Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen John Ingar Øverland Jørn Brønstad Trond Olav Pettersen Ove HetlandSammendrag
De siste åra har det vært økende fokus på soppsjukdommer, spesielt brunflekk, i grasfrøavlen. I middel for to forsøk på Østlandet i den nedbørrike vekstsesongen 2007 første soppmidlene Acanto Prima (100 g/daa) og Stereo 312.5 EC (120 ml/daa) til henholdsvis 24 og 29 % større frøavling av "Vega" timotei når disse midlene ble brukt alene uten vekstreguleringsmidler. Brukt i tankblanding med Moddus hadde ingen av soppmidlene positiv virkning verken på synlig soppangrep eller frøavling. Best effekt både på legdeprosent, soppangrep og frøavling ble oppnådd ved å kombinere CCC og Stereo. I middel for de to feltene gav denne kombinasjonen 91.4 kg/daa, mot 86.4 kg/daa for ruter som bare ble sprøyta med Moddus, og 38.7 kg/daa for usprøyta kontrollruter. På grunn av mindre nedbør var det i 2007 langt mindre soppangrep i Trøndelag enn på Østlandet. Brukt alene gav Acanto Prima og Stereo henholdsvis 8 og 19 % meravling. I motsetning til på Østlandet var det ikke positivt samspill mellom CCC og Stereo, og størst frøavling ble oppnådd ved sprøyting med Moddus alene. Sammen med resultatene fra to forsøk i 2006 gir årets resultater nok dokumentasjon til å søke off-label godkjenning for Amistar Duo Twin og Stereo 312.5 EC i frøeng av timotei. Inntil flere data foreligger vil vi imidlertid frarå at disse soppmidlene kombineres med Moddus.
Forfattere
Haithem Bahri Daniel Rasse Cornelia Rumpel Marie-France Dignac Gerard Bardoux Andre MariottiSammendrag
Recent in situ 13C studies suggest that lignin is not stabilised in soil in its polymerized form. However, the fate of its transformation products remains unknown. The objective of the present research was to provide the first comprehensive picture of the fate of lignin-derived C across its transformations processes: 1) C remaining as undecomposed lignin molecules, 2) C in newly formed humic substances, i.e. no longer identifiable as lignin-polymer C 3) C in microbial biomass, 4) C mineralised as CO2, and 5) dissolved organic C. To achieve this objective, we designed an incubation experiment with 13C-labelled lignin where both elementary and molecular techniques were applied. Lignin was isolated from 13C labelled maize plants (13C-MMEL) and incubated in an agricultural soil for 44 weeks. Carbon mineralisation and stable isotope composition of the released CO2 were monitored throughout the incubation. Microbial utilisation of 13C-MMEL was measured seven times during the experiment. The turnover rate of the lignin polymer was assessed by 13C analysis of CuO oxidation products of soil lignin molecules. After 44 incubation weeks, 6.0% of initial 13C-MMEL carbon was mineralized, 0.8% was contained in the microbial biomass, and 0.1% was contained in dissolved organic C form. The compound-specific 13C data suggest that the remaining 93% were overwhelmingly in the form of untransformed lignin polymer. However, limited transformation into other humic substances potentially occurred, but could not be quantified because the yield of the CuO oxidation method proved somewhat variable with incubation time. The initial bacterial growth yield efficiency for MMEL was 31% and rapidly decreased to plateau of 8%. A two-pool first-order kinetics model suggested that the vast majority (97%) of MMEL lignin had a turnover time of about 25 years, which is similar to field-estimated turnover times for soil-extractable lignin but much longer than estimated turnover times for fresh plant-residue lignin. We conclude that natural lignin structures isolated from plants are rather unreactive in soil, either due to the lack of easily available organic matter for co-metabolism or due to enhanced adsorption properties. The data also suggest that fairly undecomposed lignin structures are the main reservoir of lignin-derived C in soils.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det har vært en økende forekomst av soppsjukdommer i engfrøavlen de siste åra. Av den grunn undersøkes det for tida om innblanding av soppmiddel ved vekstregulering vil øke avlingsnivået. Resultatene viser at ved frøavl av timotei, rødsvingel og engrapp er vekstregulering viktigere enn soppsprøyting Ved vekstregulering med Cycocel 750 i timotei vil det likevel som regel lønne seg å blande inn Stereo, og ved vekstregulering med Cycocel eller Moddus i engrapp vil det som regel lønne seg å blande inn Amistar Duo Twin. Kombinasjon av vekstreguleringsmiddel og soppmiddel vil normalt forsinke frømodninga med 3-4 dager.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø som var meldt inn til høsting i 2007 var totalt 30205 daa. Dette er en nedgang på om lag 3,5 prosent sammenlignet med tilsvarende areal i 2006. Nedgangen skyldtes først og fremst mindre høsteareal av Grindstad timotei. Dette har igjen sammenheng med at om lag 1000 daa andreårseng i Vestfold ble tatt ut av produksjon og høsta som høyensilasje i stedet. Timotei, engsvingel, rødkløver og engrapp dominerte den norske frøavlen i 2007, med henholdsvis 44, 22, 15 og 6 % av det totale arealet. Av timoteiarealet utgjorde de tre sortene Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 66, 27 og 7 %, mens Norild, Fure og Stella ble frøavlet på henholdsvis 37, 56 og 7 % av det totale engsvingelarealet. Av rødkløver ble det dyrket mest frø av Lea (54%), Bjursele (35%), Nordi (6%) og Reipo (5%) Av de "mindre artene" var det økning i arealet av bladfaks, strandrør, krypkvein, flerårig raigras og hybridraigras, mens arealet av engkvein, hvitkløver og rødsvingel ble redusert i 2007 sammenlignet med året før. Det ble i 2007 høsta 43 frøavlsforsøk. Forsøka ble gjennomført på Bioforsk Øst Landvik (16 felt) og i regi av Vestfold forsøksring (7 felt), Buskerud forsøksring (5 felt), Hedmark forsøksring (3 felt), Telemark forsøksring (5 felt), Forsøksringen SørØst (2 felt), Forsøksringen FABIO (2 felt), Trøndelag forsøksring (2 felt) og Romerike forsøksring (1 felt).
