Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars Sekse Janez HribarSammendrag
Innhald av vatn, totalfeitt og feittsyre-samansetjing vart undersøkt i kirsebærsteinar dyrka i Slovenia (16 prøvar) og olje i Noreg (5 prøvar). Slovenske kjernar inneheldt frå 7.3 til 19.9 % vatn og frå 14.6 til 47.2 % olje. Dominerande feittsyrer i slovensk materiale var (minkande prosentdel): linoleic-, palmitic-, stearic-, arachidic- og linoleic-syre, og i norsk materiale linoleic-, oleic-, palmitic-, stearic- og arachidic-syre tilsvarande. Gjennomgåande hadde norske kirsebærsortar meir umetta feittsyrer samanlikna med dei same sortane dyrka i Slovenia.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved HRA ble i 2005 overvåket ved å ta stikkprøver før og etter rensing. I tillegg ble det tatt prøver av grunnvannet i 4 brønner. Rensingen av sigevann har vært moderat i 2005, med følgende rensegrader for de ulike konsesjonsparametrene; 51 for KOF, 45 for Tot-N, 64 % for NH4-N og 57 % for Fe. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 10,2 t KOF, 7,4 t Tot-N og 100 kg Fe. Organiske miljøgifter analysert i 2005 omfatter fenoler, metylfenoler, klorfenoler og BTEX. Innholdet i renset sigevann er lavt.
Sammendrag
Disposal of domestic sewage effluents in soil has been used for several decades in Norway and more than 100000 constructed systems for wastewater purification have been built with capacities between 5 and 8000 pe (person equivalent). However, the infiltration of wastewater effluents into soils and the estimation of application rates for a given system design and environmental setting are extremely complex and often poorly understood and oversimplified (Siegrist, 2004). The infiltration system presented here consists of 26 horizontal distribution pipes separated by 1.25 m over an area of 1100m2. The distribution pipes are placed in a coarse stone/gravel distribution layer at about 1m depth. A pump ensures regular injection of wastewater into the system. Below the distribution layer there is a 20 cm thick layer of local natural soil, which is a coarse gravely sandy soil, followed by a 25 cm thick layer of light weight aggregates (LWA). Below the LWA layer there is natural soil and the water drains freely to the groundwater at about 5m depth. Hence the retention time and flow pattern are key factors determining whether phosphates are retained and organic components are degraded before water leaves the filter system or enters the phreatic level. In this study a combination of time lapse electrical resistivity (ER) measurements and numerical modelling of an unsaturated system have been performed in order to examine the wastewater distribution and its potential effect on flow and transport in a 2D unsaturated layered profile. Measurements were performed in June 2005. In addition to the ER measurements, an inactive tracer was applied and the breakthrough curve monitored at three depths below the constructed filter. Changes in electrical resistivity with time revealed a distribution of water coinciding with the distribution pipes. The re is some consistency between measured changes in resistivity and changes estimated from unsaturated numerical simulations. Although a forward modelling based on the simulations were not done for this paper. The difference between the simulations and the field measurements indicate that the flow and transport in the system may be non uniform over the area, hence causing preferential flow paths in the filter system.
Sammendrag
An analysis of runoff measurements can reveal a great deal about the hydrological character of a catchment. There are different ways to carry out such a hydrological characterization. In this paper, characterisation of the hydrological behaviour of catchments is carried out by describing the flashiness of the runoff. Flashiness in this case is meant to express the variation in runoff over short periods. A modified flashiness index has been calculated for small agricultural catchments in Estonia and Norway respectively, based on hourly recorded discharges and a comparison has been made with results obtained from a flashiness index, which is based on average daily discharge values. The comparison revealed large differences between the two index values for the Norwegian catchments, indicating large variations in discharge values over short periods or a "flashy" nature in runoff. Only small differences were found for the Estonian catchments. Large differences were found when comparing the Norwegian and Estonian catchments. Although the flashiness index does not a-priori give information about the flow processes, it might be helpful in explaining differences in nutrient and soil losses between catchments.
Sammendrag
Tributyltinn (TBT), som i hovedsak benyttes som begroingshindrende middel på skip, er et miljøgiftproblem i mange marine områder. På grunn av høye konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser som opptrer i sediment i mange områder av norskekysten (særlig i havner) og de lave effektgrensene som er dokumentert, er det viktig å få avklart i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment utgjør et miljøproblem. Det nasjonale råd for forurensede sedimenter har påpekt at nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment representerer temaer der en i dag har for lite kunnskap til å kunne foreta en kostnadseffektiv og bærekraftig opprydding . I denne rapporten beskrives resultater fra nedbrytningsforsøk der en har hatt som hovedmål å bestemme hvordan ulike miljøfaktorer påvirker nedbrytningen av TBT i sedimenter. Rapporten redegjør også for biotilgjengelighetstester som har hatt som mål å avklare i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment og fòr (foring med forurenset blåskjellinnmat) er tilgjengelig for sedimentlevende organismer som spises av fisk (dvs. børstemarken Hediste (Nereis) diversicolor). I rapporten redegjøres det også for utforskende undersøkelser som er gjennomført med tanke på å komme frem til metoder (endepunkt) som kan brukes til å vurdere giftighet av TBT-forurensede sedimenter. Disse utforskende undersøkelsene er gjennomført ved måling av noen utvalgte parametere (dødelighet, nedgraving, fødeinntak og glutation reduktase aktivitet) i børstemark. En har også undersøkt i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment fører til utvikling av hannlig kjønnskarakter (imposex) og effekter på cellenivå (membranstabilitet, mitokondriell aktivitet hos hemocytter) hos hunner av nettsnegl (Hinia reticulata = Nassarius reticulatus).
