Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Burot (Artemisia vulgaris) har de siste årene spredt seg raskt og er til stor sjenanse for mange. Ikke bare er den et plagsomt ugras, men den utgjør også et helsemessig problem. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) regner med at 200.000 mennesker er allergiske mot burotpollen. Pollenet spres med vinden, men i et lavt luftsjikt og sjelden lengre enn 100-200 meter. Det vil derfor være effektivt å bekjempe burot lokalt, for å begrense allergiproblemer knyttet til burot nær barnehager, skoler, idrettsanlegg, boligområder og helseinstitusjoner.
Forfattere
Line Meinert RødSammendrag
I løpet av de siste årene har det vært økt oppmerksomhet på de uheldige miljøkonsekvensene som følge av høy fosforavrenning til utsatte vann og vassdrag. I samme periode er innsatsen knyttet til fosforgjødsling styrket betydelig. Som en følge av dette er nå normen for fosforgjødsling til korn, eng/beite og potet redusert og det er utarbeidet en ny og nedjustert korreksjonskurve for fosforgjødsling i forhold til jordas P-AL-nivå.Etter de nye gjødslingsanbefalingene til korn og eng anbefales det å gjødsle med like mye fosfor som det fjernes med avlingene når P-AL er 5-7. Det er mye som tyder på at det gjødsles med fosfor en god del over norm i flere av feltene, spesielt i områder preget av mye husdyr.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Mats Høglind Tor LunnanSammendrag
Om ein har som mål at grovfôret skal innehalde godt over 0,90 FEm per kg TS, må førsteslåtten takast før begynnande skyting hos timotei. Skal resten av årsavlinga ha like høg kvalitet, må det til tre etterfølgjande slåttar på Jæren og på flatbygdene i Trøndelag, medan det held med to i Valdres. Alle stadene er det muleg å produsere fôr som held rundt 0,90 FEm, med tilpassa treslåttsystem.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100 % effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100 % effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Sammendrag
I denne rapporten legges det frem en metode utviklet for å identifisere konfliktområder mellom viktige naturverdier og spredning av fremmede karplantearter langs samferdselsårer. I korte trekk består metoden av en geografisk analyse der sammenfall mellom stedfestede data for samferdselsårer og tilgrensende arealer med viktige naturverdier vurderes mot truslene som forekomster av fremmede karplantearter representerer i disse potensielle konfliktområdene. Analysen tar utgangspunkt i data tilgjengelige gjennom nasjonal geografisk infrastruktur - Norge digitalt og tilsvarende nasjonale samarbeidsinitiativ som Artsdatabanken, Naturbase og lignende. [...]
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Lillian Øygarden Johannes Deelstra Nils-Otto Kitterød Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Med klimaendringer er det forventet bl.a endringer i nedbør og hyppigere forekomster av ekstremvær. Dette vil kunne gi mange utfordringer fremover for kommunene i Norge. Det er satt i gang et prosjekt med fokus på tilpasningsarbeidet i kommunene. Bioforsk sin del av prosjektet fokuserer spesielt på ekstremvær, erosjon og næringsavrenning fra jordbruksområder og mulige tiltak.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra en taksering av naturlig foryngelse i 99 bestand på bonitet G14 i Romedal og Stange allmenninger. Arealene ble markberedt i perioden 2001–2006, og var avvirket ved flatehogst der målet var naturlig foryngelse av gran basert på frø fra bestandskant. Takseringen ble gjennomført i juni – oktober 2008. Arealene fordelte seg med 29 bestand i bærlyngskog, 52 bestand i blåbærskog, og 18 bestand i småbregneskog. Granplanter som hadde spirt våren 2007 (toårig gran) utgjorde det største bidraget til foryngelsen i de fleste bestandene....
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Arne Stensvand Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Børge Holen Birgitte LyrånSammendrag
Mattilsynet har overvåket nivået av plantevernmiddelrester i mat på det norske markedet siden 1977. De siste årene er det blitt analysert rundt 1500 stikkprøver fra norskproduserte og importerte varepartier, hvorav 40 prosent er prøver av norske varer. Antall stoffer det søkes etter har økt betydelig de siste årene, og i 2010 vil hver prøve av frukt og grønnsaker bli analysert for 265 forskjellige stoffer. Bioforsk Plantehelse er ansvarlig for analysene.