Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Nina Elisabeth Nagy Daniel Volařík Isabella Børja Roman Gebauer Igor A. Yakovlev Paal KrokeneSammendrag
Purpose: Drought-induced tree susceptibility is a major risk associated with climate change. Here we report how an 11-week drought affected tracheid structure, gene expression, and above- and belowground growth in 5-year-old Norway spruce trees (Picea abies) under controlled conditions. Results: The canopy of trees subjected to severe drought had significantly less current-year needle biomass, and fewer tracheids and tracheid rows in current-year shoots compared to fully watered control trees. Belowground tissues were more strongly affected by drought than aboveground tissues. In fine roots (<2 mm diameter) severe drought significantly reduced root biomass, root diameter, root length density and root surface area per soil volume compared to the control. Tracheid diameter and hydraulic conductivity in fine roots were significantly lower and tracheid flatness higher in trees subjected to severe drought than in control trees, both for long and short roots. Transcripts of the drought-related dehydrins PaDhn1 and PaDhn6 were strongly upregulated in stem bark and current-year needles in response to drought, whereas PaDhn4.5 was down-regulated. Conclusions: This study demonstrates that drought reduces biomass and hydraulic conductivity in fine roots and needles. We suggest that the ratio between PaDhn6 and PaDhn4.5 may be a sensitive marker of drought stress in Norway spruce.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2011, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 1 018 foryngelsesfelt. Andelen av arealet der foryngelsesmetoden var planting var i 2011 på 52,9 %. Arealer som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse utgjorde 7,7 %, mens såing utgjorde 0,5 % av totalarealet. Areal tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde 27,6 %. Andelen der det ikke er gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse var på 11,4 %. Denne andelen har vært noe lavere de to siste årene sammenlignet med nivået sett over tid. Foryngelsesplikten ble vurdert som oppfylt på 86,9 % av arealet der foryngelsesmetoden er planting, og på 69,2 % av arealet som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. Det er imidlertid vurdert å være et behov for oppfølgende tiltak i om lag halvparten av disse arealene, og på en drøy tredjedel av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse. På arealer som ikke er tilrettelagt for foryngelse oppgis at over fire femtedeler av arealet har behov for oppfølgende tiltak. Det er kontrollert 158 skogsbilveganlegg i 2011. Resultatkontrollen viser at det i selve godkjenningsprosessen blir gjort få endringer av vegplanene. Dette indikerer at planene er godt gjennomarbeidet før de kommer til formell behandling. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også tilfellet i 2011. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfatter 20 godkjente og avsluttede takstprosjekter. Takstene omfatter et areal på 4,2 millioner dekar fordelt på 3 959 eiendommer, med en gjennomsnittskostnad på 10,4 kroner per dekar. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiSregistreringer et areal på 100 677 dekar.
Forfattere
Halvor Solheim Carl Gunnar Fossdal Ari M. HietalaSammendrag
Vi har to arter av rotkjuke i Norge, gran- og fururotkjuke. Som navnet sier har de hvert sitt treslag som hovedvert, men begge kan gå på andre treslag, også løvtrær. Soppens spesielle biologi gjør at en kan forvente økede råteproblemer grunnet klimaendringer. Økt stormaktivitet gir mer rotrykking og lettere tilgang for rotkjuke, mens mildere klima med lengre vekstsesong gjør at perioden med sikker hogst blir kortere.
Forfattere
Simon Ballance Stefan Sahlstrøm Per Lea Nina Elisabeth Nagy Petter V. Andersen Tzvetelin Dessev Sarah Hull Maria Vardakou Richard FaulksSammendrag
Purpose: To identify the key parameters involved in cereal starch digestion and associated glycaemic response by the utilisation of a dynamic gastro-duodenal digestion model. Methods: Potential plasma glucose loading curves for each meal were calculated and fitted to an exponential function. The area under the curve (AUC) from 0 to 120 min and total digestible starch was used to calculate an in vitro glycaemic index (GI) value normalised against white bread. Microscopy was additionally used to examine cereal samples collected in vitro at different stages of gastric and duodenal digestion. Results: Where in vivo GI data were available (4 out of 6 cereal meals) no significant difference was observed between these values and the corresponding calculated in vitro GI value. Conclusion: It is possible to simulate an in vivo glycaemic response for cereals when the gastric emptying rate (duodenal loading) and kinetics of digestible starch hydrolysis in the duodenum are known.
Sammendrag
Vi har flere arter av honningsopp i Norge, og to av dem, skog- og hagehonningsopp, er svært aktive ute i skogen. Begge artene forårsaker innråte i trær, men kan også opptre mer aggressivt og drepe svekkede trær nokså raskt. Honningsopp er involvert i grantørke som i de senere årene har utviklet seg til det verre, trolig i takt med klimaendringer.
Forfattere
Arild Larsen Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er ein interessant ny hybridgrassart som er komen i dyrking i fleire europeiske land. I Norge er raisvingel interessant fordi avlingsnivået er høgt og fôrkvaliteten god. Med få unntak har raisvingelsortane svak overvintringsevne og er dermed lite varige. Desse karakterane har stor samanheng med artane som er brukt i hybriden. Ein fordel med raisvingel er den store evna til gjenvekst etter andre og særleg tredje slått. Dette gjer raisvingel til eit godt beitegras utover ettersommaren og hausten når dei tradisjonelle grasartane har sterkt nedsett vekst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag