Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Cleaning of containers to counteract infection that might cause root dieback should remove old, adhering media and roots that may harbour pathogens. This study investigated seedling growth and the number of viable fungal propagules retained on the container cavity walls as a result of different container cleaning treatments: washing with cold water (ca 8C) only, or in addition with a bath temperature of 60, 70, 80 or 95C for 30 seconds.More fungal propagules were isolated from containers washed in cold water, than from the other treatments. The most frequently isolated fungi were Paecilomyces sp. and Penicillium sp., which are well known saprophytes. Bacteria and yeast did not seem to be affected by the washing.Electron microscopy studies of container cavity walls revealed many organic particles and fungal spores on the walls of coldwashed containers. Among other fungal spores there were visible chains of Paecilomyces spp. spores.Containers that were washed at 80C had some organic debris attached to the cavity walls, but no spores were visible. In used and unwashed containers fungal spores, hyphae and organic debris were found on the container cavity walls. Containers in which the major part of the seedlings previously had suffered from root dieback might have contained a considerable amount of inoculum before washing.Almost 60% of the seedlings grown in unwashed containers had dead or very stunted root systems, whereas about 10% of the seedlings in cold washed containers suffered from severe root dieback. Additional warm water treatment further reduced the root dieback of this group of containers. In unwashed containers in which healthy seedlings had been grown, about 4% seedlings and after cold washing no seedlings with root dieback were observed.The cold washing procedure had a positive effect on seedling height, but there was no additional effect of the warm water treatment. We conclude that cold pressurised washing alone does not provide adequate control of root dieback and that an additional warm water bath of at least 60C is recommended.
Sammendrag
The purpose of this study was to test the activity of gibberellins and auxins for induction of parthenocarpic fruit development in cloudberry, Rubus chamaemorus L., a dioecious, northern wild berry with potential for cultivation. Plant hormones were applied directly to open flowers, either dissolved in ethanol or as an aqueous spray. Of the tested gibberellins (GA1, GA3, GA4, dimethyl-GA4, GA5, GA9, GA19, GA20 and GA24) only GA1, GA3, GA4 and dimethyl-GA4 were active and induced fruit development comparable to development of pollinated fruits. Lack of activity of GA20 and GA9, the immediate precursors of GA1 and GA4, respectively, suggests that 3 b-hydroxylation of gibberellins can be inhibited in unpollinated flowers of cloudberry. Auxin treatments induced an initial fruit development, but did not result in ripe berries. Based on these results, use of transgenic methods to regulate gibberellin or/and auxin biosynthesis in carpels of cloudberry could be used to develop a parthenocarpic cloudberry.
Sammendrag
The Norwegian intensive monitoring programme of forest condition has recorded rainfall, throughfall and soil water data from 1986 at 16 forest plots. Using covariance analysis, this study has examined short term and episodic influences on soil water ionic concentration at three of the plots, and identified both seasonal and long-term temporal trends. Acidity has decreased in bulk precipitation and throughfall, and the concentrations of base cations in the organic soil horizon have increased. Nevertheless, there is evidence of continued acidification in the organic and mineral soil horizons, though of a small scale. The influence of sea salt and drought effects on soil water chemistry are examined, but found to be unimportant in causing acidification effects such as increased soil aluminium concentration.
Forfattere
Christian Anton Smedshaug Svein-Erik Lund Audun Brekke Geir Sonerud Trond RafossSammendrag
Størrelse på hjemmeområde og habitatvalg for 26 hekkende kråker (Corvus corone cornix) ble registrert ved bruk av radiotelemetri i et fragmentert jord- og skogbrukslandskap i sørøst-Norge i april-juni i 1993, 1995 og 1996. Hjemmeområdet (95% minimum konveks polygon) basert på en lokalisering per dag var i gjennomsnitt 0.15 km2. Habitatsammensetningen i kråkenes hjemmeområde avvek fra habitat-sammensetningen i studieområdet, og kråkenes habitatbruk avvek fra habitat-sammensetningen i deres hjemmeområder. I begge tilfeller av habitatseleksjon rangerte kantsonen (skog < 30 m fra åpne habitat) og beitemark høyest, etterfulgt av åker, skog (>30 m fra åpne habitat) og hogstflater og plantefelt. Kråkene brukte mer tid på å sitte stille enn på å furasjere, og brukte for det meste kantsonen når den satt stille, og nesten bare beitemark og åker til å furasjere. Kråkenes bruk av kantsonen økte med økende tilgang av kantsone i hjemmeområdet, og kråkene benyttet kantsonen mer enn tilfeldig forventet så lenge kantsonen utgjorde < 40% av habitattilgangen i hjemmeområdet. Kråkenes hjemmeområde minket, når andelen av kantsone i hjemmeområdet økte. Dette antyder at en økning av andelen av kantsone mellom jordbruksmark og skog øker tettheten av hekkende kråker, og således øker predasjonsrisiko fra sittende kråker på fuglereir plassert i denne kantsonen.
