Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Hann av Aeolothrips manteli er funnet for første gang. Arten kan lett skilles fra de andre norske Aeolothrips artene ved karakterer på antennene og øynene.
Sammendrag
Larver i kirsebær antas gjerne å være kirsebærflue uten nærmere undersøkelse. Det er imidlertid funnet viklerlarver i surkirsebær i Vestfold de to siste årene. Artikkelen beskriver hvordan man ser forskjell på larver av fluer og viklere. Bekjempelsen av de to typene skadedyr er forskjellig, så der er viktig å vite hva som er hva.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond HenriksenSammendrag
· Gras som fangvekster i bygg, gjerne sådd i blanding med kornet om våren, gir oftest en sikker og god etablering og en moderat avlingsnedgang. · Det er enklest å etablere og få et godt fangvekstbestand i hvete og bygg og vanskeligst i havre. · En bør bruke konkurransesterke grasarter (italiensk raigras) som fangvekster i havre, mens en må være forsiktig med disse i vårhvete og 2-radsbygg. Fangvekster egner seg spesielt godt i tidlige 6-radssorter av bygg. · Fangvekstene bør såes samtidig med kornet for å sikre best mulig etablering og potensiale for vekst utover høsten. · Såmengden må tilpasses forventet avlingsnivå, jordart, såtidspunkt, såmetode og jordfuktighet. For raigras anbefales det en såmengde på 0,5-1,0 kg frø pr daa. Bruk laveste mengde i vårhvete og høyeste i havre. Hvis fangvekstene skal brukes til høstbeite kan en øke såmengdene noe (0,2 kg/daa). · For å hindre at fangveksten blir til et ugrasproblem det påfølgende året må en være svært nøye med pløyingen og eventuelt bruke glyfosat før jordarbeiding.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Forsøk med vanlige bringebærsorter dyrket i potter ble gjennomført ved Planteforsk Njøs og Kise i perioden 2000- 2003. Oppalet startet i veksthus om våren, men plantene ble flyttet utpå sommeren for å sammenligne vekst og utvikling i plantene i plasttunnel, under plasttak og på friland. Plantene ble satt på kjøl i desember, og i bæreåret stod de i plasttunnel. Forsøkene viser at det kan være vanskelig å få lange nok skudd på friland. Det ble oppnådd høyest avling med oppal i plasttunnel. Plantene ble kjølelagret frem til 15. mai og 15. juni. Kjølelagring frem til 15. mai var ikke lenge nok til å hindre overlapping med høstesesongen på friland når plantene stod i plasttunnel. Kjølelagring frem til 15. juni gav hovedhøsting i plasttunnel i september, men førte til en avlingsreduksjon på ca 15 %. Høstbærende sorter gir avling på nye skudd, og krever lenger vekstsesong enn vanlige bringebærsorter. I plasttunneler vil høstbærende sorter normalt gi avling fra august og utover høsten. Ved Planteforsk Njøs ble det startet et forsøk med 4 høstbærende sorter i 2004. De nye sortene "Himbostar", "Joan Squire" og "Polka" hadde alle bedre bærkvalitet enn "Autumn Bliss", men avlingen var lavere. Forsøket fortsetter i 2005.
Sammendrag
Bygg ble dyrket over fire år (2001-2004) i to feltforsøk på morenejord. Feltene var 160 m lange, hadde 20 gjentak, og ble plassert slik at jordvariasjonen ble størst mulig på langs av forsøksblokkene. Innenfor hvert gjentak var det fem ulike nitrogennivå: 0, 6, 9, 12 og 15 kg N/daa. Regresjonsanalyse viste at et utvalg jordegenskaper kunne forklare 55-96 % av avlingsvariasjonen og 18-91 % av variasjonen i avlingsutslag for N-gjødsel innenfor feltene (romlig variasjon). En strategi med varierende gjødslingsmengde, som tar hensyn til både romlig variasjon og variasjon mellom år (Vr+å), ble sammenlignet med en strategi som bare tar hensyn til årsvariasjonen, og en strategi med lik gjødsling (12 kg N/daa) over hele arealet hvert år. Strategien Vr+å hadde høyest avlingspotensial, N-utnyttingsgrad og dekningsbidrag (avlingsverdi minus N-kostnad). Når kostnaden forbundet med varierende N-tildeling også tas med i kalkylen, ville en i praksis måtte oppnå minst 24 og 42 % av det estimerte økonomiske potensialet for å få økt lønnsomhet.
Forfattere
Lars Nesheim Steinar BøSammendrag
Gjødsling av eng og attlegg med raudkløver med husdyrgjødsel og mineralgjødsel vart undersøkt i 12 forsøksfelt på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I attlegget verka 10 kg nitrogen per dekar lite hemmande på etableringa av kløveren. Men attlegget vart like bra og avlinga mest like god med berre 5 kg nitrogen per dekar. I sum for attleggsåret og engåra vart det størst avling med bruk av dekkvekst, men det første engåret hadde eng etablert utan dekkvekst størst avling. For å ha minst 30 % raudkløver i enga i meir enn to år måtte ein gjødsle med høgst 5 kg nitrogen per dekar. I forhold til normgjødsling av eng med mindre enn 10 % kløver førte det til mykje mindre avling. Reduksjon av nitrogengjødsla i forhold til aukande kløverinnhald førte til tilsvarande avlingsreduksjon utan at raudkløveren varte meir enn to år likevel. Spørsmål om dette er ein god gjødslingsstrategi blir reist. På felt med høgt avlingsnivå vart det lite meiravling utover om lag 15 kg nitrogen. Ved moderat avlingsnivå var det større meiravling av mineralgjødsla og avlingsauke på 7-11 kg tørrstoff per kg nitrogen frå 15 til 22 kg nitrogen per dekar. Fem tonn husdyrgjødsel verka likt ved begge avlingsnivåa. Erstatningsverdien av nedmolda husdyrgjødsel i attlegget var 0,9-1,1 kg nitrogen per tonn, avhengig av utrekningsmetode. Dette er mindre enn det blir rekna med i offisiell gjødselplanlegging. Ved overflatespreidd 3 + 2 tonn husdyrgjødsel i engåra var erstatningsverdien 0,9 kg nitrogen per tonn, om lag den same som blir brukt i gjødselplanlegginga.
