Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
I august 2010 vart det stadfesta store skadar av soppen Cylindrocladium buxicola på buksbom (Buxus sempervi¬rens) i ein privathage i Oslo, og i september vart han funnen i Rogaland. I kjølvatnet av dette fann vi C. buxicola på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Infiserte planter er difor truleg spreidde over store område og utgjer dermed eit sterkt smittepress på tidlegare etablert buksbom. Denne skadegjeraren er eit omfattande problem på buksbom i mange europeiske land, og er nok eit døme på korleis handel med planter spreier skadeorganismar.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Grovfôrdyrkinga står sentralt i det økologiske landbruket, og regelverket krever at det benyttes økologisk såvare når eng og beite skal etableres. I 2008 var imidlertid den økologiske engfrøproduksjonen bare om lag 50 tonn, som er mindre enn halvparten av behovet. For å sikre tilgangen til økologisk produsert engfrø av hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver blir et nytt fireårig frøavlsprosjekt satt i gang i 2010. Prosjektet, som har tittelen "Sikker forsyning av norsk økologisk engfrø", er et såkalt "kompetanseprosjekt med brukermedvirkning" (KMB). Finansieringskilder er Norges forskningsråd og brukerne Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Strand Unikorn og Norsk frøavlerlag. Det totale budsjettet over fire år er på om lag 2,4 mill kr, hvorav FFL og JA (matfondavtalen) bidrar med 2,0 mill kr. I prosjektet blir det lagt vekt på å bedre konkurranseevnen mot ugras ved etablering, sikre næringstilførselen til frøenga både om høsten og om våren og å bedre innhøstingsmetodene
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 6 anbefalt godkjent; 1 timotei, 2 engsvingel, 1 strandsvingel, 1 rødkløver og 1 westervoldsk raigras. A total of 12 varieties within five species (timothy, meadow fescue, tall fescue, red clover and westervolds ryegrass) had completed the testing in 2009, of which 6 were recommended for approval (1 timothy, 2 meadow fescue, 1 tall fescue, 1 red clover and 1 westervolds ryegrass).
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Ness i Hamarøy kommune gir en beskrivelse av vegetasjonen og kommer med faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel. Den baserer seg på feltbefaring med vegetasjonskartlegging i september 2009, tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra Ness Områdetiltak. Spesielt for Ness er spor etter gammel kulturmark, med kystlyngheia som det mest fremtredende. Området er klassifisert som lokalt viktig for biologisk mangfold og som regionalt viktig for kulturlandskap, men er i dag truet av gjengroing. Tiltak som tynning/rydding av skog, sviing av lyngheia og beiting foreslås for å stoppe gjengroingsprosessen og ta vare på kulturlandskapsverdiene.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
De siste årene har det blitt rapportert om stedvis kraftige angrep av gransnutebiller i foryngelsesfelt på Vestlandet og i Trøndelagsfylkene. Vi ønsket derfor å gjennomføre en undersøkelse av snutebilleskader i felt på Vestlandet og i Trøndelag. Til sammen 50 flater i kystfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble undersøkt høsten 2009. Disse var plantet til i 2008 eller 2009, og det hadde ikke gått mer enn to sesonger siden hogst ved tilplantingen. På hvert felt ble alle kulturplantene på 20 sirkelflater á 20 m2 undersøkt for snutebillegnag og andre skader, og vitaliteten ble bedømt i fire klasser. For hvert felt ble variabler som høyde over havet, flatestørrelse, helling, eksposisjon og plantetype registrert.....
Sammendrag
The semi-individual tree crown approach (semi-ITC) was used to predict crown base heights (CBH) on the level of single crown segments based on airborne laser scanning (ALS) derived metrics. The root-mean-squared-differences (RMSD) on the segment level were smallest for spruce. However, they were larger than the standard deviation of the measured CBH for pine and birch. The RMSD values were also larger compared to other studies. This can in part be explained by the fact that the semi-ITC approach incorporates errors of the segmentation algorithm. As a consequence, all instead of only correctly identified trees were considered in modeling which results in more realistic RMSD values. After aggregating the individual segment predictions to the plot level, the RMSD values were smaller than the standard deviations of the field measurements and comparable to other studies. The relative RMSD values for birch, spruce, pine and all species were 51.61, 35.22, 49.28, and 13.89%, respectively.
Forfattere
Publikasjonsforfatter Lars Tørres HavstadSammendrag
I frøavlen av engrapp og timotei vil en som oftest få en betydelig avlingsreduksjon når enga blir eldre og skuddtettheten øker. I nye undersøkelser har stripesprøyting med glyfosat, både om høsten og tidlig om våren, blitt prøvd ut i begge arter med tanke på å motvirke denne negative avlingsutviklingen. I engrapp har avlingsresultatene variert for mye til at en kan anbefale stripetynning. Det bør imidlertid undersøkes nærmere om en bør korte inn tida mellom avpussing og tynning (mindre bladmasse), for å få en noe svakere virkning av sprøytinga. I timotei ser resultatene fra ett felt i 2008-09 lovende ut med hensyn til å kunne opprettholde avlingen ved bruk av tynning. Så langt har tynningsbehovet vært større på ruter uten halm enn på ruter hvor halmen har vært kuttet ved tresking. Det er behov for flere forsøk også i timotei før en kan gi sikre anbefalinger.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er ei karakteristisk samling plantearter som vil gå igjen på lokaliteter med like vokseforhold. Ei oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorer (næring og vann i jorda, klima, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfold m.m.).....
