Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig av hvilket geografisk nivå det skal brukes på. Brosjyre fra skog og landskap, 1/2011.
Forfattere
Ingrid M. TengeSammendrag
Et langsiktig og målrettet arbeid med digitaliserig av markslagskart og ajourhold ved hjelp av ortofoto er avsluttet. Målet ble nådd desember 2010 etter 8 år. Den største utfordringen framover blir å legge til rette for kontinuerlig ajourhold i kommunene. AR5 er en viktig kilde for informasjon om arealressursene.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Utstilling av 25 bilder fra Varzuga landsbys 590-årsjubileum i 2009 utstilt i Varzuga Pomormuseum.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
CORINE Land Cover (CLC) er en sammenstilling av nasjonale arealdekkekart som til sammen utgjør et sømløst arealdekkekart for Europa. Kartet er laget i henhold til standardiserte krav til geometri og nomenklatur. CLC2000 ble ferdigstilt for Norge høsten 2008. Høsten 2009 ble også CLC2006 ferdig. Kartene skal i prinsippet representere arealdekket i Europa i hhv. år 2000 og år 2006. Med disse produktene inngår Norge i et felles europeisk arealdekkekart. CLC er oversiktskart som viser bebyggelse, jordbruk, skog, annen fastmark, myr og vann. Kartene foreligger på tre nivåer med 5, 15 og 44 klasser. I Norge er hhv. 5, 14 og 31 klasser representert. Kartene er egnet til visualisering av arealdekket i Norge i målestokk mindre enn ca 1:250 000. CLC har minsteareal på 250 dekar. Hverken CLC2000- eller CLC2006-data kan brukes til å undersøke arealdekket lokalt eller regionalt i Norge. Datasettene bør heller ikke brukes til å lage statistikk for hele eller deler av landet. I et så forenklet datasett som CLC vil arealtallene alltid være forventningsskjeve. Klasser som er sjeldne, blir som oftest underrepresentert, og klasser som er dominerende, blir som oftest overrepresentert. Datasettene er laget med hensikt å komplettere det europeiske miljøbyråets (EEA) ”CORINE Land Cover”-database for Europa og for å oppnå et homogent europeisk arealdekkekart til bruk i europeisk målestokk. CORINE Land Cover inngår som ett av fire arealressurskart (AR5, AR50, AR250 og CLC) ved Norsk institutt for skog og landskap. CLC er produsert med støtte fra EEA og Miljøverndepartementet. EEA har delt eierskap til CLC. I Norge distribueres CLC fritt gjennom den nasjonale geodatainfrastrukturen Norge digitalt.
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Avdeling for Landskapsressurser ved Skog og landskap har det nasjonale ansvaret for kartlegging av naturressursene jordsmonn, landskap, vegetasjon og arealbruk. Informasjon om disse natur-ressursene og avledete temakart finnes på kilden.skogoglandskap.no. Dette dokumentet gir en oversikt over kartdata produsert av Skog og landskap. Alle kartdata nevnt i dette dokumentet er fritt tilgjengelige og nedlastbare, unntatt AR5 og dyrkbar jord. AR5-data og dyrkbar jord er passordbeskyttet og er kun tilgjengelig for Geovekst og Norge digitalt parter. Dekning satt til heldekkende innebærer at hele Fastlands-Norge er kartlagt. Med landsdekkende menes at temaet er kartlagt over hele landet, men at det nødvendigvis ikke er heldekkende.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Plantans vattenförbrukning regleras av det vatten som avdunstar genom porerna på bladens ovansida. Minskad tillgång på vatten ger något minskad tillväxt. Dålig vattentillgång går ut över fotosyntesen och stressarplantorna. Hur mycket man måste vattna beror på vädret. Sol och vind innebär mycket avdunstning. Gräsplantan förbrukar i genomsnitt 3-4 mm vatten/dygn. Hur ofta man måste vattna bestäms av växtbäddens förmåga att behålla och leverera vatten samt av djupet på rötterna.Det finns olika bevattningsstrategier. Idealet är att inte fukta jorden så mycket det bara går, utan istället hålla den lite åt det torra hållet närman vattnar. Den generella rekommendationen är att vattna USGA-greener var 4-5 dag med ca 15 mm. Ytor som har anlag för torrfläckar bör behandlas med vätmedel. Fröer som ska gro bör vattnas 6-8 ggr/dygn. Mest ekonomiskt är det att vattna på natten, i flera korta vattencykler.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Sixteen gardens in South-Eastern Norway were divided into four groups of four gardens. In treatment 1 (untreated control) nothing was done to reduce slug numbers. In treatment 2 ("killing") the owners were encouraged to collect and kill as many slugs as possible. In treatment 3 (habitat manipulation) owners were encouraged to change their garden so that an area of about 20 cm close to the ground was kept as open and dry as possible. Treatment 4 (extended habitat manipulation) included treatment 3 but also by removing of potential overwintering sites such as open compost, heap of stones etc. A reduction in the number of slugs was observed in all the years and in all treatments from June to September, probably due to natural mortality. The mean number of slugs was always lowest in treatment 2, in the third year showing a significant reduction of more than 80% from the control. In treatment 4 the mean reduction of slugs (not significant) was almost 40% during the third year. In treatment 3 the mean reduction (not significant) was about 55% during the third year. In conclusion, creating a garden not favorable to the Iberian slug can reduced the population without using molluscicides.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Tveitetunet fikk utarbeid skjøtselsplan i 2006. Det er avgrenset en 6 daa naturtypelokalitet (BN00067140) med slåttemark innen planområdet. Inntil vinteren 2008/2009 var tunet relativt innelukket i tilvokst skog. Gjennom Arvesølvprosjektet ble det gjennomført restaureringstiltak med rydding og gjenåpning, samt igangsatt årlig skjøtsel med sein slått. I tillegg er det satt i gang årlig overvåkning av solblompopulasjonen på stedet. Skjøtselsplanen fra 2006 revideres med dette etter 4 år med tiltak. Skjøtselsplanområdet har to grunneiere; Setesdalsmuseet (gnr/bnr 53/5) og Olav Jan Tveiten (gnr/bnr 53/1 og 3).
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Tveitetunet fikk utarbeid skjøtselsplan i 2006. Det er avgrenset en 6 daa naturtypelokalitet (BN00067140) med slåttemark innen planområdet. Inntil vinteren 2008/2009 var tunet relativt innelukket i tilvokst skog. Gjennom Arvesølvprosjektet ble det gjennomført restaureringstiltak med rydding og gjenåpning, samt igangsatt årlig skjøtsel med sein slått. I tillegg er det satt i gang årlig overvåkning av solblompopulasjonen på stedet. Skjøtselsplanen fra 2006 revideres med dette etter 4 år med tiltak. Skjøtselsplanområdet har to grunneiere; Setesdalsmuseet (gnr/bnr 53/5) og Olav Jan Tveiten (gnr/bnr 53/1 og 3).