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det har de to siste åra blitt godkjent fire nye engvekstsorter. Disse sortene, som alle eies av Graminor AS, er Litago hvitkløver, Lidar timotei og Figgjo og Fjaler flerårig raigras. I artikkelen er det sett nærmere på sortenes egenskaper, og det er tatt med betraktninger som frøfirmaene har for de nye sortene i tida framover.
Forfattere
Alemayehu Chala May Bente Brurberg Anne Marte TronsmoSammendrag
Sorghum anthracnose caused by Colletotrichum sublineolum is one of the most destructive diseases of sorghum around the world. Owing to the production of sorghum in a wide range of agro-ecological zones with different farming systems since earlier times, diverse sorghum land races exist in Ethiopia that may be creating favorable conditions for the presence of diverse pathogen races. It is for the time being not possible to exploit the variations in the landraces to develop sustainable and affordable disease management strategies because information on the genetic diversity of both the plant and the pathogen are little or lacking in Ethiopian condition. Therefore the current project was developed with the objectives of studying the reaction of Ethiopian adapted sorghum germplasm to anthracnose infection and investigating the morphological and genetic variations among isolates of C. sublineolum from Ethiopia. Two separate experiments are being conducted to achieve these objectives. The first experiment deals with field screening of sorghum germplasm for resistance to anthracnose. More than 100 sorghum lines were screened in 2006 and 2007 cropping seasons at Alaba and Wolayta, Southern Ethiopia. Anthracnose severity at 140 days post planting, measured as the proportion of leaves covered by the disease, ranged from 11% to more than 50% over the 2 years. Results of this experiment revealed the existence of variations in the reaction of the tested lines to natural infection by anthracnose. Some of the lines appeared to possess a good level of stable resistance while others show differential reactions across experimental locations and years. This suggests not only the potential of Ethiopian adapted sorghum germplasm in serving as sources of resistance to anthracnose but also the impact environmental conditions may have on the genotype response to the disease. Furthermore this may suggest the presence of different pathogen pathotypes in the two experimental sites. The second experiment is aimed at investigating the morphological, pathogenic and genetic variations among C. sublineolum isolates from Ethiopia. To achieve this objective more than 90 leaf samples were collected from different parts of Ethiopia and brought to Norway for laboratory analysis. Single spore isolates are being grown on culture media and the genetic variations among the isolates will be analyzed using AFLP. Besides, the isolates will be characterized morphologically. In addition, selected isolates representing different genetic and morphological groups will be inoculated to sets of differential cultivars obtained from Texas, USA in a green house. The experiment will be arranged in CRD (completely randomized design) with 3 replications, and data will be recorded on the presence or absence of anthracnose and severity of the disease will be measured at a week interval to determine the pathogenecity and aggressiveness of the isolates.
Forfattere
Sissel Hansen Marina A. Bleken Bishal SitaulaSammendrag
The effects of fertilization and tractor traffic on N2O emission and CH4 uptake in an agricultural soil were studied in a long-term field trial with different fertilization and soil compaction. The soil was a well-drained sandy loam and the crop rotation was rich in leys and legumes adapted to organic farming practise. The fertilization treatments reported here are: Conventional fertilization practise; compound fertilizer with NH4NO3 (NPK), cattle slurry high, cattle slurry level adjusted to organic fertilization practise (CSO), and an unfertilized treatment. The soil was experimentally compacted by two passes with a tractor, wheel by wheel, shortly before fertilization. Gas fluxes at the soil surface were measured by the soil cover method. Conventional fertilization practise (NPK) resulted in 2.1 to 3.4 times higher N2O emissions than with CSO in uncompacted and compacted soil, respectively, in year 7, and 1.0 and 3.0 times higher in year 9. The accumulated CH4 uptake was reduced by 52 % by soil compaction, 50 % on average by fertilization, and 78 % by soil compaction and fertilization combined. Fertilization with NH4NO3 or cattle slurry had similar effects.
