Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
J. Petersen L. Mattsson H. Riley T. Salo G. Thorvaldsson B.T. ChristensenSammendrag
Nordic long continued agricultural soil experiments initiated before 1990 have been identified and are described. An inventory has been established from which information on each long-term experiment (LTE) can be down-loaded (www.planteinfo.dk/Nordic-LTE). The inventory includes 38 experimental plans for ongoing LTEs in Norway (10), Sweden (14), Finland (5), Estonia (1) and Denmark (8).
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Håkon Borch Eva Skarbøvik Lillian Øygarden Marianne Bechmann Nina M. Syversen Nils VagstadSammendrag
På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.
Forfattere
Mats Høglind Ann NorderhaugSammendrag
I denne rapporten prøver vi å belyse hvilke økologiske konsekvenser klimaendringene kan få for stølslandskapet i Valdres og det biologiske mangfoldet som er knyttet til de gamle slåtte- og beitemarkene der. Som utgangspunkt brukes nedskalerte scenarioer for daglig temperatur og nedbør som er tilgjengelig for nedlasting fra internett, samt kunnskap og modeller som er utviklet i Bioforsks strategiske instituttprogram WINSUR (2004-2008) om klimaeffekter på dyrket eng. Klimascenarioene viser at det vil bli store klimaforandringer både på "gårdsnivå" og i stølslandskapet i Valdres. Beregninger er gjort for en gård på 525 m høyde og en støl på 890 m høyde. Vekstsesongen vil bli lengre og klimaindeksberegninger for vinterstressfaktorer for flerårige fôrvekster i fulldyrka eng indikerer at overvintringen vil bli minst like god som i dag. Produksjonen vil derved øke både på gårds- og seternivå og man vil kunne øke antallet slåtter til tre. Beregningene, som er gjort for dyrka eng, kan delvis overføres til semi-naturlig beiteog slåttemark (naturbeite og natureng), men fordi de er ugjødsla vil produksjonsøkningen ofte bli mindre og økningen blir i stor grad påvirket av endringer i næringsforsyningen som følge av klimaendringene. Disse endringene vil variere fra sted til sted og er vanskelige å beregne uten omfattende studier. Vår kunnskap om hvilke effekter klimaforandringene vil få for de semi naturlige grasmarkene er fortsatt begrenset, men vi vet at konkurransen mellom artene vil forandres. Det er likevel stor sannsynlighet for at disse grasmarkene kan bevares der de finnes i dag og kanskje også spre seg oppover, hvis beiteog slåttedriften opprettholdes og justeres i forhold til klimaendringene. Tørrere somre vil kunne gi en negativ effekt på den seminaturlige engvegetasjonen, i hvert fall på tørkesvak jord, noe som ytterligere kan forsterkes av for sterkt beitetrykk. Det vil derfor bli ekstra viktig å opprettholde et "optimalt" beitetrykk. De semi naturlige grasmarkene i seterlandskapet representerer en stor beiteressurs og en "in situ"-bevaring av arter og genressurser som kan få stor betydning i en verden der matproduksjonen på forskjellig måte trues av klimaendringene. Menneskelig aktivitet kan både forsterke og motvirke effektene av klimaendringene på de semi-naturlige slåtte- og beitemarkene. Stølslandskapet truesi dag av gjengroing på grunn av mindre eller opphør av stølsdrift og denne trusselen vil forsterkes av klimaforandringene. Også oppdyrking vil utgjøre en økende trussel for det biologiske mangfoldet som er knyttet til disse grasmarkene når klimaet forandres, men en gjennomtenkt forvaltning av viktige stølsområder basert på tradisjonelle driftsformer, vil kunne motvirke en negativ utvikling.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Helge Bonesmo Arne Oddvar SkjelvågSammendrag
En canadisk model som simulerer utvikling av frost-toleranse i høsthvete under kontinental-klimatiske forhold ble videreutviklet for bruk i områder med et mer kystbasert klima. Forsøk med to sorter av høsthvete ble gjennomført i Midt-Norge gjennom to vintersesonger. Alle plantene ble herdet ved samme lokalitet, men etter herding, i midten av november, ble de distribuert til tre forskjellige lokaliteter med ulike vinter klima. Planter ble tatt inn fra felt til ulike tider gjennom høsten og vinteren og testet for frost-toleranse, uttrykt som LT50 (den temperaturen der 50 % av plantene ble drept). Resultater fra forsøkene ble brukt til å parameterisere og validere den nye modellen, kalt FROSTOL, som simulerer daglig utvikling av LT50 fra såing og utover gjennom vinteren. Frost-toleransen øker ved herding og reduseres ved avherding og stress, der stress forårsakes enten av lave temperaturer, eller av forhold med mer eller mindre telefri jord som er dekket med snø. Alle funksjonene i modellen styres av jordtemperatur i 2 cm dybde. En av funksjonene påvirkes i tillegg av snødybde, og to funksjoner av plantenes vernaliserings-status. De i alt fem koeffisientene tilhørende fire ulike funksjoner gav god korrelasjon mellom registrerte og simulerte LT50-verdier. En kryssvalidering av modellen indikerte at parameternes følsomhet i forhold til variasjoner i vintervær var tilfredsstillende liten.
