Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Populærvitenskapelig – Sortsforsøk i vårraps
Unni Abrahamsen, Per Ove Lindemark, Jan Stabbetorp, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I frøeng av sauesvingel må halmen fjernes etter tresking. Så snart som mulig etter halmfjerning, og seinest innen 1.august, pusses frøenga med beitepusser eller halmsnitter til ca 5 cm. Ved tidlig avpussing er det normalt unødvendig å fjerne det avpussa materialet. Men det må spres jamt i frøenga. Frøenga høstgjdsles med ca 5 kg N/daa i løpet av september, seinest i kystbygder med høy temperatur og mye nedbør på høsten.
Sammendrag
Kunnskap om hvordan vann, partikler (SS), fosfor (P) og nitrogen (N) fordeler seg på grøfte- og overflateavrenning i norske jordbruksarealer er nødvendig for å kunne si noe om effekter av tiltak mot landbruksforurensing. Denne rapporten presenterer en sammenstilling av data med lange måleserier for å øke forståelsen av transportveier og kvantifisere fordelingen mellom grøfte- og overflatevann. Data for ti småfelter og rutefelter med målinger av SS, P og N i avrenning i både grøfte- og overflatevann over en lengre tidsperiode er sammenstilt. Feltene ligger i Trøndelag og på Østlandet, og har varierende størrelse, topografi, jordsmonn, dreneringsintensitet, klima og drift. I middel over feltenes totale måleperiode skjedde 47-91 % av avrenningen via grøftene. Fordeling av N-tap var nært knyttet til fordeling av vann, og 68-97 % av N-tapet skjedde via grøftene. For SS- og P-tap var variasjonen mellom felter stor: 5-95 % av SS-tapet skjedde via grøftene, og 11-91 % av P-tapet. I tillegg er variasjon mellom år og sesongvariasjon innen enkeltfelter diskutert, samt effekter av jordarbeiding, vekst og gjødsling.
Sammendrag
Tiltakene i jordbruket ved vestre Vansjø har gitt en tendens til nedgang i fosfortap til bekkene. Det har vært en økning i grasareal og i areal som ligger i stubb slik at erosjonsrisikoen er redusert. Registrering av fosforgjødsling i 2004 og 2007 viser at fosforgjødslingen også ble betydelig redusert i denne perioden. Foreløpig er det redusert erosjon som følge av redusert jordarbeiding og buffersoner som har gitt de største bidragene til redusert fosfortap. Det ser imidlertid ut til at redusert gjødsling også har bidratt, selv om en forventer at det tar flere år før redusert gjødsling gir tydelige utslag på fosfortapene.
Sammendrag
Høstbærende bringebær har evnen til å blomstre og sette frukt på årsskudda og dermed gjennomføre hele livssyklusen på ett år. Dette medfører at de blir svært seine (høstbærende), og de må derfor dyrkes i plasttunnel eller veksthus hos oss. Vi har tidligere vist for sorten "Polka" at den, i motsetning til de vanlige sortene med toårig livssyklus, ikke trenger kort dag (KD) eller låg temperatur for å danne blomster. Tvert i mot var blomstringen framskyndet av lang dag (LD) og høg temperatur. Selv ved konstant temperatur på 30°C var det ingen problem med blomstringen. Dette stemmer også med engelske undersøkelser med sorten "Autumn Bliss". Det har i det siste kommet flere nye sorter av høstbærende bringebær på markedet, og vi har nå utført forsøk med noen av disse sortene. Vi presenterer her noen resultat fra denne undersøkelsen
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Harald Bratli Tor Erik Brandrud Frode ØdegaardSammendrag
Omfang og målsetning Denne rapporten inneholder det faglige grunnlaget for handlingsplanen for hule eiker (sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea)). Med hule eiker forstår vi her ei-ketrær som har en omkrets på minst 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og har en om-krets på minst 95 cm. Omkrets måles i brysthøyde (1.3 m over bakken). Merk at når denne rapporten trykkes er forskrift for Utvalgt naturtype hule eiker ikke vedtatt. Forskriftens definisjon er dermed ikke nødvendigvis identisk med den vi har lagt til grunn her. For enkelhets skyld brukes begrepet ’hul eik’ i denne planen både om eik med synlig hulhet og grov eik uten synlig hulhet. Utbredelse I Norge er eik utbredt i et belte langs kysten, fra svenskegrensa via Oslo og Sørlandet og mer spredt til Møre og Romsdal. Vi finner grove, hule eiker spredt både i skog og i kulturlandskap innenfor dette området. Gammel, hul eik i skog forekommer særlig på eikas ”innerflanke” på Sørlandet og i Vestfold, i områder som lå for langt unna utskipnings-havner for eiketømmer. Hul eik i kulturlandskapet finnes som frittstående, store eiker eller i hagemark og eikeholt i til-knytning til åpent jordbrukslandskap. Hule eiker finnes også langs veier, og i parker og hager i det urbane miljø. Viktige levesteder på og i hul eik, og tilhørende arter Eiketrær kan bli svært gamle, og de fleste hule eiker er mer enn 200 år. I løpet av eikas lange levetid oppstår mange viktige levesteder på og i treet, som er grunnlaget for eikas rike artsmangfold, som grov sprekkebark og ulike miljøer med død ved og vedmuld. De mange ulike mikrohabitatene i eika, og det at eika lever så lenge, gjør at en mengde for-skjellige arter lever i tilknytning til gamle, hule eiker. I følge flere kilder er eik det treslaget i Skandinavia som har flest arter knyttet til seg, og det anslås at 4-500 lav, moser og sopp har eik som eneste eller viktigste vertstre. I tillegg kommer 8-900 insektarter, som igjen er assosiert med et stort antall parasitter fra ulike artsgrupper. Totalt kan man derfor anta at minst 1500 ar-ter er forbundet med eik. Mange av disse er særlig knyttet til grove, gamle eiker. Når det gjelder rødlistearter (Rødliste 2006), vet vi at 105 rødlistete billearter er angitt å leve i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 87 jordboende rødlistete sopparter med >15% av sine forekomster i rik eikeskog, og 11 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene har 5 arter store, gamle eiker som sitt eneste levested i Norge. NØKKELORD : handlingsplan, eik, Quercus sp., Action Plan for nature types, oak, Quercus sp.
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethSammendrag
I artikkelen presenteres resultatene for den økologiske sortsprøvingen i korn. Det presenteres resultater fra siste sesong pluss sammendragsresultater over år for byggsorter, havresorter og vårhvetesorter på Østlandet og i Midt-Norge.
Sammendrag
I artikkelen presenteres resultatene fra den offisielle verdiprøvingen av kornsorter på Østlandet og i Midt-Norge, både siste sesongs resultater og sammendragsresultater over år. Det presenteres resultater for tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter og høsthvetesorter.