Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen Govasmark Børge Holen Jessica Stäb Mirja Salkinoja-Salonen Douwe Hoornstra Hilde Østlie Tommy NesbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
På gården Stend, som fra 1866 ble amtlandbruksskole, var skogplanting tidlig en viktig sak. Skogpioneren og den første styreren ved skolen, Georg Alexander Wilson, kjøpte allerede i 1867 de første 2200 plantene som han satte ut på Stendaholmen i Fanafjorden. Gran som han senere plantet mellom 1867 og 1869 i Rådalen står fortsatt den dag i dag, 143 år gamle! Dette plantefeltet ble en søylehall av grankjemper. Intet annet skogbestand i hele Norden kan oppvise mer tømmer produsert per flateenhet og hadde utrolig nok 180 kubikkmeter stående skog per dekar ved siste måling i 2007. Største trehøyde i feltet var 43,6 m og det største treet hadde en brysthøydediameter på hele 102,2 cm. Er det noe som vokser og trives ekstra godt i Rådalen, så er nok det gran.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Over tre år har fleirårig raigras under hyppig hausting gitt slike store avlingar som ei vintersterk, "norsk" beiteblanding i Stjørdal. Begge gav fôr med lågt fiberinnhald og høg passasjehastigheit, spesielt på forsommaren. Innhaldet av vassløyselege karbohydrat, protein go kalsium var nært knytt til kor mykje kløver det var i bestandet.
Forfattere
Venche Talgø Jafar Razzaghian Trude L. Slørstad Sonja Klemsdal Arne Stensvand Iben M. ThomsenSammendrag
Grønne blade og smukke, røde bær om vinteren gør kristtorn (Ilex aquifolium) velegnet til juledekorationer. Bladfald og døde skud er i de sidste ti år blevet et omfattende problem i vilde bestande af kristtorn langs sydvestkysten af Norge. Flere svampe er blevet isoleret i forbindelse med skaderne, men især en Fusarium acuminatum-lignende art dominerer.
Sammendrag
CORINE Land Cover (CLC) is a seamless European land cover vector database. The Norwegian CLC2000 was completed by the Norwegian Forest and Landscape Institute (Skog og landskap) in 2008 and was produced from existing national land cover datasets wherever available. CLC has a standardized nomenclature with 44 classes. 31 classes are represented in the Norwegian dataset. CLC is a small scale map showing built up areas, agriculture, forest and semi-natural areas, wetlands and water bodies. CLC has a minimum mapping unit of 25 ha. CLC2000 can be used for visualization of the general land cover patterns in Norway at a scale 1:250 000 or smaller. CLC2000 is representing the land cover situation close to year 20001. This report presents the Norwegian CLC2000 project and the methods and automatic generalization processes that were used in the project. CORINE Land Cover is one of four land cover maps (AR5, AR50, AR250 and CLC) published by Skog og landskap. CLC2000 was produced with support from the European Environmental Agency (EEA) who has joint ownership to the product....
Forfattere
Maria Herrero Brita ToppeSammendrag
P. ramorum, en potensiell karanteneskadegjører, ble påvist for første gang i Norge i 2002, på rododendron. Siden den gang er patogenet påvist hvert år, mest på rododendron, men også på andre planter i planteskoler og hagesentre. Sjukdommen er også funnet i grøntanlegg og hager, bl.a. på eik og blåbær, hovedsakelig på Sør-Vestlandet.
