Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars Nesheim Gunnlaug Røthe Ragnar EltunSammendrag
Krossa korn kan brukast som kraftfôr i distrikt der det kan være vanskelig å dyrke korn fram til full modning. Krossing og etterfølgjande ensilering av vått korn vart tatt i bruk i Norge i 1988, og metoden er grundig omtala av Bakken (2000) og Berland & Bakken (2001). Korn som skal krossast kan haustast ved eit vassinnhald på 35-50%. I Sverige fann Pettersson (1998) at det optimale vassinnhaldet ved hausting var 30-35 % med omsyn til kornavling, lagertap, utnytting av silokapasitet, hygiene og fôrkvalitet. Det er gjennomført ein del dyrkingsforsøk med korn til krossing i Norge, til dømes i Nordland (Vink, 2003), og det er gjort registreringar på praktiske bruk (Røthe, 2005a, b). Men det er mindre undersøkt korleis kvaliteten av fôret vert påverka av utviklingsstadium og vassinnhald ved hausting. Det vart difor søkt om ekstra midlar frå Statens Landbruksforvaltning innanfor prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking 2001-2004" til å starte opp undersøkingar frå 2003 på Bioforsk-eningane Kvithamar og Holt. Forsøksopplegget vart gjennomført i to år. Forsøka på Kvithamar og Holt i åra 2003 og 2004 har ikkje gitt resultat som kan gi grunnlag for nye tilrådingar om rett haustetid for bygg og havre til krossing.
Sammendrag
Særlig på tung og struktursvak jord er det viktig å så høstspelten mens forholda er lagelige, det normalt si i månedsskiftet august-september. På Sørøstlandet, der det sjelden er problemer med snømugg eller andre overvintringskader, klarer det seg med en såmengde på 20 kg/daa. Større såmengde gir mer legde. Ved tidlig såing og god overvintring er det svært viktig å vårgjødsle høstspelten moderat; på fruktbar jord og ved gode forgrøder vil det ofte lønne seg å ikke gjødsle i det hele tatt. I et forsøk på Landvik i 2004 gav den danske vårspeltsorten "Max 1" like stor kjerneavling og like god kvalitet som høstspeltsorten "Oberkulmer Rotkorn". I motsetning til høstspelt gav vårspelt økende avling opp til såmengder rundt 30 kg/daa. Vårspelt " Max 1" modner 3-4 uker seinere enn høstspelt og bør bare prøves i de aller beste strøk på Sørøstlandet, og selv da bare som et supplement i år da produksjonen av høstspelt ser ut til å bli for liten til å dekke det norske behovet.
Sammendrag
Forsøksserien er i startfasen, og følgende konklusjoner må derfor betraktes som foreløpige: · Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør en så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til større problemer med ugras (særlig kvitkløver) i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Såing av engsvingelgjenlegg med såaggregat på ugrasharva kan i praksis gi enda dårligere resultat enn det vi oppnådde ved bruk av forsøkssåmaskin i disse forsøka. · Vårsåing av engsvingelfrøeng uten dekkvekst og med to gangers avpussing uten fjerning av plantematerialet i gjenleggsåret gav ikke større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete, grønnfôr eller erter. Såing uten dekkvekst førte til mer problemer med tunrapp i gjenleggsfasen og økt konkurranse fra kvitkløver og andre belgvekster i engåret. · Gjenlegg i grønnfor (tidlig høsting) eller erter til modning gav mye lys til engsvingelplantene i gjenleggsåret, men nitrogenforsyninga ble ikke bedre enn ved gjenlegg i bygg eller hvete. Ved gjenlegg i grønnfor av bygg/erter eller erter til modning er det derfor nødvendig å høstgjødsle gjenlegget, på samme måte som ved gjenlegg i korn.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Birgitte Henriksen Anette Sundbye Terje Pundsnes Sonja Klemsdal Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ane Margrethe Lyng Jon SværenSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår om lag 1 000 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Det er stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet. I tillegg er det er eit mål for NILF å gjere data frå driftsgranskingane lettare tilgjengelege. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det deltek 173 bruk frå Vestlandet i granskinga, om lag 60 bruk frå kvart fylke. Dei økonomiske dataene i 10-årstrendane i kapittel tre er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktene i tabellsamlinga inneheld beløp i nominelle kroner frå kvart av åra. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5-10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er eit årleg fellesprosjekt, som krev stor innsats av medarbeidarar ved alle kontora til NILF. Distriktskontoret i Bergen har ansvaret for tala frå Vestlandet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The effect of plant age and cold hardening on resistance to pink snow mould caused by Microdochium nivale was studied in perennial ryegrass. Resistance to M. nivale was estimated as relative regrowth after inoculation and incubation under artificial snow cover at 2 degrees C. Resistance increased with increasing plant age. Cold hardened and unhardened plants of the same age displayed identical resistance. Preliminary studies indicate that expression of genes coding for the PR proteins chitinase and PR-1a increased during incubation of inoculated perennial ryegrass, but no clear difference in expression of these genes was found between plants of different ages, or in hardened versus unhardened plants.
Forfattere
Klaus Mittenzwei Leif Jarle Asheim Marcel Adenäuer Sjur Spildo PrestegardSammendrag
The paper analyses and discusses possible impacts on Norwegian agriculture of an EU membership based on the regionalized agricultural sector model CAPRI. Norwegian agriculture is characterized by a small-scale farming structure and high levels of support. Previous analyses have shown that Norwegian agriculture is expected to undergo dramatic changes because of EU membership in terms of farm income, production and structural change. Our study indicates that a substantial share of the agricultural production can be maintained at the national level. Milk and crop production may remain largely unaffected, while meat production decreases in the range of 10–20% compared to a reference run without membership. However, a reduction in total farm income by about 40% indicates that structural adjustments will follow EU accession. The results are discussed in view of the pattern of adjustments observed in Finland and Austria after EU accession in 1995. The need for the dairy industry to take advantage of the improved market access is stressed. Attention is also called to some strengths and limitations of the CAPRI model to analyse large-scale policy changes and to identify model improvements as an area of future research.