Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Den mest aktuelle proteinveksten i økologisk produksjon i Norge er erter. Nye og mer oppreiste sorter gir bedre dyrkingssikkerhet enn tidligere. Dyrkingssikkerheten kan økes ytterligere ved å blande inn korn ved såing. Lupiner og åkerbønner er seine under norske forhold, selv i områdene med lengst veksttid. De er først og fremst aktuelle der en kan høste dem som grønnfôr hvis det blir en dårlig vekstsesong. Skårlegging kan være aktuelt for å lette høstingen i seine år, men dette forutsetter nokså stabilt finvær en ukes tid etter skårleggingen. Ved hyppig ertedyrking vil jordboende sopp kunne bli et problem. Det er vanskelig å gi eksakt råd om hvor mange år det bør gå mellom hver gang det dyrkes erter, og mellom for eksempel erter og lupin/åkerbønne. Men det bør gå minst 5 år (helst 7 - 8 år)mellom hver gang det dyrkes erter. Oljevekstene vil også være aktuelle proteinvekster i økologisk landbruk. De kan imidlertid bli et problematisk ugras, så en bør ikke ukritisk anbefale dette. Høstoljevekstene er de minst problematiske både med tanke på skade av glansbille og som ugras. Selv om en bedrer overvintringsevnen ved dyrkingstekniske tiltak, vil dyrkingsområdet i Norge være svært begrenset. Det er behov for forsøksvirksomhet på økologisk oljevekstdyrking, spesielt ved dyrking av våroljevekster. Det bør gå seks år mellom hver gang en dyrker vekster i korsblomstfamilien på grunn av klumprot. På grunn av risiko for storknollet råtesopp, bør det gå minst tre år mellom oljevekster og erter/åkerbønne i et vekstskifte.
Forfattere
Bjørn Nielsen Marit Jørgensen Magne Mo Åshild T. Randby Per Herman Rønning Rasmus SkjervagenSammendrag
Innblanding av Norstar Kvitkløver i såfrøblanding for engdyrking i et tradisjonelt 2 slåttsystem ved Planteforsk Vågønes Forskingsstasjon har gjennom 4 engår vist en gjennomsnittlig avlingsreduksjon per vekstsesong på 23 % tørrstoff per daa, i forhold til graseng uten innslag av kløver. Et gjødslingsnivå på 19 og 7 kg N per dekar per år for henholdsvis graseng og kvitkløvereng, samt høsteregimene som ble brukt er faktorer som må anses for å ha hatt innflytelse på de resultater som er oppnådd. Avlingsreduksjonen i forhold til grasenga har vært større ved 1. slått enn ved 2. slått. Kvitkløveren har vært bedre representert i enga ved 2. slått enn ved 1. slått, og har etablert seg med en jevnere bestand i de siste engår. Gjennomsnittlig andel av kløver i enga har vært 13 og 23 % av tørrstoff ved henholdsvis 1. og 2. slått. Forventede effekter på kjemisk sammensetning ved kløverinnblanding er i større grad oppnådd ved 2. slått enn ved 1. slått. Dette skyldes sen vekststart om våren hos kløveren og lav konkurranseevne i forhold til de øvrige artene i bestanden frem mot 1. slått. Ensileringsforsøk har ikke påvist problemer med å oppnå godt gjæringsforløp og god surfôrkvalitet ved kløverinnblanding og ved ulike utviklingsstadier i enga. I fordøyelighetsforsøk gjennomført på sau har kløverinnblanding i surfôr gitt økt fordøyelighet av både tørrstoff, organisk stoff, fett, og NDF. Gjennom fôringsforsøk på melkeku er det ikke påvist signifikante effekter av kløverinnblanding verken på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet i form av kjemisk sammensetning og smak, eller på vektendring hos dyra.
Sammendrag
Behandling med svovel (Thiovit, 0,7%) og en blanding av rapsolje (Rapsolje, Askim Frukt og Bærpresseri, 1%) og bakepulver (0,5%) reduserte infeksjonen av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis f. sp. fragaria) på planter og bær av jordbærsorten Korona. I 2003, ble også infeksjonen av jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) på bladene signifikant redusert ved behandling med svovel og rapsolje sammenlignet med kontrolleddet (sprøytet med vann).
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
From a point of near extinction about 50 years ago (1955) - the indigenous sheep of Norway is today spread along the coast from Rogaland in the south to Troms in the north and numbers approx. 30 000 wintering sheep, with some 3-400 owners. This breed of sheep is tough, and utilizes marginal grazing areas, can manage to graze during the winter season in the mild Atlantic climate along the Norwegian coast if the snow layer does not get to deep, and can also manage well without housing. The meat is special, and differs from ordinary sheep meat. This production is therefore low-cost, both concerning buildings and demand for silage or hay, not to mention additional feeding supplements. This - together with utilization of areas not suitable for other production - was the start of the popularity for this sheep, and the breed slowly increased in numbers from 1975 and up to 1990. Since then the number has increased rapidly. During the 1990"s, the producers organized themselves as a company having a high price for the meat as one of the main goals. The success of this marketing project is the main cause for the popularity of the sheep, and the rapid increase in number. This paper/presentation deals with the factors that made this a success, and also looks at the challenges ahead, especially concerning a more regional model for marketing and selling, how to guarantee the quality of the product, and the ethic aspects of this production
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Tørt og kaldt verlag i november og desember i fjor etterfylgt av mildversperiodar og regn i januar gav eit uvanleg tjukt isdekke på enga i store delar av Sogn og Fjordane. Isen fekk tidleg stor merksemd sidan ein kattapiss-liknande eim la seg i dalbotnane og var til ubehag for folk flest. Dette skuldast oppblomstring av bakteriar under isen på solrike dagar.
