Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Den viktigaste faktoren for å lykkast med investering og ombygging til lausdrift er god planlegging. For små og mellomstore buskapar vil det vere viktig for bonden sjølv å «eige» sitt prosjekt i større grad enn ved nybygg. Rådgivaren må da i større grad vere ein diskusjonspartnar for bonden.
Sammendrag
Sola varmar, småfuglane kvitrar og graset skiftar gradvis farge frå gult til grønt. Snart tittar også dei første markblomane fram rundt om i landet. Men kva slag er dei? Det kan vere vanskeleg å skilje ei plante frå ei anna før blomane kjem. No har NIBIO lansert ei temaside som kan hjelpe deg å forstå kva som spirer.
Forfattere
Ingunn ØvsthusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Drågerosjon er en erosjonsform som antas å være betydelig mange steder. Dråg er grunne og dype forsenkninger/dalsøkk/vannveier i terrenget. Ved nedbør og snøsmelting kan det akkumuleres og strømme vann i drågene, ved tilsig av overflatevann fra omkringliggende områder oppstrøms. Omfanget av drågerosjon på landbruksarealer kan være betydelig i en del områder. Forebygging av drågerosjon gjennom målretta tiltak er svært viktig, både i dagens og i framtidas klima. Kjente erosjonsdempende tiltak i, ovenfor eller nedenfor dråget er f.eks. kontroll med vann via nedløpskummer, kumdammer og upløyde eller grasdekte vannveier. Drågerosjon, i motsetning til flateerosjon, er i svært liten grad er kvantifisert på norske jordbruksarealer, det er kartlagt hvor i landskapet denne erosjonsformen kan forventes, og ikke nivå på jordtap som følge av drågerosjon. Det er ønskelig å framstille også drågerosjon kvantitativt, f.eks. inndelt i risikoklasser slik som i flateerosjonskartet, og dette vil kreve både registrering/kartlegging av erosjonsformen og utvikling av en metode som kan kvantifisere risiko for drågerosjon på alle jordbruksarealer. Basert på eksisterende modeller og prinsipper og NIBIOs LIDAR-baserte drågkart, er det ønskelig å videreutvikle en metode som tar høyde for de viktigste faktorene som påvirker erosjon i dråg under norske forhold. Vi har sammenstilt alle informasjon og data fra norske undersøkelser som har hatt fokus på erosjon. I tillegg har vi videreutviklet en modell som beregner total mengde jordtap som følge av drågerosjon. Analyser av eksisterende data viser at forekomst av drågerosjon i Norge er en vanlig prosess som kan forklare omtrent en tredjedel av totalt jordtap. Modellen for å beregne effekter av tiltak mot drågerosjon vises effekter av innløpskummer, grassdekte vannveier og buffersoner langs bekken. Konklusjonen av samlignede resultatet fra viser at kummer øker jordtap, mens grasdekte vannveier viser mindre tydelig effekt. Største reduksjon er ved bruk av kantsoner. Modellen må utvikles videre for å representere de ulike prosessene som medfører partikkeltransport. Flere prosesser som ikke inngår modellen (kanterosjon, sediment fra bekkebunn) er vanskelig eller umulig å kvantifisere.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er gjennomført verdiskapingsberegninger for landbruk og landbruksbaserte næringer i Agder med utgangspunkt i data for 2022. Formålet med prosjektet er å gi kunnskap om verdiene som blir skapt i primærproduksjonen og ved foredling av landbruksvarer. Samlet verdiskaping i Agder fra jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringer og landbruksavhengig industri var på 2,16 mrd. kr. i 2022. Det utgjør 1,5 prosent av det samlede bruttoproduktet fra alle næringer i Agder.