Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Forsøksserien vart starta i 2005 for å sjå på avling og fôrkvalitet ved ulike slåtte- og beiteregime til aktuelle utanlandske raisvingelsortar (HYKOR og FOJTAN; italiensk raigras x strandsvingel, PERUN og FELOPA; italiensk raigras x engsvingel), ein norsk kandidatsort av raisvingel (FuRs9806; fleirårig raigras x engsvingel), marknadssortar av fleirårig raigras (NAPOLEON og BARISTRA) og ein norsk hybridraigrassort (FENRE; eittårig x fleirårig raigras). Det var etablert felt i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder, Akershus, Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Felta hadde to slåtteregime med to gjentak; eit med minst 3 slåttar pr år og eit simulert beiteregime med 4-5 slåttar pr år. I engåra vart felta gjødsla i samsvar med vanleg gjødsling i området. I første engåret vart alle slåttane analyserte med NIRS.Ti felt vart hausta i tre år, og middels tørrstoffavling (kg ts) for treslåttsregimet var 1108 kg ts (1037-1185 kg ts) for tre slåttar i tre år mot 877 kg ts (838-952 kg ts) som snitt for fem slåttar. I begge slåtteregima gav Hykor størst avling. Fojtan, ein annan strandsvingel-type, gav i begge regima 89% av Hykor som snitt over tre år. Perun og Felopa er begge raigrastypar med vekstform som ligg mellom foreldreartane. Avlingsmessig var Perun mest like god som Hykor med store avlingar dei to første åra. På grunn av dårlegare overvintringsevne var det relativ stor reduksjon tredje engåret. Felopa gav i begge regima 94% av Perun som snitt over tre år. Kandidatsorten FuRs9806 hevda seg relativt betre i beiteregimet enn med tre slåttar, og i snitt over tre år gav FuRs9806 94% og 100% i høvesvis slåtte- og beiteregimet samanlikna med Napoleon fleirårig raigras. Dei to sortane av fleirårig raigras, Napoleon og Baristra, gav 93% og ca 90% i høvesvis slåtte- og beiteregimet samanlikna med Hykor. Baristra var i begge regima avlingsmessig den jamnaste sorten over år. Hybridraigrassorten Fenre gav 96% og 93% samanlikna med Hykor for høvesvis slåtte- og beiteregimet.Fôreiningskonsentrasjonen (FEm) varierte mykje mellom dei 14 felta, og sum fôreiningsavling (kg ts x FEm) i første engår vart redusert med mellom 10,1% og 16,4% samanlikna med ts-avlinga når tre slåttar vart justert for FEm. Tilsvarande reduksjon for beiteregimet var frå 2,8% til 9,1%. I treslåttsregimet vart fôreiningsavlinga mest redusert i andre slått (17% i snitt), medan både første- og tredjeslått hadde 10% reduksjon. I beiteregimet var fôreiningsavling lik tørrstoffavling i førsteslåtten men vart redusert med opp mot 10% i dei tre neste slåttane samanlikna med ts-avlinga.Mineralbalansen i fôret er viktig, og forholdet mellom kalium (K) og magnesium (Mg) + kalsium (Ca) bør ikkje vera større enn 2,2. I forsøksserien varierte dette mykje, og berre seks av 14 felt var under 2,2 i førsteslåtten både i slåtte- og beiteregimet. I snitt for dei 14 felta var forholdstalet 2,05 og 2,28 for førsteslåtten i høvesvis slåtte- og beiteregimet. N/S-forholdet bør vera under 14 for at proteinsyntese i vom skal fungera optimalt, og dette var bra i alle felta. I førsteslåtten var forholdstalet 10,4 og 11,3 for høvesvis slåtte- og beiteregimet.Bladgras som raigras og raisvingel har potensiale til å gi god avling med god fôrkvalitet dersom overvintringstilhøva ligg til rette for å nytta sortar av desse artane. Tørrstoffavling i seg sjølv vil dermed ikkje vera avgjerande med mindre denne avlinga har betre fôrkvalitet enn ei vanleg timotei-engsvingelblanding, evt. at areal med raigras eller raisvingel blir nytta til beiting som desse artane toler godt.