Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald Hjeltnes Mekjell MelandSammendrag
Betre lystilhøve i frukttrea aukar veksten hjå tre og frukter, og fruktkvalitetsfaktorar som farge og oppløyst turrstoff vert betre. Sjølv om daglengda under norske veksttilhøve er lang, er den samla lystilgangen mindre enn på sørlegare breiddegrader pga den korte vekstsesongen. Metodar som aukar ljostilgangen, t.d. lysreflekterande duk under trea, vil vera gunstig for norsk fruktdyrking. Ein har prøvd ein voven plast duk (Extenday (R)) i frukthagar på Vestlandet. Der radavstanden var 4 m, har ein strekt ut 3m brei duk på bakken langs køyregangane og festa med gummiband til trea på kvar side. Der radavstanden var 5 m, nytta ein 4m brei duk. Duken låg ute frå midten av juni til etter hausting. Det var ingen temepratureffekt av duken. Men det var 5 gonger så mykje lys i trekruna hjå tre som sto i felt med reflekterande duk i høve til kontroll tre. I køyregangen var det 3 gonger så mykje lys over duk som i køyregangar med gras. I Aroma var eple frå tre frå felt med duk større, søtare og med meir raud dekkfarge enn frå kontroll trea. Det var særleg stor skilnad frå eple på dei nedte greinene. Med omsyn til fastleik og syreinnhald var det ikkje sikre skilnader. Men Streif-indeks viste at refleksduken framskunda mogninga.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A series of field trials combining cultivars with different levels of resistance to Phythophtora infestans and different haulm killing methods was conducted in 1997, 1998 and 1999 to assess the contamination potential of the haulm. In addition, the frequency of tubers with late blight was assessed after harvest and storage, combining effects of pretreatment infection, infection by the haulm at harvest and the development of the disease during storage. Haulm killing was performed by diquat (200, 400, 600 g a.i. ha-1), half cutting of the haulm in combination with diquat (100, 200, 300 g a.i. ha-1) or full cutting of the haulm. In those treatments where haulm killing was performed purely chemically the haulm remnants" contamination potential tended to increase at reduced doses. Full mechanical destruction gave as low a contamination potential as application of the full dose of chemical haulm killer. However, there were no consistent differences between the haulm killing treatments in the frequency of blighted tubers after harvest and storage. This indicates that the input of chemical haulm killers may be reduced. There was a large difference between years in tuber blight after harvest and storage, which confirms that climatic factors are of major importance for tuber infection. The large difference found between the cultivars in the frequency of tuber blight indicates that tuber resistance should be an important part of integrated late blight disease management.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Tradisjonelt har nyper i Norge blitt høstet fra ville planter som vokser på beiter og langs åker- og skogskanter, eller på andre åpne plasser som f.eks. skredmark. Hovedsakelig har nyper blitt brukt som syltetøy eller te. Parallelt med velstandsutviklingen i samfunnet har denne tradisjonen begynt å dø ut sammen med kunnskapen om hvordan man bruker nyper. Imidlertid vokser mange arter godt og danner modne nyper av god kvalitet som synes å være resistent mot de fleste sykdommer og skadedyr. I vurderingen rundt hvordan man skal kunne utnytte denne ressursen var tanken på kultivering nærliggende. Det ble derfor sett på noen faktorer som er viktig for å lykkes. Artikkelen omhandler noen av erfaringene rundt dette i Stjørdal . Rosa dumalis er den mest vanlig arten i regionen, og er valgt som en modell for domestisering. Den er også bemerket som viktig i Sverige (Ugla & Nybom 1999), og i øst- Anatolia, Tyrkia, blir nyper høstet fra ville nyper hovedsakelig R. dumalis (Ercesli 2006 PC). Planten er opprett og har en passende høyde for hand- og maskin-høsting. Fruktavlingene er gode og stabile fra år til år, og frukten er relativt stor. Den kan bli kraftig skadet av larven til nypeflua, ellers er planten frisk.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Anne-Kristine SøvikSammendrag
Agricultural runoff contributes with significant amounts of nitrogen (N) to rivers and lakes causing water quality problems. Constructed wetlands (CWs) in first- and second order streams reduce downstream loading of nutrients through mechanisms such as sedimentation, uptake by vegetation and microbial denitrification. (A stream with no tributaries (headwater stream) is considered a first order stream. A segment downstream of the confluence of two first order streams is a second order stream [1]). Norwegian CWs are often too small to easily achieve high N-retention. It is therefore important to improve and optimize the N-retention processes in the CWs where the CW area cannot be increased due to local restrictions. The main aim of this project was to compare N-retention in an experimental wetland including eight different types of organic and mineral CW-filters, one of which was a standard Norwegian CW (depth 0.5 m). The average total-N retention through the experimental wetland was 17 % for the period of May-September in 2003, but only 2% in the same period in 2004. Converted to mass, the retention in 2003 was 168 kg and 26 kg in 2004. Lower retention in 2004 was probably mainly caused by higher hydraulic load that year. The organic filters performed better than the mineral filters and the standard CW.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Bent C. BraskerudSammendrag
