Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Til dokument

Sammendrag

The use of logging residues for bioenergy is encouraged in many countries, due to an increasing demand for renewable energy. However, there is concern that removal of logging residues may cause a long-term reduction in soil nutrient availability, reducing forest growth in the remaining stand. To quantify the growth response of Norway spruce and Scots pine to whole-three harvesting at first thinning a series of eight field experiments was set up in SE Norway in the seventies. Results after 25 years showed that whole-tree thinning lead to a decrease in forest growth. The effect was present more or less immediately after thinning, and was still present after 25 years. The average reduction in growth was around 10 % after 25 years in the spruce stands, while in the pine stands a non-significant average growth reduction of 4 % was found. The results are generated under experimental conditions, and in practice a share of the residues is left on site, decreasing the nutrient loss.

Sammendrag

Removal of up to 40-50 % of the total volume production by successive thinning from early age seems to have a positive effect on the yield of fresh wood in stands of Norway spruce. In young stands there is a decrease of yield caused by early, heavy thinning. The stands are usually stable and healthy. Low oriented and moderate thinning operations do not appear to influence the yield situation in general, although culmination is prolonged. Also in Central Norway difficult access to the forests, lack of roads, high labour costs and sometimes low initial densities moderate the present interest for thinning.

Sammendrag

Bringebær (Rubus idaeus L.) er en økonomisk viktig bærart som er rik på antioksidanter og andre bioaktive forbindelser. Forskningen på innholdsstoffer i bringebær har hatt fokus på sortsvariasjon og effekt av håndtering, høsting og lagring. Det er derimot liten kunnskap om hvilken påvirkning miljøfaktorer som temperatur og lys har på innholdsstoffer. Bruk av plasttunneler i bringebærproduksjonen har økt i Norge, som i verden for øvrig. Dette fører til endringer i klimaet, som påvirker planteveksten, men som også kan påvirke innholdsstoffene i bæra. Her presenterer vi resultater fra en undersøkelse på virkningen av temperatur på bærkvalitet hos bringebærsorten "Glen Ample" (Remberg et al. 2010). Langskudd av bringebær i potter ble lagret ved -2°C igjennom vinteren og satt i en åpen plasttunnel fra 1. juni til blomstring (uke 22 til 30). Plantene ble deretter flyttet til klimarom ved 12, 18 og 24°C, og naturlig daglengde. Bær ble høstet to ganger i uka i 7 uker, for registrering av avling og bærstørrelse. I tillegg ble bær høstet i uke 33, 35 og 37, fryst ned og lagret ved -20°C til seinere kjemiske analyser. Bærene ble analysert for tørrstoff, oppløst sukker, titrerbar syre, pH, farge, L-askorbinsyre (C-vitamin) og antioksidant aktivitet (FRAP). Prosedyrer for kjemiske analyser er beskrevet av Remberg et al. (2007). Høg temperatur reduserte bærstørrelsen, men økte samtidig tørrstoffinnholdet i bæra. Med økt tørrstoffinnhold økte også konsentrasjonen av antioksidanter, oppløst sukker og titrerbar syre, samt farge og pH. Dette skyldtes imidlertid hovedsakelig en fortynningseffekt av store bær. Når analyseresultata ble uttrykt på friskvektbasis, ble derfor mye av temperatureffekten borte. Uansett beregningsmåte var imidlertid innholdet av C-vitamin størst ved låg temperatur. Resultata viser at temperaturen har motsatt effekt på bærstørrelse og konsentrasjonen av antioksidanter og andre viktige innholdsstoff, bortsett fra C-vitamin. Ettersom bærstørrelse er en viktig kvalitetsfaktor i seg selv, vil en dyrkingstemperatur på 12-18°C være et optimalt kompromiss ved dyrking av bringebær i plasttunnel. En slik temperatur vil også gi bær med høgt C-vitamin innhold. Referanser Remberg, S.F., Måge, F., Haffner, K. and Blomhoff, R. 2007. Highbush blueberries Vaccinium corymbosum L., raspberries Rubus idaeus L. and black currants Ribes nigrum L. - influence of cultivar on antioxidant activity and other quality parameters. Acta Hort. 744: 259-266. Remberg, S.F., Sønsteby, A., Aaby, K. and Heide, O.M. 2010. Influence of postflowering temperature on fruit size and chemical composition of Glen Ample raspberry (Rubus idaeus L.). J. Agric. Food Chem., 58: 9120-9128.

Sammendrag

Den senere tids fokus på lokal mat, bærekraftig matproduksjon og helse har økt interessen og bruken av bær. Smaksmessig er den nordnorske bæra i verdenstoppen, og nordnorske forbrukere er opptatt av hvor bæra kommer fra. Dette gjelder spesielt bær til friskkonsum. I dag er Nord-Norge langt fra selvforsynt med hagebær. For å kunne dekke en større andel av eget marked trenger vi langt flere og større dyrkere av arter som jordbær, solbær, stikkelsbær, bringebær og rips. Eksport av nordnorske bær bør også være et langsiktig mål. Klimatiske forhold i nord stiller krav til kunnskaper og gir utfordringer, men også muligheter. Sykdomspresset er lite på grunn av lavere temperaturer og dette klimaet gir også søte bær med høyt innhold av ulike antioksidanter. For å kunne oppnå en lønnsom produksjon i framtida trengs klimatilpasset plantemateriale og klimaforbedrende tiltak på dyrkningssiden. Erfaringer fra ellers i landet viser at framtida ligger i tunneldrift. Dyrking i tunneler gir le og bedre klima for blomsterdannelse, blomstring og modning. Vi håper på å få i gang et nordnorsk satsningsprosjekt på hagebær i Nord-Norge. Dette prosjektet skal være forankret i næringa med dyrkere som deltagere. Fra gammelt av har det vært vanlig med rips i hagene i Nord-Norge, og man kan påstå at rips er den mest nordnorske av alle hagebær. Bioforsk Nord Holt har en samling av nordlig sortsmateriale (fra Norge, Finland og Russland) av både rips og solbær, og noen av disse er lovende for kommersialisering. Sortsmateriale vil bli oppformert og testet ute i felt hos dyrkere, i plasthus og under kontrollerte forhold i forsøksveksthus. Sortene vil bli evaluert i forhold til dannelse av blomsteranlegg, blomstring, god pollinering, produksjon, smak og egnethet for ferskvare og/eller prosessering. Prosjektet tar også sikte på å lage et strategidokument for bærproduksjonen i Nord-Norge. Arbeidsgruppa skal bestå av aktører fra FoU, rådgivningstjeneste, forvaltning, produsenter, industri og omsetningsledd. Strategien skal omfatte både kunnskapsbehov, økonomi og markedsmål.