Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
WebGIS avrenning er et internettbasert kartverktøy for planlegging og oppfølging av tiltak mot erosjon fra landbruksarealer. For å bedre kvaliteten i datagrunnlaget til modellen, og dessuten bidra til å effektivisere landbrukskontorets arbeid, er WebGIS avrenning nå også tilrettelagt for å registrere søknader om regionale miljøtilskudd (RMP). Denne funksjonaliteten er i løpet av prosjektet prøvd ut i kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Larvik, Sarpsborg, Våler og Rygge. Prosjektet har vist at WebGIS avrenning er godt egnet som verktøy for å registrere driftspraksis og tiltak på landbruksarealer, beregne forventet erosjon og rapportere arealbruk og forventet erosjon på kommune- og nedbørfeltnivå. Registrerte data fra WebGIS avrenning kan enkelt tas i bruk i tiltaksanalyser/modeller. Samarbeidet med pilotkommunene har vært meget konstruktivt, og har resultert i en rekke forbedringer, blant annet i brukergrensesnittet. RMP-registreringen fungerte best i områder med relativt stabil drift fra år til år, f.eks i typiske kornområder. I områder med hyppig vekstskifte er gevinsten av slik kartbasert registrering mindre, fordi kartkorreksjonene innebærer et årlig merarbeid for landbrukskontoret. Registrerte data kan benyttes i rapporteringen både på kommune-, fylkes- og vassdragsnivå. Både for Fylkesmann og vassdragsforvalter er WebGIS avrenning et velegnet verktøy for rapportering, tiltaksanalyse og resultatoppfølging, blant annet i forhold til Vanndirektivet. Det vil derfor være meget aktuelt å videreutvikle løsningen med sikte på slike behov. Det videre arbeidet bør dessuten se på automatisert rapportering til SLF's systemer, mulighet for å supplere med registerdata fra sentrale tilskuddsregistre og utprøving av WebGIS avrenning som et verktøy for gårdbrukeren.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I ei førsteårs frøeng av Grindstad timotei i Vestfold ble stripetynning med 25 cm avstand prøvd ut, både om høsten og våren, på ruter hvor halmen enten var kuttet ved tresking eller fjernet like etter tresking. Stripetynningen hadde positiv virkning på avlingsnivået i andre engår. I middel for ulike halmbehandlinger var avlingsgevinsten, sammenlignet med usprøyta ruter, størst på ruter tynna tidlig om høsten (22 %) og like etter vekststart om våren (21 %). Den positive effekten av å stripetynne var mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet. Trolig har dette sammenheng med at det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. Forsøkene fortsetter med utlegg av nye felt i 2010. I tillegg tar en sikte på å følge de samme forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Sammendrag
Det hender at det er mark i eplene. Som oftest er det larven til rognebærmøll som er på ferde. Rognebærmøll er en liten sommerfugl som har fått navnet sitt fordi den har rogn som vertplante. I enkelte år er det lite bær på rogna og møllet må ta til takke med eple, som er nødproviant. Til våren 2010 ventes det svak blomstring hos rogn og det kan bli angrep i eple, i alle fall på Vestlandet. Situasjonen for Østlandet er litt annerledes. Prognoser om ventet fare for angrep av rognebærmøll i eple kan ikke lages før rogna blomstrer, vanligvis i slutten av mai, og da vil nøyaktige varsel bli sendt ut.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Nesten 14 % av landets jordbruksareal vannes (ca. 1.3 mill. daa) i dag, ifølge landbrukstellinga (SSB, 1999). Om lag 46 % av dette arealet er i fylkene Hedmark, Oppland og Akershus, mens 32 % er i Østfold, Vestfold, Telemark og Buskerud, 10 % i Agder-fylkene og Rogaland, 8 % i Sogn og Fjordane og Hordaland og 5 % i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Selv om vannreservene heldigvis er store i Norge, utgjør de en ressurs som det ventes å bli økende konkurranse om i framtida. På oppdrag fra SSB har vi beregnet vannmengdene som det i dag er behov for til vanning av jordbruksvekster i fire viktige jordbruksregioner: Østlandet nord for Oslo, Østlandet sør for Oslo, Sørlandet og Sør-Vestlandet og Midt-Norge (Riley & Berentsen 2009). Beregningene er gjort for tidsrommet 1973-2008. Denne perioden overlapper mellom den nåværende og neste 30-års normalperiode (1991-2020). Derfor kan det vurderes hvorvidt evt. klimaendringer de senere årene har påvirket vekstenes behov for vanning.Beregningene tallfester sannsynlige vanningsbehov til ulike vekster i de fire regionene. Dette kan brukes som hjelpemiddel for avgjørelser om investering og dimensjonering av vanningsanlegg. Variabiliteten mellom år i behovene for vanning er av stor betydning for hvor ofte det lønner seg å vanne og for hvor stor kapasitet et vanningsanlegg bør ha. I denne oversikten presenteres det derfor både middeltall og variasjoner mellom år.