Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Light inhibits sporulation of Bremia lactucae, and is a component of models for lettuce downy mildew infection periods, but specific intensities and wavelengths involved are poorly understood. We evaluated environmental data and model performance in Norway for two systems, PlantPlus (PP) and Modell-Analys (MA), which are based on a model developed in California. Disease was detected following forecasts issued by both models in 5 of 8 fields. However, forecasted infection periods were not always followed by disease occurrence. Both PP and MA usually called for fewer fungicide applications than a calendar schedule of sprays at 10-day intervals, with no difference in disease suppression among treatments. Date of initial disease varied widely among sites, and may be related, in part, to light intensity and quality at Nordic latitudes, which differ substantially from those of California. Results of subsequent studies on light effects on B. lactucae will be reported.
Forfattere
Dag Røen Gunnhild JåstadSammendrag
Frukt er ein fleirårig kultur. Det gjer det vanskeleg å nytte dei hjelpemiddel og den tenkegang som tradisjonelt vert nytta i økologisk produksjon. Det er mange grunnar til fråsortering i økologisk fruktdyrking, men dei viktigaste ser ut til å vere stikk av rognebærmøll, ulike sommarfugllarver, teger, skurv og kjølelagersopp. Det vert for tida arbeidd med førebyggjande og dirkekte tiltak mot alle desse skadegjerarane.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Variasjonene og endringene i snødekke, jordtemperatur og jordbruksveksters behov for vanning siden 1960 er belyst ved hjelp av langvarige måleserier fra Nes på Hedmark. Tross store variasjoner mellom år, har det siden "60-årene skjedd en gradvis nedgang i middels snødybde og i snødekkets varighet, med henholdsvis 0,4 cm og 1 dag pr. år. På årsbasis har jordtemperaturen økt signifikant siden 1960. Målingene i 50 og 100 cm dybde viser en stigning på ca. 0,03 grad pr. år, fra ca. 4,9° C i 1960 til ca. 6° C i dag. Antall dager med tele i matjorda har holdt seg omkring 130 dager pr. år, gjennom hele perioden. Antall dager med tele ved 50 cm dybde har derimot avtatt med 1,5 dag pr. år. Antall dager med jordtemperatur fra 0 til 5 grader har ved 10 cm dybde avtatt med 0,5 dag pr. år, mens det ved 50 cm har økt med 1 dag pr. år. Ved 100 cm dybde er det uendret. Antall dager med jordtemperatur >5 grader har økt ved alle måledybdene, men mest i 100 cm dybde. Endringene skyldes for det meste høyere jordtemperatur utover høsten. I vekstsesongen (mai - september) var det et nedbørsunderskudd i ca. 2/3 av alle år, og underskuddet økte vanligvis fram til begynnelsen av august. På enkeltårsbasis var det imidlertid store variasjoner i mengden og fordelingen av både nedbør og fordamping. Behovet for vanning til korn, potet og gras er beregnet for perioden 1963-2003, ved hjelp av tørkeindekser som ble kalibrert mot tidligere vanningsforsøk på Kise. Beregningene er gjort for tre jordklasser med ulik vannlagringsevne (tørkesvak, middels og tørkesterk). Potet har størst behov for vanning, etterfulgt av korn og gras. Det var store variasjoner i behovet mellom år, og det siste tiåret har vært preget av relativt lite vanningsbehov. På tørkesvak jord taptes det i fravær av vanning >25% potetavling i ca. 60% av alle år. De tilsvarende tall for korn og gras var henholdsvis ca. 40% og ca. 30% av alle år. På tørkesterk jord var avlingstapet uten vanning
Bok – Field Guide to Protected Areas in the Barents Region
Morten Gunther, Steinar Wikan, m. fl, ...
Forfattere
Morten Gunther Steinar Wikan m. fl Morten GuntherSammendrag
De fire Barentslandene, Norge, Russland, Sverige og Finland, har opprettet et stort mangfold av naturvernområder. Mange av dem er svært interessante og lette å besøke - andre er nærmest utilgjengelige for allmennheten. I denne nye boka presenteres mer enn 50 utvalgte naturvernområder i detalj. Du vil finne informasjon om vernestatus, geografi, habitater, nøkkelarter, kart, adkomst, restriksjoner, overnattingsmuligheter og andre fasiliteter. Boka inneholder også detaljert informasjon om fuglekikking, hvalsafari, bjørnesafari, naturvern, allemannsrett og friluftslivsetikk. Boka inneholder nesten 300 svart-hvitt bilder, 52 kartskisser, 52 artspresentasjoner og lister over mer enn 1.250 naturvernområder i hele Barentsregionen.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne boka inneholder artikler basert på ca. 50 av foredragene som ble holdt på informasjonsmøtet "Plantemøtet Østlandet 2004" i Øyer i Oppland. Artiklene presenterer deler av det siste årets forsøksresultater innen fagområdene korn og oljevekster, grovfôr, kulturlandskap, grønnsaker, poteter og plantevern.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Dette er den 12. i rekken av bøkene "Jord- og Plantekultur". I disse bøkene presenteres mye av årets forskningsresultatener innen fagområdene korn, oljevekster, engfrøavl og potet. Verdiprøving av korn og poteter er en stor og viktig del. Mange forskere, forsøksringledere og forsøksteknikere har skrevet og/eller bidratt til artiklene i boka.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster har nå gått i fire vekstsesonger (2000-2003). Forsøkene har vært en del av det fireårige prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp", som er gjennomført av Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Avlingsreduksjonen i kornet vil variere mellom år. Normalt vil den ligge på 3-7 % i bygg. Ut fra vekst og utvikling av de prøvde arter og sorter, kan følgende sies: Italiensk toårig raigras regnes som en sikker fangvekst i hele landet og er enkel å etablere, men det kan konkurrere sterkt med kornet. Det kan være relativt store forskjeller i konkurranseevne mellom sorter av dette raigraset. Engelsk (flerårig) raigras er godt egnet som fangvekst i hele landet. Det er mindre aggressivt og konkurrerer mindre med kornet enn italiensk raigras. Under normale forhold har dette raigraset god utvikling og grasproduksjon som fangvekst utover høsten. Forskjeller i konkurranseevne, vekst og utvikling på høsten mellom sorter er av mindre betyding. Timotei kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Den kan konkurrere relativt hardt med kornet, hvis kornbestandet er noe tynt. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg, men normalt vil den ligge på 1-2 %. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel vil være en svært usikker og lite egnet fangvekst. Den kan eventuelt fungere i enkelte år i områder nær kysten, som for eksempel i Vestfold. Arten konkurrerer lite med kornet. Hundegras er i likhet med timotei interessant, kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Arten konkurrerer lite med kornet. Hybridraigras og raisvingel vil fungere som fangvekst på linje med engelsk raigras. Raisvingel vil imidlertid ha noe høyere pris pr. kg. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. En må være forsiktig med delgjødsling (proteingjødsling) til korn der en har sådd fangvekster, spesielt raigras, da denne grasarten vil gi kraftig vekst ved en slik delgjødsling. Delgjødsling for å redusere legdefaren kan imidlertid være en fordel. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). I praksis vil 0,7-0,8 kg/daa av raigras være å anbefale.