Forfattere
Lars Nesheim Gustav Fystro Olav HarboSammendrag
På tre forsøksfelt i ung eng vart det årleg tilført frå 0 til 5 kg fosfor per dekar i dinatriumhydrogenfosfat (Na2HPO4 x 2H2O). Dette stoffet vart nytta for å unngå samanblanding av verknad av svovel i superfosfat, som er mykje brukt i tidlegare gjødslingsforsøk med fosfor. Målsettinga med feltforsøka var å finne kritiske verdiar for fosforinnhald med omsyn på plantevekst under praktiske tilhøve. Sjølv til dels sterk P-gjødsling førte berre til liten auke i opptak av P i planter, og også til små avlingsutslag, på jord med relativt lite tilgjengeleg fosfor. Slike uventa små utslag medførte at samanhengen mellom plantene sin P-status og avlingsutslag vart dårleg bestemt. Det vart likevel observert ein trend til avlingsreduksjon ved låge P/N-verdiar. Av i alt 10 kg tilført P i gjødsel over to år vart berre 9 % funne att i avlinga.
Sammendrag
N mineralisering er en nøkkelprosess i modellering av agroøkosystemer. For å utvikle et ekspertsystem for N-gjødsling til grønnsaker på friland i Europa, må det kunne simuleres med lik nøyaktighet under ulike klimaforhold. En feltlysimeterstudie ble utført med 5 jordtyper ved Grossbeeren, Tyskland og Kise på Hedmark, Norge. Avløpsvann ble samlet etter nedbørsepisoder og analysert for innholdet av mineral N. En simuleringsmodell for N-dynamikk i jord ble brukt for å vurdere gyldigheten av uavhengig deriverte standard modellparametre for de undersøkte jordtypene. Modellen beskriver N mineralisering som en dobbelt eksponensiell funksjon over tid under påvirkning av temperatur etter en Arrhenius tilnærming. En lignende mengde med mineralsk N ble funnet i avløpsvannet i løpet av sesongen på begge stedene, varierende fra 55 til 87 g m². Simuleringene gav godt samsvar på fem av jordtypene, men mineralisering ble overestimetert på én tysk of én norsk jordtype, som begge var sandjord.
Forfattere
Mats Høglind Astrid Johansen Anne LangerudSammendrag
De norske kvitkløversortene Snowy og Norstar og den danske sorten Milkanova ble sammenliknet under beiting. Kvitkløversortene ble dyrket hver for seg i blanding med flerårig raigras (Særheim) eller i blanding med timotei, engsvingel og engrapp (Stjørdal). Tre ulike mengder N ble (0, 7,5 og 15 kg N da-1 år-1) ble tilført i et split-plot system med N på storruter og kvitkløversort på småruter. Forsøket i Stjørdal ble beitet med melkekyr og det på Særheim med kastrater. Avling før og restavling etter beiting ble bestemt ved høsting av deler av forsøksarealet. Avbeitingsgraden ble bestemt visuelt under og etter beiting. I gjennomsnitt over år ga ingen av sortene bedre avling enn den andre. Samtlige sorter ble like godt avbeitet. Ubeitet avling økte med stigende N-gjødsling ved økt grastilvekst på bekostning av andelen kløver i beitet. Utslaget for N-gjødsling var større på Særheim der det ble brukt raigras enn i Stjørdal der det ble brukt engrapp, timotei og engsvingel i frøblandingen. Avbeitingsgrad minket noe med økt N-gjødsling. Forsøket gir ikke grunn til å anbefale den ene kvitkløversorten fremfor den andre med hensyn til avbeitingsgrad. Forsøket videreføres i 2005 for å gi svar på om sortene skiller seg i avlingsstabilitet.
Forfattere
Birger Volden Kjell Vastveit Espen HauglandSammendrag
Det er gjennomført forsøk med våtsåing av kløver og flerårig raigras i etablert grasmark i Rogaland, Hordaland og i Nordland. Disse forsøkene har vist at valg av såutstyr er av underordnet betydning for etableringen av nye planter i etablert eng. Såingen bør utføres på forsommeren i Nord-Norge, og det bør høstes forholdsvis tidlig, slik at ikke de små plantene blir svekket av mangel på lys før slått. Kjøring med harv før såing for å redusere konkurransen fra det gamle plantedekket etablerte plantedekket har gitt liten effekt, og effekten har ikke stått i forhold til arbeidsinnsatsen. Kombinert såing og gjødsling med slange tilkoblet gjødsellageret er en arbeidsbesparende og kostnadseffektiv metode som gir mulighet for å utføre arbeidet til optimal tid og med liten kjørebelastning.