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Fosfor er en begrenset ressurs og økonomsk drivverdige forekomster ventes å være oppbrukt innen 100 år. Ca 90 % av fosfor brukes i matproduksjon, men mindre enn 20 % av dette blir konsumert av mennesker. Det produseres årlig ca 500 tusen tonn matavfall i Norge, som utgjør ca 1/6 av matkonsumet. Plantenæringsstoffer i matavfallet har en gjødselverdi 30 " 40 mill kr og kan dekke gjødselbehovet til 200 " 300 tusen dekar, forutsatt kildesortering. Biogass fra matavfall gir størst gjenvinning. I tillegg til energi vil det gi en biorest med lettere tilgjengelige plantenæringsstoffer. Norge ligger langt etter Sverige i gjenvinning av næringsstoffer fra avfall og avløp.
Forfattere
Petter Snilsberg Ketil Haarstad Jens Køhler Anders YriSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet detaljplan for behandling av sigevann fra Paddetjern deponi i et naturbasert renseanlegg. Bioforsk Jord og miljø søker på vegne av Ski kommune teknisk etat, om etablering av renseanlegg for sigevann fra Paddetjern deponi, Siggerud. Nedbørfeltet er på 92 da hvorav 20 da er deponiareal og ca 40 da drenerer via en myr nord for deponiet. Dimensjonerende vannmengde er i gjennomsnitt på 5 m3/time. Dimensjonerende renseareal for denne typen anlegg bør være på minimum en ukes oppholdstid. Arealet som er prosjektert gir ca 12 dagers oppholdstid i gjennomsnitt. Anlegget består av et sedimentasjonsbasseng (800 m2, 2 meters dyp) med styrt strømning, ettterfulgt av et grunnere basseng (650 m2, 1 meters dyp) med torvfilter og tilplanting. Hvis overvåkningen krever at renseevnen optimaliseres kan lufting ettermonteres i innløpsdelen av sedimentasjonsbassenget, flere filterløsninger monteres i bassenget og / eller etterpolering anlegges i lokalt myrområde nedstrøms renseanlegget.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytter I TUN 1 OG 2 i felt H5 " Tyinholmen i Vang kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Detaljbeskrivelsen av avløpsanlegg er gitt i vedlegg. Tun 1 og 2 i hyttefeltet består av til sammen 14 hyttetomter. Det arbeides med å få godkjent 3 nye tomter i samme område. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og myrjord med svært marginale egen-skaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i fel-les infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler derfor at avløpsvann (gråvann + toalettavløp) renses i et fellesanlegg. Renset vann ledes til utslipp i Tyin. Det foreslås å benytte et mekanisk-kjemisk anlegg med et avsluttende biologisk rensetrinn. Bioforsk Jord og miljø er av den oppfatningen at en slik løsning vil gi tilfredsstillende rensing før utslipp i Tyin. Dersom løsningen basert på et felles renseanlegg ikke kan realiseres, kan gråvann renses i gråvannsrensean-legg ved hver enkelt hytte. Toalettavløp behandles separat. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det så høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smitte-stoff at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av boreslam og borekaks med vedheng for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra lete- og produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av boreslam og borekaks med vedheng er tatt parallelt over shaker på borerigg. Innholdet av TOC er i alle prøver av boreslam og borekaks med vedheng lavere enn grenseverdien på 3 prosent som er satt for deponier for inert avfall. Også innholdet av HC C10-C40, PAH inkl. benzo(a)pyren i borekaks med vedheng er lavere enn grenseverdien for deponier for inert avfall for alle prøver bortsett fra en. Summen av HC C10-C40, 16 PAH og Glydril MC utgjør for alle prøver mindre enn 5 prosent av TOC. De resterende 95 prosent (eller mer) av det organiske materialet i boreslam og borekaks med vedheng består av andre tilsetningsstoffer i boreslammet (Defoam AL), Duovis Plus NS og PolyPac ELV. Det er antatt at miljøeffekten av stoffer som finnes i polymerer og filter taps reduserende forbindelser er lav, men det vil være behov for å se nærmere på nedbrytbarhet og effekter av disse tilsetningsstoffene dersom deponering på sjøbunn skal vurderes. Den uorganiske fraksjonen av boreavfallet (metaller, salter) vil ikke utgjøre noe problem ved deponering av boreavfallet på havbunnen. Ilmenitt (leirpartikler) vil kunne føre tilslamming av området rundt deponeringsstedet. Dette kan være uheldig for enkelte grupper av sedimentlevende organismer. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra brønn 7227/11-1S og 1A karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, er det innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i boreavfall som gjør at deponering på deponier for inert avfall eller deponier som tillater samdeponering av ordinært og farlig avfall, ikke kan gjennomføres. Reduksjon av vannløselig organisk materiale (DOC) og salter fra boreavfallet er derfor nødvendig før deponering kan skje.
Sammendrag
Inntill nylig har det vært liten oppmerksomhet om dyrket myr som kilde til CO2-utslipp og ingen systematisk kartlegging av C-tapet har blit foretatt. Beregneringer ved hjelp av tre forskjellige metoden tyder på at tapet kan være mellom 0,6 og 0,8 kg C m2/år, 2 - 4 million er tonn CO2/år, som er mellom 5 og 10 prosent av totalt menneskeskapt CO2-utslipp i Norge.