Sammendrag
Denne rapporten er laget på bakgrunn av arbeid med prosjektet "Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)". Hensikten har vært å studere endringer i risikoen for utvasking av plantevernmidler og fosfor som følge av jordart og forskjellig driftsform. Uforstyrra jordsøyler ble tatt ut på fire ulike lokaliteter to påfølgende år, på høsten 2008 og på høsten 2009.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I Norge ligger i dag 45-50 % av kornarealet i stubb om våren, som et ledd i arbeidet med å redusere erosjon og avrenning fra landbruksareal. Redusert jordarbeiding (uten pløying) er også ofte lønnsomt pga. lavere maskin- og arbeidskostnader, og det gir dessuten energibesparelser. Det er av interesse å undersøke hvorvidt avlingene kan opprettholdes uten pløying over lang tid, og hva som skjer i jorda ved et slikt dyrkingssystem. I vel 30 år er disse spørsmålene blitt fokusert i fastliggende forsøk på Kise forskningsstasjon, Nes på Hedmark. Resultater fra forsøkene er blitt rapportert i mange publikasjoner, bl.a. i bøkene "Jord- og Plantekultur" for 1998, 2002 og 2005. I tillegg er en fullstendig avlingsoversikt tom. 2004 gitt i Riley (2006). I det følgende gis en oversikt over avlingene på feltene i perioden 2005-2009 sammenlignet med tidligere. Dessuten omtales også resultater fra jordundersøkelser utført de senere årene. Til tross for at Bioforsk sin avdeling på Kise nå er nedlagt, tas det sikte på å drive de fleste av forsøkene videre, bl.a. for fortsatt å kunne klarlegge eventuelle langtidsvirkninger av ulik jordarbeidingspraksis på jord og miljø.
Sammendrag
Rapporten gir en oppsummering av skogshistorikken de siste 500 år i Gampedalen, Sigdal. Hovedvekten er lagt på å dokumentere historiske skogbranner, og hvordan disse har bidratt til å forme dagens skogbilde. Resultatene baserer seg på to dagers feltarbeid innenfor et 400 da stort område med innsamling av 38 vedprøver som seinere er bearbeidet på lab for dendroøkologiske tolkninger. Totalt finner vi spor av 11 skogbranner mellom 1570 og 1841. Flere av brannene synes å ha vært små lokale branner. Ser vi bort fra disse har Gampedalen vært utsatt for seks større branner med gjennomsnittlig 50 års intervaller. Til sammenligning har det etter 1781 (for størstedelen av arealet) og 1841 (for en mindre del av arealet) vært brannfritt i henholdsvis 229 og 169 år. Perioder med stor hogstaktivitet er synlige gjennom blinkemerker, stubber, og markerte vekstreaksjoner observert i årringseriene; 1905-1926 var den siste perioden med store avvirkninger. Etter det har skogen vært drevet med plukkhogst, bledningshogst og smågruppehogst. Dagens skogtilstand er i stor grad et resultat av fire større skogbranner i 1688, 1733/34, 1781 og 1841, samt etterfølgende hogster. Basert på disse brannårene og spireår har vi skilt ut fem bestandsgenerasjoner: (1) Noen få vel 300 år gamle levende furutrær, samt noe tørrgadd og rester av gamle furulæger spredt i terrenget. Disse stammer fra spiring etter 1688 brannen. (2) Noen få tørrfuruer 250-270 år som trolig har kommet opp etter 1733/34 brannen. (3) En god del levende furu og gadd, samt læger som er vel 200 år gammelt. Noen levende og døde osper finnes også i denne aldersklassen. Disse stammer fra spiring etter 1781 brannen og finnes spredt over hele dalen. (4) En del levende furu vel 150 år gamle som har kommet opp etter 1841 brannen. I denne aldersklassen finner vi også det største antallet av store osper i den nordvestre delen av terrenget. Med unntak av en gran på 186 år har alle de målte gamle grantrærne også kommet opp etter 1841. (5) Mesteparten av gran- og furuskogen vi ser i dag har kommet opp etter hogst de siste 80-120 årene. Mange av ospene og bjørkene er også i denne aldersgruppen. Vi har ikke gjort registreringer av død ved. Inntrykket er at det finnes endel gammelt nedbrutt dødt virke av furu og osp, særlig etter suksesjoner av 1781-brannen. Granlæger synes å være ungt, hovedsakelig dannet etter billeangrep på 1970-tallet. Innslaget av gammel furu og osp skyldes i stor grad tidligere brannpåvirkning. Dersom man ønsker å opprettholde denne skogtilstanden må skogen skjøttes enten ved hogst eller brann, eller begge deler. Fortsatt bledningshogst i den lavereliggende granskogen vil opprettholde flersjiktet skogstruktur, og ved gjensetting av døde trær og livsløpstrær, kunne opprettholde eller øke dødved mengden noe.