Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Til dokument

Sammendrag

The widespread apicomplexan parasite Cryptosporidium parvum is responsible for severe gastrointestinal disease in humans and animals. The treatment options are limited, and the efficacy of available drugs is low. Bark contains condensed tannins (CT), which are bioactive compounds previously shown to inhibit parasite development. Here, we examined the anti-cryptosporidial properties of bark extract of Scots pine (Pinus sylvestris) against C. parvum by means of an in vitro growth inhibition test. We hypothesized that bark extracts would have dose-dependent inhibitory effects on the development of C. parvum in cell culture. Bark extracts from Scots pine extracted with acetone, methanol, and water as solvents, were investigated using human colorectal adenocarcinoma cells infected with C. parvum. Oocysts were inoculated onto the cell monolayer and bark extract was added at 7 different concentrations. Parasite growth inhibition was quantified by qPCR. The acetone and methanol extracts demonstrated a sigmoid dose-dependent inhibition of C. parvum. The IC50 values were 244.6 and 279.1 µg dry matter extract/mL, and 25.4 and 24.1 µg CT/mL, for acetone and methanol extracts, respectively. The IC50 for both extracts were similar, both with regards to the dry matter concentration of each extract and to CT concentrations. Given the limited treatment options available for Cryptosporidium spp., the evidence generated in our study encourages further investigation into the in vitro and in vivo effects of pine bark extracts against C. parvum.

Til dokument

Sammendrag

Fangvekstenes bladmasse beskytter jorda og kan redusere erosjon og tap av partikkelbundet fosfor, men i kaldt vinterklima kan fosfor i bladmassen gi opphav til tap av løst fosfat ved overflateavrenning. Resultater fra et fire-årig forsøk viste at tapene av løst fosfat var lavt og i liten grad påvirket av pløyetidspunkt og fangvekst i tre av forsøksårene. I et år med barfrost, derimot, var tapene av løst fosfat betydelig høyere fra vårpløyde ruter enn fra høstpløyde ruter, begge med vårkorn.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten omhandler effekt av undersådde fangvekster i korn på fosfortap. Effekten av fangvekst er undersøkt ved både høst- og vårpløying i et 4-årig forsøk i forsøksanlegget på Hellerud (Skjetten) hvor overflateavrenning kan måles og prøvetas. Tapet av totalfosfor fulgte i stor grad jordtapet, mens tapet av løst fosfat var avhengig av vinterforholdene. I tre av forsøksårene var tapene av løst fosfat lavt og i liten grad påvirket av pløyetidspunkt og fangvekst. I det første året derimot, hvor det var barfrost, var tapene av løst fosfat betydelig høyere fra vårpløyde ruter enn fra høstpløyde ruter. Konsentrasjonen av løst fosfat hadde dette året nær sammenheng med mengden fosfor i plantematerialet på ruta.

Sammendrag

Self-sufficiency with feed (SSF) is a basic principle in organic animal production. The current regulations do not impose strict requirements for SSF at farm level, but further restrictions are expected in future. The aim of the present work was to quantify SSF on a range of organic dairy farms in Norway and study farmers’ strategies to produce milk with a high degree of SSF. Nine farms were selected for interview and data collection. On farm level, the proportion of SSF varied between 66 and 99 %. SSF increased to 88-100 % when expressed on national level. Land area is among the limiting factors for famers to reach higher SSF while maintaining the milk production level. A lower proportion of concentrates in the diet seems to have as strong impact on SSF as using own cereals and protein crops as feed, but milk production per total feed production area was highest for the latter. The farmers’ goals and actions are important driving forces to develop more SSF in dairy production systems.