Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det norske høstearealet for engfrø økte fra 19417 daa i 2003 til 25668 daa i 2004. Timotei utgjorde 60% av kontraktarealet, men alt i alt ble det høsta frø av 14 forskjellige arter og 32 forskjellige sorter. Tre arter var nye i norsk frøavl i 2004, nemlig sauesvingel, krypkvein og flerårig raigras. Av de viktigste artene var avlingsnivået over 10-årsgjennomsnittet for timotei, omtrent som gjennomsnittet for rødkløver og noe under gjennomsnittet for engsvingel. Det ble utført 63 frøavlsforsøk i 2004.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Olav Breivik Kari BysveenSammendrag
Forsøk i perioden 2001-2005 har vist at den den øko-driftsmiddel-godkjente kyllinggjødsla Groplex 8-2-5 er et godt alternativ eller supplement til blautgjødsel til økologisk frøavl av engsvingel. Groplex-gjødsla er brukervennlig, og i middel for fire felt var frøavlinga bare 7% lavere på ruter gjødsla med Groplex enn på ruter gjødsla med Fullgjødsel. Ved økologisk frøavl av engsvingel anbefales at den total nitrogenkvoten på 8 kg total-N pr daa og år fordeles med 3 kg N/daa om høsten og 5 kg N/daa om våren.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari BysveenSammendrag
Småskalaforsøk på Landvik og Gjennestad og storskalaforsøk på Romerike har vist at vi kan øke de økologiske timoteifrøavlingene i første engår med 15-20% ved å blande inn aleksandrinekløver eller jordkløver ved såing. Samsåing med jordkløver eller aleksandrinekløver reduserer konkurransen fra ugras og fremmede kulturplanter i etableringsfasen, men neppe så mye at det hindrer kvitkløver i å spire fra harde frø i jorda og ødelegge renheten på timoteifrøavlinga i første engår. De mest aktuelle tiltaka for å øke timoteiens konkurransevne overfor kvitkløver er å gjødsle førsteårsenga hardere, samt å utsette frøhøstinga til andre engår. Innblanding av aleksandrinekløver eller jordkløver har ingen virkning på avlingsnivået i annet års timoteifrøeng. For engsvingel har vi ikke funnet fram til noe samsåings-system som kan øke frøavlingene i første engår. Engsvingel er lite konkurransesterk og evner ikke i samme grad som timotei å utnytte plassen og nitrogenet som frigjøres når belgvekstene dør. Innblanding av sneglebelg (Medicago lupulina) ved såing vil øke frøavlingene, særlig av timotei, men også av engsvingel, i andre engår så mye at det mer enn kompenserer for avlingstapet i første engår. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og frøeng i andre engår bør derfor undersøkes nærmere.
Sammendrag
I et forsøk i Buskerud i 2002-2004 var første års frøavling av Knut engrapp 70-95% lavere ved etablering med høsthvete, erter eller bygg som dekkvekst enn ved etablering om forsommeren uten dekkvekst.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank Enger Åge Susort Anne A. Steensohn Trygve S. AamlidSammendrag
Variety trails have been conducted on USGA golf greens at two locations in Norway during 2003-2005. For greens in northern and continental areas with long snow cover, we recommend "Nordlys", "Penncross", "Penn G6" and "SRX 1119" creeping bentgrass; "Avalon" and "CIS AC1" velvet bentgrass; "Nor", "Leirin", "Jorvik" and "Bardot" browntop bent; "Baroyal" and "Cezanne" slender creeping red fescue; and "Kiruna", "Soberana", "Bargreen" and "Barbirdi" chewings fescue. For golf greens in southern and coastal areas with milder winters, we recommend "Independence", Penn G1", "Penn G6" and "Penn A1" creeping bentgrass; "Avalon", "CIS AC1" and Greenwich velvet bentgrass; "Jorvik", "Barking", "Bardot" and "Denso" browntop bent; "Baroyal" and "Cezanne" slender creeping red fescue; and "Calliope", "Bellaire", "Center" and "Kiruna" chewings fescue.
Sammendrag
Et forsøk med plensorten Nor i Telemark i 2003/04 viste følgende: (1) Ved frøavl av engkvein fører kutting av frøhalmen til 10-15% reduksjon i neste års frøavling sammenliknet med tradisjonell halmfjerning. (2) Etter fjerning av engkveinfrøhalmen er det ingen grunn til å avpusse stubben, selv om denne er 15-20 cm lang. · (3) (3) Brenning av engkveinfrøeng kan ikke anbefales, verken høst eller vår. Vårbrenning kan riktignok redusere forekomsten av markrapp, men gir samtidig mindre frøavling av engkvein.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Harald og Anders Smaadal i Aremark driver økologisk melkeproduksjon. I 2002 bestemte de seg for å prøve økologisk frøavl og sådde 50 daa Grindstad timotei. Førsteårsenga inneholdt mye balderbrå og ble derfor lagt i silo, tre slåtter pr år. Samtidig ble det tilført ca 5 tonn husdyrgjødsel. I andre engår har denne engra gitt 52 kg ferdig rensa timoteifrø pr daa, som var et av landets beste øko-resultater for timotei i 2004.
Sammendrag
Svampen Phytophthora har i mange år været problematisk i den norske produktion af cypres (Chamaecyparis lawsoniana). Til gengæld har pyntegrøntproduktionen med forskellige granarter indtil videre været forskånet for angreb af denne alvorlige skadevolder.
Sammendrag
The objective of this study was to examine the effects of increasing temperature (+2-2.5°C) and CO2 (370 ppm vs. 550 ppm) and 30% shading compared to outdoor conditions on autumn growth of a northern (63°N) and a southern (59°N) ecotype of Elymus repens (L.) Gould, Cirsium arvense (L.) Scop. and Sonchus arvensis L. Pieces of rhizomes (E. repens) and roots (C. arvense, S. arvensis) were planted in pots in May 2004 and grown outdoors at 58°N until the start of the experiment in September. The plants were cut to 20 cm height before start of experiment. Every fortnight developmental stage, leaf area, dry weight of above ground and belowground plant parts, and root/rhizome length were assessed. After cutting, E. repens regrew with new shoots and more leaf area until the end of the experiment, while S. arvensis withered shortly after the start of the experiment. C. arvense held an intermediate position with small regrowth on the existing shoots, while leaf area decreased. The southern ecotype of S. arvensis and C.arvense developed more roots than the northern ecotype with a corresponding lower shoot/root-ratio. The southern ecotype of C. arvense also produced more leaf area. The northern ecotype of E. repens developed more leaf area and shoot and root/rhizome dry weight. The leaf area and shoot dry weight averaged over all species, and the leaf area of E. repens and C. arvense increased with increasing temperature and shading. Elevated CO2 increased the leaf area of E. repens. Since the roots/rhizomes were little affected by changes in autumn climate, it is expected that next year"s infestation level is also not greatly influenced.
Sammendrag
Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]