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjekteter finansiert av Norges forskningsråd for perioden 2006-2011 og har sommål å bistå norske kommuner i arbeidet med å tilpasse seg ekstremværpå kort og lang sikt. Prosjektet hadde som hovedmål å gjøre nye forskningsfunnsom kan være til hjelp for kommuner som er utsatt for ekstremvær og effekterav klimaendringer. Tre sektorer har hatt spesielt fokus: drikkevann,kulturarv og naturmiljø. Effekteneav klimaendringer for norske kommuner er beskrevet i rapporten. Dessuteninneholder rapporten et kapittel om hvordan kommunisere klimaendringertil kommunene. Så følger en oppsummering av forskningsresultatenefor de tre hovedsektorene. Temaene inkluderer avrenning fra jordbruk,vannbehandlingsanlegg, forurensing som påvirker bygningsfasader,klimaendringenes påvirkning på kulturarven og beslutningstaking iforhold til denne og biodiversitet på flomsletter. Etter dette følgeren diskusjon om kunnskap i kommunene og muligheter for integreringav ny kunnskap i kommunal beslutningstaking. Til slutt følger et forslagfor framtidig forskning på områdene som er dekket av dette prosjektet.
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har ajourført jordbruksarealene i alle landets 430 kommuner. Prosjektet har pågått i 8 år og i desember 2010 ble målet nådd. I løpet av disse årene har både tekniske løsninger og godt samarbeid blitt etablert internt og eksternt. Det er produsert og distribuert gårdskart for samtlige 177 000 landbrukseiendommer med jordbruksareal i Norge. Arealressurskartene er etterspurt og tjenesten "Gårdskart på internett" hadde i fjor i gjennomsnitt 2200 oppslag hver dag!
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene varierer mye mer mellom år og mellom steder. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Den nye sorten Demonstrant er svært svak mot mjøldogg, og krever at en følger med i åkeren. I denne sorten bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Også Zebra og Bjarne kan få mjøldoggangrep, men det er begrenset behov for spesiell bekjempelse av mjøldogg i disse sortene dersom ikke angrepet kommer veldig tidlig. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen noe i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Fredrik BøhlerSammendrag
Basert på undersøkelser i boreonemoral sone i Sør-Norge har vi sammenlignet vekst og volumproduksjon hos ulike treslag som vokser side om side i bestand på svært høg bonitet. Hovedhensikten har vært, ved hjelp av et funksjonsgrunnlag, å kunne estimere langsiktige gevinster eller tap i middelproduksjon knyttet til dyrkning av "edle lauvtrær" kontra vanlig gran. Datamaterialet er sammensatt av grenseflater med langsiktige feltforsøk fulgt i perioden 1924-2009 samt av engangsflater med målinger tatt opp i årene 2008 og 2009, i alt 69 paralleller. Ved referansealder 40 år utgjør differansen i overhøyde mellom edle lauvtrær (ask, bøk, eik, platanlønn, svartor) og vanlig gran fra 3,7 til 7,5 m, med størst forskjell mellom eik og gran og minst forskjell mellom svartor og gran. Dersom potensiell produksjonsevne i vanlig gran settes til 100 % har eik og ask i gjennomsnitt en relativ produksjon på 48 %. Bøk eller svartor har en produksjon på 63-64 % av gran, mens platanlønn har et relativt produksjonsnivå som ligger mellom ask/eik og svartor/bøk. Produksjonsforskjellene vi finner i parallellene og en kritisk vurdering av forutsetningene tilsier at det vil kunne oppstå et betydelig produksjonstap ved konvertering fra vanlig gran til edellauvskog i Sør-Norge.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag