Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Two putative elicitors (Bion and chitosan) showed effect against crown rot (Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet) in strawberry in preliminary experiments, and were tested further to investigate the effect of different concentrations, the possible duration of the resistance response and to compare the effect with that of fungicide treatment (phosetyl-Al). The experiments took place in either a greenhouse or a growth chamber. The effect of both Bion and chitosan was enhanced when the time between treatment and inoculation was prolonged from 2 to 20 days. Bion showed increasing effect when the concentration was raised from 50 to 1000 mg per plant, while chitosan seemed to have a negative effect when the concentration exceeded 250 mg per plant. There were no significant differences in disease score between phosetyl-Al (0.3 % solution), Bion (100 µg/plant) and chitosan (100 µg/plant) treatments when applied 15 or 5 days before inoculation. The effect of Bion and chitosan was also tested against red stele (P. fragariae Hickman var. fragariae) in strawberry in a growth chamber. Both compounds were applied in 2 concentrations (50 or 250 µg/plant) at 4 different times (either 5, 10, 20 or 40 days before inoculation), and phosetyl-Al (0.3 %) was included as a control. Chitosan had no effect at all, while phosetyl-Al and all treatments with Bion reduced the severity of the disease significantly. There was no significant difference between the effect of 250 µg Bion and phosetyl-Al when both compounds were applied at the same time.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til sju nye foredlingslinjer av timotei (Phleum pratense) og en ny foredlingslinje av bladfaks (Bromus inermis) ble i perioden 1999-2002 sammenliknet med frøavlsegenskapene til målestokksortene "Grindstad", "Vega", "Engmo" og "Noreng" (timotei) eller "Leif", "Lom" og Carlton (bladfaks). I timotei ble det utført til sammen ni årshøstinger, fire på Landvik (58o N) og fem på Apelsvoll (60oN), mens det i bladfaks ble utført til sammen sju årshøstinger, to på Landvik og fem på Hellerud (60oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud, og med bygg som dekkvekst (16 kg/daa) på Apelsvoll. I forsøkene med timotei ble det om våren i engåra gjødslet med totalt 7.5 kg/daa i form av fullgjødsel. I to av fire gjentak i hvert forsøk ble gjødsla fordelt med 2.5 kg N/daa ved vekststart og 5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I de andre gjentaka var fordelinga motsatt. I sortsforsøkene med bladfaks ble den totale N-mengda (9 kg N/daa) på tilsvarende måte enten gitt i sin helhet ved vekststart eller porsjonert ut i to omganger (6 kg N/daa ved vekststart og 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst, Z31). Den nye norske timoteisorten `Noreng" gav 6-7 prosent høyere frøavling enn "Grindstad", "Vega", "Engmo". Sammenliknet med målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos fem av foredlingslinjene ("LøTi 9401", "LøTi 9501" , "LøTi 9502", "LøTi 9503" og "GpTi 8905" ), mens "LøTi 9001" og "LøTi 9101" hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at sortsgodkjennelse kan anbefales. Den etablerte bladfakssorten "Leif" gav høyere frøavling (5%), og dannet tyngre frøtopper (8%) enn den nye sorten "Lom". Foredlingslinja "LøBf 9202" skilte seg ikke fra målestokksortene med hensyn til frøavling eller avlingskomponenter. I middel for årsfelt og timoteisorter/foredlingslinjer kom gjødslingsstrategien 5 kg N/daa ved vekststart pluss 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst bedre ut avlingsmessig enn den motsatte fordelinga både på Apelsvoll og Landvik. I bladfaksforsøkene gav tilførsel av all gjødsla (9 kg N/daa) ved vekststart høyest frøavling på Hellerud, mens delt gjødsling (6+3 kg N/daa) gav størst avlingsgevinst på Landvik. Forskjellen i frøavling mellom de to ulike gjødslingsstrategiene var imidlertid ikke signifikant verken på Landvik eller Hellerud.
Forfattere
Ole Martin Eklo Ole Henriksen Trond RafossSammendrag
Risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ) ble brukt for å beregne miljøbelastningen ved dyrking av kål og tomat hos bønder i Hanoi-området. EIQ modellen ble brukt på et datasett med 247 bønder, der bønder med opplæring i Integrert plantevern (IPV) ble sammenlignet med bønder uten opplæring. Resultatene viste at dyrking av grønnsaker i henhold til IPV- prinsipper gav store reduksjoner i miljøbelastningen beregnet ved hjelp av EIQ-modellen.
Sammendrag
Studier av tørråtesoppen Phytophthora infestans på potet og tomat nord i Vietnam indikerer at tørråtepopulasjonen er av den "gamle typen".
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I Norge er korncystenematoder funnet i alle korndistrikter fra Agder fylkene (58,05oN) til Nordland (65,5ºN). På verdensbasis er det foreløpig de nordligste funn av Heterodera på korn. Symptomer på angrep av korncystenematoden viser seg vanligvis i åkeren som flekker med kortvokste planter. Generelt kan man se at felt som er angrepet har ujevn vekst. Symptomene kan lett forveksles med næringsmangel og ugunstig pH. Et indirekte symptom på nematodeangrep kan være at feltet inneholder unormalt mye ugras. Dårlig spiring og vekst i vårsesongen kan også indikere angrep av korncystenematoder. Skader av korncystenematoder i havre, hvete, bygg og høstrug i Norge har økt i de siste årene. Henvendelser fra produsenter har vist at problemene med korncystenematoder er større enn hva man tidligere har trodd. For enkelte dyrkere er kornavlingen på enkelte felt redusert med mer enn 50%. Selv om næringsmangel kan være en del av dette, er de observerte problemene uten tvil primært nematodeskade. I enkelte regioner er forventede avlingsøkninger uteblitt på tross av høyproduktive kornsorter, riktig gjødsling og anbefalt bruk av plantevernmidler. I gjennomsnitt er det mulig at skaden av korncystenematoder ikke utgjør mer enn noen få prosent av den totale kornavlingen i hele landet. Hvis en antar at avlingsreduksjonen er 1-5% av den totale avlingen, utgjør den årlige reduksjonen fra 2001 mellom 23 - 118 millioner NOK. Tidligere studier i Norge har påvist forekomst av Heterodera avenae patotype Ha 51. Dette studiet har vist forekomst av 2 H. avenae patotyper Ha 11, og muligens Ha 12. Studiet har også påvist forekomst av Heterodera filipjevi for første gang i Norge. Fra H. filipjevi fra Vestfold er det funnet en nærliggende patotype til den såkalte svenske "patotype vest". På verdensbasis er det foreløpig første rapport av skader av H. filipjevi på høst rug. Studiene omfatter morfologi og morfometri av 2 populasjoner av H. filipjevi. Komplementerende ny informasjon om morfologiske kjennetegn som vil lette identifikasjon er også rapportert i dette studiet. Målinger av norske individer av H. filipjevi har større variasjon hos cyster og andre juvenil stadier enn tidligere antatt. Ny informasjon om H. filipjevi som presenteres er morfologi av hode til hunnen, åser, punkter og porer i cysteskallet, distribusjon av bullae, og morfologi av lateralfelter i 2. juvenil stadium. Proteinvariasjon i 27 populasjoner av korncystenematoder var studert med hjelp av isoelektrisk fokusering (IEF). Biotest av 16 norske populasjoner ble gjort. IEF har indikert at ni norske populasjoner tilhører H. avenae sensu stricto. To norske populasjoner tilhører H. filipjevi. Dette ble bekreftet i biotest. Forekomsten av populasjoner som avviker fra de til nå kjente artene i H. avenae-komplekset er registrert. IEF har vist at fire norske populasjoner ligner Våxtorp populasjon fra Sverige. Disse populasjonene kan tilhøre en ubeskrevet art fordi deres proteinprofiler er forskjellig fra H. avenae og H. filipjevi. I tillegg kan en norsk populasjon fra Brekstad også tilhøre an ny art, da den har forskjellige proteinprofiler, morfologi og virulence i pathotypetest. Sopp som er parasitter til H. avenae forekommer naturlig i områder hvor det dyrkes korn i monokultur. I dette studiet ble den jordboende sopp parasitten Verticillium chlamydosporium Goddard (synonymous Pochonia chlamydosporia) isolert fra H. avenae, H. filipjevi og Heterodera spp. i Østfold, Vestfold og Sør Trøndelag. Det er det første rapporterte funn av jordboende sopp som parasitterer korncystenematoder i Norge.
