghet skal ikke virke handelshindrende i forhold til reglementet i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Dette har alle de fem aktørene forpliktet seg til som medlemmer av WTO. De siste årene har oppmerksomheten blitt stadig større omkring liberalisering av internasjonal matvarehandel og hensynet til trygg mat. Etter hvert som tollsatser fortsetter å bli bygd ned, vil trolig tekniske handelshindringer og ulike oppfatninger omkring standarder for matvarer stadig oftere virke som handelsbegrensninger. Legitimering av særegne, nasjonale reguleringer og standarder kan være en måte å hindre eller begrense import av bestemte matvarer til et land. De senere årene har det derfor blitt viktigere både å dokumentere på vitenskapelig grunnlag behovet for å innføre handelsbegrensede tiltak, og å rette fokus mot forbrukernes behov. Vitenskapelige resultater har således blitt viktige for å dokumentere og legitimere politiske tiltak. Trygg mat og utformingen av nasjonale og internasjonale standarder har utviklet seg til å bli politikk på høyt nivå. Rapporten viser at det er et skille i oppbygningen av systemet for trygg mat mellom EU på den ene siden og USA og Canada på den andre, når det gjelder hvorvidt regulerende organer på matområdet har beslutningsmyndighet. Mens ansvaret for trygg mat i USA og Canada er samlet i et nasjonalt organ, har ikke EU klart å samle beslutningsmyndigheten. Resultatet er at det fortsatt er opp til det enkelte land i EU å ta seg av lovgivning og håndheving av regelverket på matvareområdet. Australia og New Zealand har et felles system for matvarestandarder som omfatter et eget organ med beslutningsmyndighet, og i New Zealand jobbes det nå med å få en samlet enhet som har ansvar for både risikovurdering og risikoforvaltning på matområdet. Dette at det går et skille særlig mellom USA og EU, går igjen på de fleste områdene vi har omtalt i denne rapporten. En ser det ikke minst i forhold til hva slags prinsipper som skal ligge til grunn for reguleringer innen matregimet. […]
Forfattere
Ivar Gaasland Klaus Mittenzwei Gjermund Nese Arvid SenhajiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand Lien J.B. HardakerSammendrag
This paper addresses the impacts of degree of risk aversion, subsidy scheme and choice of utility function on optimal farm plans in Norwegian agriculture. Data from a farm business survey (1991-1997) are combined with subjective judgements to formulate a two-stage utility-efficient programming model. Under existing policy and market conditions, the ex ante expectation was that farmers' risk attitudes are unlikely to have a large effect on choice of enterprise mix. The results tend to confirm this view, and a farmer who is hardly risk averse at all would choose the same farm plan as a very risk averse farmer. Factors such as subsidy schemes, market conditions for the products and available labour on the farm are found to be more important determinants of the optimal plans than farmers' risk attitude or the form of the utility function.
Sammendrag
Omfattende skader på skog i Ottadalen, karakterisert som tilbakedøing av skuddene i krone og topp, var forårsaket av bormangel (Kohmann 1997). En senere undersøkelse (Kohmann 1999) viste at gjødsling med borax økte konsentrasjonen av bor til nivå langt over det kritiske. For å få oversikt over hvor store arealer bormangel kan gjøre seg gjeldende på, tok Skogavdelingen ved Fylkesmannen i Oppland initiativet til en mer omfattende registrering i den sentrale Gudbrandsdalsregionen. Målsettingen var også å finne parametre knyttet til de geografiske, edafiske og biotiske forhold som kunne gi indikasjoner på forventet bormangel. Hovedtyngden av undersøkte felt ligger i kommunene Skjåk,Lom, Vågå og Sel hvor i alt 148 av de 167 felt felt ligger. Det er 68 felt hvor hovedtreslaget er gran og 99 felt hvor hovedtreslaget er furu. I alt er det funnet at 22 felt (13 %) har sterk bormangel (konsentrasjonen av bor i siste nåleargang mindre enn 4 ppm B), mens 52 felt (31 %) har verdier som er klassifisert som moderat bormangel (4-8 ppm B).