Pesticide losses to the environment are unwanted due to possible environmental and health hazards. An experimental wetland is established to study the efficiency with respect to retention of sediments, nutrients and pesticides. Pesticides were applied on an arable soil plot in the watershed. Statistical analyses were carried out on three selected pesticides; propachlor, metalaxyl and chlorfenvinfoss. All pesticides were found in the experimental wetland, with peak concenttrations shortly after spraying. In 2003 pesticide retention varied from 11% to 42% and in 2004 retention varied from 19% to 56 %. Comparing eight different wetland filters, we found that L6 and L8, with flagstones and straw, respectively, had a higher total pesticide retention than a standard Norwegian wetland (L4). When the compounds were treated separately, however, the picture was different. Statistical analyses showed that the treatments were signficantly different from zero in six of the wetlands for remowal of propachlor, for removal of metalaxyl none were significantly different, and for removal of chlorfenvinphos four treatments were significantly different. For the three compounds none of the relative treatments were significantly different from L4. Chemical properties of the pesticides could explain some of the behaviour in the watershed and in the wetland.
Sammendrag
De største utfordringene for velferden på sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr (Norges Forskningsråd 2005, Norsk sau og geitavlslag 2001). Økte transportavstander og transporttid samt negativ økonomisk utvikling i saueholdet og en dreining mot mer ekstensive driftsformer gir også grunn til bekymring for velferden til sauen i norsk sauehold. Prosjektet Improved welfare in sheep production " preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep er et 4-årig prosjekt som skal se på forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Fra vaskevannet til røygassrenseanleggene på forbrenningsanleggene Brobekk og Klemetsrud i Oslo ble det tatt prøver hver dag fra mandag til søndag i uke 9, 2007 for bestemmelse av prosessvannets hemmende virking på nitrifisering hos mikroorganismer i aktivt slam fra renseanlegg for avløpsvann etter NS-EN ISO 9509 standarden. Aritmetisk middelverdi av prøvene viste at 50 % hemning (EC50) oppstod ved 11±2 mg prøve/l for prosessvann fra Brobekk og 10±3 mg prøve/l for prosessvann fra Klemetsrud forbrenningsanlegg. Prøvene viste at graden av hemming for uke 9 i 2007er innenfor de anbefalte kravene for hemming av nitrifisering ved påslipp til kommunalt ledningsnett.
Sammendrag
Sigevann fra Bangarvågen deponi er vist å inneholde høye konsentrasjoner av bl.a. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen, toluen, etylbenzen og xylen (BTEX) og hydrokarboner (HC). Bioforsk Jord og miljø ble kontaktet av Norconsult for å teste adsorpsjon og nedbrytning av organiske forurensninger i ulike filtermaterialer ved bruk av kolonnetester. Hensikten med forsøkene var å komme fram til bindningskapasitetene til de ulike jordblandingene under forhold som etterlignet en rensevoll i Bangarvågen. Ulike prøver av sand, mineraljord, myrjord og kompost ble vurdert brukt som filtermaterialer etter måling av kornfordeling og en visuell vurdering av prøvene. Åtte 40 cm høyde og ø 10 cm stålkolonner ble deretter pakket med 0-2 mm maskinsand tilsatt torv i økende volumprosent fra 0, 12,5 til 30 %. I tillegg til effekten av organisk materiale ble effekten av gjødsling med nitrogen og fosfor og lufting av sigevannet undersøkt. Sigevann ble pumpet motstrøms gjennom kolonnene (mettet vannstrøm). Eluater fra kolonnetestene ble analysert for tungmetaller og organiske forbindelser og rensegrad og filterkapasitet ble estimert. Forsøksresultatene gav følgende konklusjoner: 1) 10 volumprosent torvjord må tilsettes til maskinsand 0-2 mm for å oppnå nødvendig sorpsjon av metaller og organiske stoffer; 2) det er ikke nødvendig å gjødsle eller lufte sigevannet for å oppnå tilstrekkelig rensing av sigevannet i barrieren; 3) BTEX ble funnet å være den organiske forurensningen som krever størst filtertykkelse.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
EU-legislation, in particular the Landfill Directive, requires environmental monitoring of landfills, both pre- and post closure. The content of the guidelines of the Nordic countries that are brought together in this report are based on the requirements given in European legislation. Thus, the guidelines in this report are relevant for landfills subject to EU legislation.