Sammendrag
En kartlegging av insektmiddelbruken i grønnsakdyrkingen og av resistens mot abamectin, cyromazin, cartap, profenofos og cypermetrin hos larver av grønnsakminerflue, Liriomyza sativae, ble gjennomført i dyrkingsområder rundt Hanoi i perioden 2001-2002. Abamectin var det preparatet som ble mest brukt i 2001, fulgt av pyretroider, fosformidler og karbamater. Rundt 50% av dyrkerne sprøytet mindre enn 11 ganger med 8-10 dagers mellomrom i en vekstsesong (3-4 måneder). Resultatene fra resistenskartleggingen tyder på at grønnsakminerflua er resistent mot cypermetrin. Arten ser ut til å være mottakelig for de andre midlene som ble testet, men det er mulig at resistens mot fosformidler er i ferd med å bygge seg opp. Videre forsøk vil bli gjennomført for å undersøke dette.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The continuum hypothesis of fluid mechanics is given an interpretation dependent both on the medium ( the air) and the way of measuring parameters describing the dynamics and the thermodynamics of the air. A link is then made to some of the basic ideas of the real number system of pure mathematics. ( This also could be interesting to present for the mathematicans.). Then we get some idea of the scope of the real number system as this tool is used in dynamical meteorology and in micro meteorology (describing the dynamical situation at a reference meteorological station). The Navier-Stokes equations are presented for the most simple stationary case for an incompressible fluid system Then the phenomenon of turbulence is given an interpretation, by using the well known Reynolds method of fluctuations from a mean value of each parameter. Turbulence is then interpreted as fluid dynamical phenomena on smaller scale than the systemof making measurement in the actual operational case. Also the concept of a sub grid model of meteorology is given the following interpretation: All physical phenomena with shorter time scale or a smaller spatial scale than the numerical model considered, and it has to be described in some general, often statistical manner.
Forfattere
Marit Henjum Halsnes Arve ArsteinSammendrag
Aldri før har så store engareal vorte totalskadd etter vinterskade i Sogn og Fjordane. Hjå Jan Norvald og Sølvi Steig i Fortun er avlingsmengda som er komen i hus, berre ein tredjedel samanlikna med eit normalår. I vår måtte alt engarealet fornyast og i tillegg vart håslåtten sein med innhaustingsvanskar grunna mykje regn. Resultat vart svært lite vinterfôr. I sunnfjordkommunane Naustdal, Jølster og Førde var det vel 100 gardsbruk som hadde så mykje skade at dei søkte om støtte til fornying og reperasjon av enga. Totalt i fylket var det knappe 200 bruk der skadeomfanget tilsa at dei fekk støtte. Magnus Sunde i Naustdal fornya 80 av 105 dekar i slutten av mai, og han trur han har om lag 70% av normal mengde vinterfôr. Han har kjøpt både rundballar og silosurfôr no i haust for å få nok vinterfôr. I Dvergsdalsdalen, som ligg om lag 500 m.o.h. er det vanlegvis stabilt snødekke og gode overvintringstilhøve. Også her vart isdekke tjukt og langvarig denne vinteren, slik at det meste av innmarksareala i bygda vart skadde (800-900 daa).
Forfattere
Liv Ostrem Dag-Arne EideSammendrag
Artikkelen gir resultat frå forsøk med økologisk engdyrking på næringsrikt fastmarksareal. Resultat etter fem engår viste at ein fekk beste avlingsresultatet ved å nytte største mengde blautgjødsel (4 tonn/daa) i attleggsåret og all husdyrgjødsla (4 tonn gylle/daa) om våren i engåra. Den kaliumrike jorda gav ikkje utslag for ekstra kaliumgjødsling, men nitrogen gav derimot bra avlingsauke. Forsøksfelta hadde lågt kløverinnhald gjennom forsøksperioden. I 5. engår var timoteidelen omlag halvert i høve til 1. engåret, og timoteien var erstatta av ugras, mest løvetann og krypsoleie.
Forfattere
Liv Ostrem Dag-Arne EideSammendrag
Artikkelen gir resultat frå forsøk med økologisk engdyrking på næringsrikt fastmarksareal. Resultat etter fem engår viste et ein fekk beste avlingsresultat ved å nytte største mengde blautgjødsel (4 tonn/daa) i attleggsåret og all husdyrgjødsla (4 tonn gylle/daa) om våren i engåra. Den kaliumrike jorda gav ikkje utslag for ekstra kaliumgjødsel, men nitrogen gav derimot bra avlingsauke. Forsøksfelta hadde lågt kløverinnhald gjennom forsøksperioden. I 5. engår var timoteidelen omlag halvert i høve til 1. engåret, og timoteien var erstatta av ugras, mest løvetann og krypsoleie.