Sammendrag
Knyttet til bygging av ny Rv465 Hanesund - Sande har det blitt utført en etterundersøkelse av ørret-bestanden i Kjerringdalsbekken. Kjerringdalsbekken ble tilført økt mengde partikler gjennom utbyg-gingsperioden, og vannkjemien ble påvirket av utslipp av renset anleggsvann fra tunneldriving. Må-let var å klarlegge produksjon og oppvekstforhold for sjøørret og evt. laks i Kjerringdalsbekken etter avsluttet utbygging. To strekninger (Kjerringdalsbekken og referansebekken Fidjebekken) ble el-fisket. Det ble fisket tre ganger per strekning. Det ble funnet høy tetthet av årsyngel (0+), noe som indikerer god rekruttering for sesongen 2009/10. Beregnet tetthet av ørret var på samme nivå som for tidligere undersøkelse (forundersøkelsen).
Forfattere
Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Svein Skøien Asbjørn VeidalSammendrag
NILF og Bioforsk har gjennomført en undersøkelse for å få en bedre beregning av kostnadseffektiviteten ved gjennomføring av tiltak i landbruket. Undersøkelsen gjelder for korndyrking i Akershus og Østold. Det ble valgt ut 4 av vanndirektivets vannområder for nærmere dybdeinterjuer med bøndene: Leira, Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget, Morsa og Haldensvassdraget Som tiltak er det spesielt sett på ulike former for redusert jordarbeiding, samt vårkorn i stedet for høstkorn. Kostnadene for bonden er beregnet i form av endret dekningsbidrag sammenliknet fra høstkorn med høstpløying. Det ble brukt en kombinasjon av spørreundersøkelse, dybdeintervjuer og innhenting av tall fra Norsk landbruksrådgiving for å komme fram til kostnadstallene og kalkylene. Fosfortapene er beregnet av Bioforsk. Til grunn for beregningene ligger mange erosjons- og avrenningsforsøk. Effekten av ulik jordarbeiding er beregnet relativt i forhold til vårkorndyrking med høstpløying og harving om våren. Kostnadseffektivitet blir da endret kostnad for bonden (kroner) dividert med redusert tap av fosfor (kg/daa) Av dette følger at tiltak som betyr lite økonomisk for bonden og som samtidig har god effekt på fosfortap, vil være kostnadseffektive. Høstpløyd høstkorn gir generelt bedre dekningsbidrag enn vårkorn, men fosfortapene kan være mye større i løpet av høsten og vinteren. Dekningsbidraget etter at kostnader til maskiner og arbeid er fratrukket, er ca kr 430 per dekar i gjennomsnitt for de 4 områdene. For vårkorn med høst- og vårharving er det ca kr 240. Arealtilskudd og RMP er ikke med i kalkylene. For vårkorn er det mulig å få tilskudd til de arealer som ikke pløyes om høsten, og dette vil selvsagt gi en bedre kalkyle for denne drifta. Reduksjonen i fosfortap ved å gå over fra høsthvete med pløying til vårkorn med harving er beregnet til ca ½ kg per dekar i erosjonsklasse 4, men bare ca 20 gram i erosjonsklasse 1. Effekten av redusert jordarbeiding er altså helt avhengig av erosjonsrisikoen på arealet: Undersøkelsen viser først og fremst at det viktigste er å ha en målrettet innsats for å oppnå de mest kostnadseffektive tiltakene. Å sette inn tiltak i de høyeste erosjonsklasser er mye rimeligere enn i de lavere erosjonsklasser: Endret jordarbeiding fra høstpløying til vårpløying koster i størrelsesorden 300-500 kr/kg P i erosjonsklasse 3 og 50-300 kr/kg P i klasse 4, 500-12 000 kr/kg P i erosjonsklasse 1 og 2. En ser også eksempler på at enkelte tiltak kan være lønnsomme for bøndene uavhengig av effekten på fosfortap. I noen tilfeller er det faktisk mer økonomisk å endre driften fra høstpløyd høsthvete til andre jordarbeidingsmetoder. En viktig årsak er at det er forholdsvis store kostnadene til pløying. Fra tidligere publiserte dekningsbidragskalkyler for korndyrking på Østlandet er det kjent at det er stor variasjon fra gård til gård. Resultatet varierer med naturgitte forhold, avlingsnivå, ulikheter i variable kostnader med mer. Det vil dermed også være slik at kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap vil variere. Undersøkelsen viser også dette. Den viser også forskjeller mellom vannområdene som dels skyldes naturgitte forhold, men trolig også litt ulik erfaring og tradisjon blant bøndene. Resultatene fra undersøkelsen bekrefter forhold som for så vidt allerede er godt kjent og som det er tatt hensyn til i rådgivingen og tilskuddsforvaltningen: Rådgiving på den enkelte gård er nødvendig både på grunn av naturgitte og av foretaksøkonomiske grunner Det er riktig å målrette tilskuddsordningene i regionalt miljøprogram for å kompensere bøndene for miljøtiltak på de mest erosjonsutsatte delene av gården. Undersøkelsen kan bidra til en enda bedre målretting.