Forfattere
Arne Sandnes Halvor SolheimSammendrag
Tree resistance to the patogenic blue stain fungus Ceratocystis polonica was studied in a monoclonal stand of Norway spruce (Picea abies [L] Karst.) in relation to tree social status and diameter at breast height (DBH). The DBH distribution of the 33-year-old stand ranged from 5 to 35 cm. There were clear differences in tree height between the suppressed (DBH 7.4-10.3 cm), co-dominant (DBH 11.8-17.4 cm) and dominant (DBH 18.6-23.9 cm) tree classes. The resistance was tested by mass inoculating trees with a low (400 inoculations m-2, 60 cm inoculation belt) or high (400 inoculations m-2, 120 cm inoculation belt) dosage. The small, suppressed trees were more susceptible to inoculation than the co-dominant and dominant trees, based on amount of blue-stained and occluded sapwood, lesion length, and dead cambium/phloem. A threshold in tree social status or tree size might be important in the overall resistance to fungal infection.
Forfattere
Grete Rasmussen Gunnar Fremmersvik Rolf Arnt OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2001
Forfattere
Torbjørg Bjelland Jan Magne Gjerde Kjartan Gran Sigrid Gundersen Knut Anders Hovstad Svein Indrelid Trond K. Lødøen Gro Mandt Astrid Nyland Kirsti Hauge Riisøen Endre Skaar Linda Sæbø Ingunn Hindenes Thorseth Terje Torsvik Melanie Wrigglesworth Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eit dyrkingsproblem er at søtkirsebær-trea utan synlege sjukdomsteikn brått kan stagnera i vekst og døy endå om feltet har fått optimalt stell. For tida er det ingen konkrete rådgjerder for dyrkarane bortsett frå å planta nye tre i staden for dei som gjekk ut. Med finansiering frå Statens Landbruksbank har Planteforsk Ullensvang i samarbeid med Planteforsk Plantevernet gjennomført det eitt-årige prosjektet "Kartlegging av årsaker til tredaude i søtkirsebær" i 1999. Kartleggingsarbeidet var delt i to: 1.Kartlegging av 5 bruk som har problem med tredaude blant medlemene til Hardanger Frukt og Bær med utttak og analyse av nematode-, sopp-, virus- og jord- og bladprøvar saman med feltinspeksjonar. 2. Spørjeundersøking til søtkirsebærdyrkarar ved 5 fruktlager i Ullensvang om tilhøve som kan tenkjast å påverka tredaude i søtkirsebær . Grupper av rotnematodar som gjer skade på frukttrea var registrert i alle hagane og kan såleis vera medverkande til symptoma. Det var også mogeleg å relatera høge populajonar av rotsårnematodar til dårleg tilvekst og høge spiralnematodetal til tidlegare observasjonar av tredaude. Det vart ikkje påvist at ulike insekt, soppar, bakteriar eller virus var primærårsak til denne tredauden. Spørjeundersøkinga viste at mange søtkirsebærdyrkarar meinte det var skilnad mellom kor utsette ulike sortar og grunnstammer var for tredauding i frukthagane. Gjenplanting på same arealet kort tid etter at det var rydda steinfruktplanting fremja tredauding. Lauvtrebarkbillen var årsak til tredaude, men då er diagnosen oftast enkel å stilla.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Denne artikkelen omtalar det 4-årige prosjektet "Tredaude i søtkirsebær (Prunus avium L.) - årsaker og tiltak" finansiert av SND og NFR. I prosjektet skal det: - Studera vekst og utvikling i søtkirsebærtre med ulike kombinasjonar av sort, grunnstamme og skjeringsmetodar dyrka på ulik kulturjord . - Dokumentera verknaden av avlingsregulering (tynning) på vekst og utvikling. - Undersøkja vatn- og næringsstofftransporten gjennom ledningsbanane i podeom-rådet av ulike kombinasjonar av grunnstammer og sortar. - Studera utbreiing av phytoplasma (vegglause bakteriar) i søtkirsebærtre Feltarbeidet skal gjennomførast ved Planteforsk Ullensvang og hjå søtkirsebærdyrkarar i Hardanger og Sogn.