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Alt i alt tilsier erfaringer så langt at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt i frøeng av både timotei og engsvingel hvor det er en del soppangrep. Resultatene fra feltet i Hedmark hvor det var lite sopp, og ingen positiv virkning av soppsprøyting, viser imidlertid at en ikke bør basere seg på programmert sprøyting. For å vinne mer erfaring med behovet for soppsprøyting rundt om i landet vil vi i 2010 legge ut nye forsøksfelt i de to artene i Trøndelag, Buskerud, Aust-Agder og Østfold. Riktig tidspunkt for bekjemping er ved begynnende angrep, vanligvis i perioden mellom begynnende strekningsvekst og blomstring. Forsøkene i 2009 viste at værforholdene i vekstsesongen har stor innvirkning på bekjempingsbehovet. Størst behov vil det være i regnfulle somre, spesielt i "kraftig" frøeng med høyt legdepress. Har det dessuten vært soppangrep i enga året før er det stor sjanse for at enga vil bli angrepet i år også. Ved tidlige angrep er det i begge arter mulig å tankblande sopp- og vekstreguleringsmiddel. De aktuelle midlene er Acanto Prima (anbefalt dose: 80-150 g/daa) og Stereo 312,5 EC (anbefalt dose 70-150 ml/daa), som begge er off-label godkjent for bruk av medlemmer av Norsk frøavlerlag. I henhold til off-label etiketten er det kun lagt opp til en behandling pr. vekstsesong. Det er enda for tidlig til å dra noen slutning om hvilket middel som gir best beskyttelse mot soppangrep. Så langt har Stereo kommet litt bedre ut enn Acanto prima i timotei, men den vekstregulerende evnen til middelt må tas med i betraktningen. I engsvingel har de to midlene så langt vært om lag like gode.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Mari Bergsvåg Siv Aarnes Hans Geir EikenSammendrag
I 2009 ble det for femte år på rad samlet inn ekskrementer og hårprøver fra brunbjørn gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. I tillegg ble det samlet inn vevsprøver fra døde bjørner. Innsamlingen i 2009 omfattet alle fylker i Norge der brunbjørn var antatt å være observert, og resultatet av innsamlingen var totalt 1417 prøver (980 ekskrementprøver, 415 hårprøver og 22 vevsprøver). Prøvene ble DNA analysert med 8 mikrosatellitt markører og en kjønnsspesifikk test. Av de 1417 prøvene var 891 (63 %) positive for brunbjørn, noe som er en betydelig økning i forhold til antall positive prøver fra innsamlingen i Norge 2008 (53 %). DNA profilene identifiserte 164 ulike individer i 2009, 49 hunnbjørn og 115 hannbjørn, hvorav 57 % var tidligere kjent fra Norge. Prosentandelen gjenfunn varierte i de ulike fylkene, med høyest andel gjenfunn i Finnmark (75 %) og lavest i Sør-Trøndelag (37 %). Sammenligning av prøvemateriale fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i Norge og det Skandinavisk bjørneprosjektet viste at 31 individer påvist i Norge 2009, trolig er identisk med individer tidligere påvist i Sverige. Det ble observert en nedgang i antall påviste individer i Finnmark og Hedmark i forhold til tidligere sammenlignbare innsamlinger, mens fylkene Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Oppland alle hadde en økning i antall påviste individer. Hunnbjørner ble i samsvar med tidligere års DNA undersøkelser, påvist kun i begrensa og spesifikke geografiske områder i Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, mikrosatellitt, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, microsatellite, monitoring, Norway
Forfattere
Einar Timdal Harald Bratli Reidar Haugan Håkon Holien Tor TønsbergSammendrag
Artikkelen har parallell engelsk og norsk tekst.