Sammendrag
Liggearealer i to etasjer til sau i økologisk drift ble prøvd ut for å imøtekomme det nye arealkravet om 1,5 m2 pr sau (iverksettes i 2011). De samme lammene ble testet ved 1/2, 1 og 1 1/2 års alder. Siden det kun var i perioden rett etter klipping at lammene valgte å ligge minst like mye i "køyesengengene" som på strekkmetallet, kan ikke liggearealer i to easjer anbefales for sau.
Forfattere
Siv Grete Bjervamoen Hans Geir Eiken Martin E. Smith Henrik Brøseth Paul Aspholm Erling Maartmann Petter Wabakken Ingvild WartiainenSammendrag
DNA-analyse av ekskrement- og hårprøver ble brukt til populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Sør-Norge. Prøvene ble hovedsakelig samlet inn i Oppland og Hedmark fylke, og totalt ble det analysert 393 ulike prøver i undersøkelsen. Av disse prøvene ble 343 prøver samlet inn i 2007, mens resten var fra 2006. Statens naturoppsyn samlet inn prøver hele sesongen, mens også elgjegere og Høgskolen i Hedmark samlet prøver om høsten. For ekskrementprøvene var det mulig å ekstrahere DNA for videre analyser i 58 % av prøvene, og for hårprøvene i 70 %. For prøvene som gav DNA-utbytte ble det gjennomført genotyping med seks ulike mikrosatellittmarkører (G1D, G10B, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og UarMU26) samt en kjønnstest. Prøvene ble analysert i to eller flere replikater for hver markør. DNA-analysen av ekskrementer, hår og vev samlet inn i 2007 påviste 60 ulike individer, med en klar overvekt av hanner (93 %). De fire hunnbjørner som ble påvist i 2007 var fra et lite geografisk område nær grensen til Sverige (Trysil). Rapporten inneholder også en oversikt med genetiske profiler for felte bjørner i 2007 (n=12), samt en oversikt over ulike bjørner påvist med DNA-analyser i Norge i løpet av to år (2006 og 2007) med organisert innsamling av prøvemateriale (n=126).
Forfattere
Claire E. Sansford Richard H. A. Baker John P. Brennan Frank Ewert Beniamino Gioli Alan Inman Anne Kinsella Håkon A. Magnus Franco Miglietta Gordon M. Murray Angelo Porta-Puglia John Roy Porter Trond Rafoss Luca Riccioni Fionnula ThorneSammendrag
Tilletia indica, soppen som forårsaker sjukdommen Karnal bunt i hvete, er listet som en I/AI karanteneskadegjører i EU (Anon., 2000a). Dette betyr at den anses som fraværende fra EU området, er potensielt skadende og dermed ikke ønsket innført til EU. Oppføringen som en karanteneskadegjører for EU er resultatet av en pest risiko analyse (PRA) (Sansford, 1996, 1998), som vurderte potensialet for innførsel, etablering og uønskede virkninger for Storbritannia og EU etter de første rapportene om utbrudd av denne sjukdommen i USA i 1996 (Ykema et al., 1996). Denne PRA"en ble oppdatert i 2004 (Sansford, 2004) og nylig grundig revidert (Sansford et al., 2006) for EU området. Denne nye EU-PRA"en fortsetter å støtte oppfatningen om at T. indica har potensial til å ankomme, etablere seg og forårsake uønskede økonomiske virkninger ute i store deler av hvete dyrkings områdene i EU. To nylig publiserte artikler (Jones, 2007a,b) har utfordret denne oppfatningen og EU-PRA"en for T. indica (Sansford et al., 2006). I dette brevet oppsummerer vi arbeidet av et fireårig samarbeidsstudie og går igjennom hovedpunktene som Jones (2007a,b) tar opp og tilbakeviser hans konklusjoner, spesielt angående (i) tidligere muligheter for innførsel av patogene til Europa; (ii) de klimatiske kravene for gjennommføring av livssyklus for T. indica, som leder til sjukdommen Karnal bunt; (iii) inokulum terskler; (iv) potentsiell økonomisk skade forårsaket av sjukdommen i Europa; og (v) kostnader ved kontroll og bekjemping. De fulle resultatene fra studiet er tilgjengelige on line (http://karnalpublic.pestrisk.net/) sammen med publiserte resultater for teliospore overlevelse og spiring i Europa (Inman et al., 2008) og mottakelighet i europeiske hvetesorter for T. indica (Riccioni et al., 2008).