Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]
Forfattere
Kari Margrethe MuntheSammendrag
Artikkelsamling fra Plantemøtet Østlandet, se pdf-filen for innholdsfortegnelse
Sammendrag
Kombinasjonen av Stratego og Stereo i hel og halv dose og til forskjellige sprøytetider er prøvd ut. De høyeste avlingene ble oppnådd ved to gangers behandling, men det var én behandling ved BBCH 45 som gav det beste økonomiske utbyttet både i 2004 og i sammendrag over to år og Stratego var et hakk bedre enn Stereo. Brutto avlingsresultat var litt bedre ved å bruke en hel dose, men en halv dose gav likevel et bedre økonomisk utbytte. En hel dose Stereo alene ved BBCH 32 gav negativt utbytte for sprøyting.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Engrapp er meget treg i etableringsfasen og setter store krav til jordtemperatur og såbedets beskaffenhet. Gjenlegg av frøenga i falskt såbed anbefales, men såinga bør ikke utsettes seinere enn ca 15.juni for å være sikker på å få frøavling året etter. Særlig viktig er dette dersom det i gjenleggsåret skal skal sprøytes mot Hussar mot tunrapp og knereverumpe. Engrappfrø må ikke sås for djupt, men samtidig er det viktig å sikre god jordkontakt. Nedmolding av frøet til 0,5-1 cm anbefales derfor. Optimal såmengde avhenger av hvor godt såbedet er, men i de fleste tilfeller vil 0,5 kg/daa være et greit utgangspunkt.
Sammendrag
En av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag er gjengroing og dermed tap av biologiske og kulturhistoriske verdier. Det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging av aktiviteter og utvikling av undervisningsmateriell kan kulturlandskapet tas i bruk som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.
Sammendrag
Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at mange plantepopulasjoner reduseres og isoleres. Dette gjelder ikke bare sjeldne og truete arter men også arter som hittil har vært vanlige. En studie av kattefot i Trøndelag viser denne utviklingstrenden. Helhetlig planlegging som ivaretar større arealer gammel kulturmark samt spredningskorridorer i landskapet vil sannsynligvis være nødvendig for at forekomstene og nyrekrutteringen hos mange kulturmarksarter skal kunne sikres. Det forutsettes også at skjøtsels- og forvaltningsplanene legger opp til langsiktige og målretta tiltak
Sammendrag
Semi- natural grasslands are the result of long term farming practices: they have been created and maintained by millennia of extensive low intensity land use, and their maintenance is completely dependent on human interference like mowing, grazing or burning. The long ecological histories of these formerly widespread habitats have often resulted in landscapes with a mosaic of patches, and a high biological diversity. In northern Europe, semi-natural meadows are among the most species-rich vegetation types with high diversity both at small- and large-scales as shown in examples from Central-Norway. The discontinuance or changes of traditional farming practices result in landscape changes and diminishing biodiversity as shown in examples also from Central-Norway. The traditional farming practices thus must be considered as a basic tool for development of correct management at each site when restoring and conserving biodiversity. To succeed, new mechanical and practical methods for maintaining semi-natural grasslands and their biodiversity must be based on knowledge of the ecological effects as former land-use practices.
Forfattere
Line Rosef Helge BonesmoSammendrag
The growth potential of four semi-natural grasslands with rotational grazing was studied during four growing seasons. A crop growth model was used to quantify growth potential and to separate the influence of weather variables from factors related to the plant stand. The investigation revealed a high variability in dry matter (DM) production among years during the study period due to weather. There was also found to be a clear seasonal variation. The general shape of the DM production curve, with a rapid spring growth (the maximum relative growth rate (Rs) = 0.16 g g-1 day-1), a midsummer depression (Rs = 0.06 g g-1 day-1), and a second peak of growth in late summer (Rs = 0.09 g g-1 day-1), was the same for all years and for all fields. The model underestimated production when cover of herbs was low in spring and overestimated production when cover of herbs was high in spring. The seasonal and among years variation in DM production entailed a parallel large variability in the numbers of grazing animals (from 11 to 43 heifers ha-1) the area could sustain.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved prebasisfrøavl av Knut engrapp var gjennomsnittsfrøavlinga i første, andre og tredje engår henholdsvis 119, 51 og 21 kg/daa. Enga ble lagt igjen i falskt såbed, og gjenlegget ble flekksprøyta flere ganger mot knereverumpe og andre grasugras. Frø av engrapp har en tendens til å balle seg sammen, og for å få med alle "frøballene" anbefales to gangers tresking.
Forfattere
Arne Sæbø Zelimir Borzan Chaterine Ducatillion Athanassios Hatzistathis Tomas Lagerström Jan Supuka Jose Luis Garcia-Valdecantos Francisco Rego Jos Van SlyckenSammendrag
Bokkapitlet omhandler plantematerialet som blir brukt i grøntanlegg og tettstednære skoger. Hensikten med kapitlet er å være et grunnlag for valget av arter til urbane miljø, samt en guide til utvalget av bedre plantematerialer.