Sammendrag
Forsøkene i 2009 viste at det var store avlingsutslag for soppbekjempelse i både vår og høsthvete i 2009. Soppbekjempelse har ført til øking i Hl-vekt og 1000-kornvekt. Spesielt i vårhvete ga behandling en betydelig øking i kornstørrelse. Hovedårsaken til avlingsøkingene ved soppbekjempelse skyldtes reduksjon i angrepet av hveteaksprikk. Det er ikke gjort notater på angrep aksfusariose i forsøkene, men reduksjon i angrep av fusarium kan også ha bidratt til avlingsøkingene. De siste årene har det vært viktig å beskytte hveten i slutten av sesongen. Strobilurinene viser noe variabel og redusert effekt mot bladflekksjukdommer i hvete i forhold til for noen år siden Protiokonazol, (som inngår i Proline og Delaro) vil være et svært viktig middel i sjukdomsbekjempelsen i hvete de nærmeste årene. Det vil være viktig å ikke satse ensidig på dette midlet i soppbekjempelsen. Internasjonale anbefalinger for å forebygge resistens og nedsatt virkning av preparater er å veksle mellom preparater, blande preparater og ikke bruke samme aktive stoff mer enn en gang pr. sesong. I Norge er det imidlertid ikke mange ulike grupper av preparater å velge mellom, men det er normalt heller ikke aktuelt å behandle åkrene mer enn to ganger pr. sesong. Tidspunkt for behandling i vår- og høsthvete vil variere fra år til år avhengig av klima. http://www.vips-landbruk/ gir god hjelp i vurderingen av behandlingstidspunkt. Valg av middel og dose er avhengig av behandlingstidspunkt og evt. tidligere behandling. Dersom det gis varsel tidlig, kan en ofte velge en lav dose, fordi det er sannsynlig at en må ut en gang seinere i sesongen. Ved en tidlig behandling, fra vekststadium 32 til 39 har Stereo vist seg å være et svært godt alternativ til Proline, forutsatt at det ikke er hvetebladprikk som skal bekjempes. Stereo bør derfor velges for å utnytte muligheten til å veksle mellom ulike preparater. Ved behandling rundt skyting bør en bruke protiokonazol i blanding med strobilurinholdige preparater. Dosen av strobilurin behøver neppe være over 1/3 i blandingen. Blandingen kan med fordel inneholde andre virkestoffer i tillegg. Dersom det varsles behov for bekjempelse av fusarium rundt blomsting, er det protiokonazol (Proline) alene som er mest aktuelt. Aktuell dosering er i så fall 60 ml.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Extensive landscape and vegetation changes are apparent within southern Norway, specifically the expansion of forests into new areas and to higher altitudes. Two main processes are believed to cause these changes: regrowth after abandoned human utilisation and recent climate changes. The purpose of this article is to elucidate ways of separating the effects of these two processes on spatiotemporal changes in the upper forest limits using examples from southern Norway. Examples from two spatial scales are implemented, a vegetation map study of a mountain region in south-east Norway and a national map-based study of south Norway. The findings show that multiple methods are necessary to understand the forest limit changes and that the research focus should be on the separation of potential drivers, specifically climate improvements and land-use changes.
Sammendrag
Markedssortene Faust og Tinker har gitt avlinger på omtrent samme nivå. Faust er den tidligste av disse. Tinker har høyere proteininnhold enn Faust. Mascara er sein, og synes å være av mindre interesse. De nye sortene Jetset og linja SW E5053 er meget interessante under norske forhold, og bør prøves videre. Det er også interesse for linja SW E5053 i Sverige, og den blir antagelig meldt inn til verdiprøving der.