Forfattere
Christian Uhlig Melanie Christoph Rainer HornSammendrag
Winter damage of meadows is a serious problem for agriculture in Norway. Unfavorable physical conditions for plant survival include freezing, desiccation, and ice/ water cover. Excess of soil water, particularly in winter and spring, is regarded as one of the most im-portant factors causing heavy yield reduction and poor persistence. One of the major causes for the occurrence of seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems is the development of a continuous frozen layer during the period of annual frost in the winter. During spring melting periods, the annual frost table gradually disappears and causes water from melting snow and thawing soil to accumulate in overlaying soil layers. Once the annual frost has dissipated, well-drained conditions may prevail. The present study investigated seasonal changes in soil redox potential and soil water chemistry at one culti-vated and one non-cultivated site at Alta, Northern Norway. Soils at both sites were con-sidered being comparable except for the present vegetation and land-use. The vegetation of the non-cultivated site, which was also the previous vegetation of the whole area before its cultivation started in 1930`s, was dominated by birches (Betula pubescens), while timothy (Phleum pratense) and smooth meadow-grass (Poa pratensis) dominated the cultivated site. At both sites platinum redox electrodes were permanently installed at 5, 10 and 25 cm depth. Furthermore, soil water samples were gained from permanently installed suction lysimeters from 5, 15 and 40 cm depth and analyzed for Fe. Redox potentials were gener-ally lowest during spring thaw in May and June at both sites. At 5 cm depth redox poten-tials below +330 mV, the theoretical boarder line for the existence of oxygen in soils, pre-vailed until the second week of June, thus about one month after the disappearance of the snow cover. During this period Fe soil water concentrations at 5 cm depth increased from 0.5 to about 1.5 mg/l at the non-cultivated site, and from 0.5 to 4.5 mg/l in the cultivated soil. Results indicate that seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems can cause unfavorable conditions for root growth, and thus might reduce the length of the po-tential growing season.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Økologiske dyrkingssystem for høgare og meir stabile kornavlingar" er eit 5-årleg strategisk instituttprogram frå Noregs forskingsråd. Programmet er leia av Planteforsk i samarbeid med NLH, NORSØK og Høgskolen i Hedmark. I tillegg deltek forskarar frå Danmark, Finland og Nederland. Kunnskap om moglegheiter for betre avlingsnivå og avlingsstabilitet i økologisk korndyrking utan å redusere på krava til langsiktig bærekraft, i område med begrensa tilgang på organiske gjødselemne, er svært viktig for den framtidige strukturen i økologisk landbruk her i landet. I dette programmet søker ein å løyse denne utfordringa gjennom ei omfattande agroøkologisk analyse i kombinasjon med faktorielle studiar av dei viktigaste flaskehalsane i økologisk korndyrking: dårleg jordstruktur, manglande nitrogenforsyning og fleirårige ugras.
Forfattere
Ingvild Austad Ann Norderhaug Mary Holmedal LosvikSammendrag
Kulturlandskapets store natur-, kultur- og opplevelsesverdier er resultat av landbruksaktivitet og matvareproduksjon gjennom flere tusen år. De største kulturlandskapsverdiene er gjerne knyttet til de små brukene og småskala-landskapet. Småskala-landbruket bygger i utgangspunktet på en mangesidig og spesialisert utnytting av naturressursene, og utfordringen må derfor bli å utvikle driftsformer som i større grad utnytter tidligere generasjoners kunnskap om naturgitte og økologiske forutsetninger. Synliggjøring av verdiene og kunnskap om dem kan gi småskala-landbruket supplerende legimitet i en tid da både subsidier og bygdeutviklingstiltak diskuteres, og avfolking av distriktene er en reell trussel.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Dette er en veiledning i produksjon og varebehandling av løkvekster med utgangspunkt agroøkologi og frilandskala (grønnsaker mellom traktorhjula). Innholdet er relevant for produksjon av disse vekstene i vid forstand og uavhengig av grensesnittet mellom produksjonsmetoder og skala. Hovedvekt er lagt på kepaløk og sjalottløk, men hvitløk, grasløk, purre og noen mindre kjente arter er også behandlet.
Sammendrag
Seven field trials were carried out on loam soil in the period 1999-2001 to assess optimum levels and timing of N application, and to obtain data on critical N% in plants. Measurements of N content were made in both harvested products and crop residues. The results showed no benefit of increasing N supply beyond 150 kg ha-1 in broccoli or white cauliflower, but 250 kg ha- 1 gave highest yield of green cauliflower (Romanesco). The latter crop had a longer growth period, and may have experienced greater leaching. Split application of N fertilizer was beneficial to all three crops, relative to giving all at planting. N recoveries declined with increasing N supply in all crops, and were lowest in green cauliflower. Split application gave only slightly increases in N recovery. Much of the N taken up by plants remained in the crop residues after harvest (normally 50-75%). In these trials the N concentration in the whole plant at harvest was, on fertilized plots, slightly higher than the critical N% for arable crops, but considerably below that which has been proposed specifically for brassica crops (Greenwood et al.1996). In other trials N concentrations measured at frequent intervals in the growing season, were seen to follow the critical N curve for arable crops when fertilizer was applied only at planting, but to be intermediate between the two critical N curves when N application was spread over a six week period. There may be some justification for recommending higher plant N levels in flowering brassicas than in leafy ones such as cabbage, but the topic requires more research. Increasing the N supply reduces its use efficiency under all conditions.