Forfattere
Ingeborg Klingen Nina Trandem Arnulfo Monzón Falguni Guharay Ragnhild Sand Eduardo HidalgoSammendrag
- Insect pathogenic fungi are important naturally occurring mortality factors of pest insects and mites. - Few studies have been made on natural occurrence of insect pathogenic fungi and the effect of management system in Central America. - One study from Norway confirms that management system (organic compared to conventional) is important to the occurrence and prevalence of insect pathogenic fungi in soil in arable fields. - Another study from Norway indicates the importance of pesticide use on the killing capacity of the mite pathogenic fungi N. floridana to T. urticae. - A master study from Nicaragua showed a higher B. bassiana infection level in L. coffeella with increasing shading. More studies are, however, needed to confirm this trend. - In a PhD project at CATIE Nicaragua, naturally occurring insect pathogenic fungi on key coffee pests and the effect of crop management practices on these fungi is under study. - An ongoing master study will reveal the occurrence of insect pathogenic fungi in soil from different coffee growing systems in Nicaragua and Costa Rica.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter innen artene timotei, hvitkløver, engelsk (flerårig) raigras og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 18 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (4 hvitkløver, 4 engelsk (flerårig) raigras og 2 italiensk raigras).
Forfattere
Jørn Høberg Svein EilertsenSammendrag
Det er kun ett gårdsbruk som driver aktiv jordbruksdrift innenfor utredningsområdet - Bønå i Visten, Vevelstad. Her drives det med 60 vinterfôra sau, tilsvarende 0,6 årsverk i kombinasjon med skogbruk og turisme. Det er 11 sauebruk totalt som har sommerbeite i utredningsområdet, med i overkant av 2.500 beitedyr. I tillegg er det 12 sauebruk som har beiteområder utenfor utredningsområdet men som kan ha streifdyr inn i området. Det er to beiteområder for storfe - hvorav ett fellesbeite. Det foreligger få planer om utvidelse av eksisterende jordbruksdrift og oppstart av ny jordbruksvirksomhet. Konsekvenser av 0-alternativet: Det foregår en kontinuerlig nedgang i antall driftsenheter i jordbruket i Nord-Norge. Nedgangen i antall bruk for kommunene i utredningsområdet forventes å følge denne trenden. I storfebeiteområdene kan det imidlertid bli aktuelt med økning av dyretallet og nye områder kan bli tatt i bruk til storfebeiting. Det er lite sannsynlig at det vil bli aktuelt med nydyrking eller gjenopptakelse av innmarksarealer som er gått ut av bruk. Det foreligger konkrete planer om gjenopptakelse av drift i beskjedent omfang på tre gårder i utredningsområdet. Konsekvenser av milde vernebestemmelser: Milde vernebestemmelser har små konsekvenser for videre drift og beiting av både innmak og utmark. Unntaket er planene om forbedring av storfebeitene i Andalen gjennom kratt- og skogrydding som vil bli hindret av forbud mot krattrydding. Dersom gårdbrukerne i utredningsområdet oppnår økt salgsverdi av sine produkter på grunn av at de er produsert i en nasjonalpark, kan konsekvensene av vern være positive. Konsekvenser av Strenge vernebestemmelser: Strenge vernebestemmelser utelukker videre jordbruksdrift på Bønå på grunn av forbud mot høsting på innmark. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Storfebeiting i Andalen, Stor- og Lislbørja kan bli pålagt restriksjoner som følge av tråkkskader på vegetasjonen. Strenge vernebestemmelser forventes ikke å hindre fortsatt høsting av naturressursene gjennom sauebeiting. Generelle konsekvenser av vern: Samlet sett har milde vernebestemmelser små konsekvenser for jordbruksaktiviteten i og rundt utredningsområdet. De strenge vernebestemmelsene får så store konsekvenser for jordbruksdriften på Bønå at den må avvikles. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Forslag til avbøtende tiltak: Ved innføring av milde vernebestemmelser vil gjennomføring av verneplanen ikke ha store konsekvenser for jordbruksaktiviteten. Ved strengt vern kan vernegrensen justeres slik at beiteområdet i Andalen faller utenfor.