Sammendrag
Phytophthora infestans is an important pathogen on potato and tomato during the winter seasons in the north of Vietnam and all the year around in Lam Dong province in the south of Vietnam. Data from earlier studies of isolates of P. infestans collected in 2002-2003 showed that the P. infestans population on tomato and potato from Vietnam still consist of the "old" population. However preliminary studies of P. infestans samples from 2007 indicate that this situation has started to change. Data from aggressiveness tests of P. infestans isolates on tomato and potato showed that the majority of isolates collected from tomato could not infect potato. All tested isolates originating from potato infected both hosts. From 2005-2007, field experiments in tomato and potato using IPM strategies for controlling late blight have been carried out in Lam Dong province and in Hanoi area (north of Vietnam). In these experiments, cultivars with different levels of late blight resistance and different fungicide dosages have been tested. Simple forecasting methods and sanitation procedures were also included in some of the experiments. In Lam Dong, strategies including 7 days fixed spray intervals with full dose of the fungicide mancozeb did not control late blight properly in tomato, and all 4 tomato experiments were terminated early. In the potato experiments use of a more modern fungicide could control late blight using reduced dosages. In the tomato experiments in the north no natural infection of late blight occurred during the experimental period.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria Herrero Arthur de Cock Sonja Klemsdal Brita ToppeSammendrag
In 2006, a survey of root diseases in greenhouse pot plants started in Norway. During this survey an unknown Phytophthora sp. was isolated several times. The ITSrDNA region of these isolates were sequenced and compared to the GenBank database. The determined ITS sequences of the isolates matched the sequence of Phythophthora taxon niederhauserii.The diseased plants originated from 5 different greenhouse sites. Isolates were obtained from ivy (Hedera helix), begonia-hybrids (Begonia × hiemalis and Begonais × cheimantha), gloxinia (Sinninga speciosa) and kalanchoë (Kalanchoë blossfeldiana). Symptoms on begonia, gloxinia and ivy included necrotic roots and stems with the necrosis advancing to the leaves via the petioles. In the case of ivy and gloxinia, wilting of the whole plant was observed. In kalanchoë only discoloration of roots and reduced plant growth was seen. Koch postulates have been completed for ivy and gloxinia. The pathogen caused aggressive root-rot in 22 different ivy-cultivars.
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Arild SlettenSammendrag
I 2007 ble Phytophthora ramorum påvist i planteprøver fra 35 lokaliteter i Norge. Av disse var 16 planteskoler, 7 hagesentre, 10 parker og 1 private hage. I tillegg ble patogenet påvist i 22 importsendinger. Påvisningene i planteskoler og hagesetre ble hovedsakelig gjort på rododendron, men det ble gjort en påvisnig på Pieris sp. i et hagesenter. I parker og private hager ble P.ramorum påvist på rododendron i Bergen, Stavanger, Hvitsten (Akershus) og Kvanne (Møre og Romsdal), samt på Pieris sp. i Ørsta (Møre og Romsdal). Skadene observert i Bergensområde i 2007 er de mest omfattende observert siden kartleggingen begynte i 2004. En undersøkelse gjennomført i en infisert park i Bergen viser at P. ramorum kan overvintre i jord, og infisere friske planter neste år. En undersøkelse gjennomført i en planteskole viste av bladavfall kan være en smittekilde for P. ramorum
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ved leveranse av lagerfast vare til såvarefirmaet skal basis vannprosent i frøet være på mellom 11,6 og 12,5 prosent vann. Ved høyere vanninnhold enn 12,6 prosent blir det i henhold til prisavtalen trekk i oppgjørsprisen, og i verste fall må frøfirmaet tørke frøpartiet på nytt. Avleren blir da belastet med 500 kr pr. parti som må tørkes. For å undersøke hvordan vanninnholdet i frøet blir bestemt hos de ulike såvarefirmaene, og om vannbestemmelsen gir likt resultat, ble det i mars 2008 foretatt en ringtest hvor likt behandla frø ble sendt til Felleskjøpet Agri på Holstad, Strand Brænderi på Moelv og til Felleskjøpet Rogaland Agder i Stavanger for vannbestemmelse. Vedlagt artikkel omtaler resultatene fra denne testen.