Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Sundsfjordfjellet er et unikt område rent geologisk og landskapsmessig (Uttakleiv 2008). Det rike og mangfoldige karstlandskapet gir et godt grunnlag for høye biologiske verdier, både med tanke på botanikk og zoologi. Sundsfjordfjellet, spesielt kjerneområdet i og ved SFS-magasinet (Sundvatnet-Fiskvatnet-Seglvatnet), er et viktig leveområde for flere fuglearter av lommer, andefugler, vadere, rovfugler og spurvefugler. Flere av disse artene er oppført på den norske rødlista som bergand, fjellvåk, bergirisk, jaktfalk, storlom og steinskvett. De mange små og mellomstore vannene i området blir benyttet av både storlom og smålom som beite- og/eller hekkeområder. Noen av disse, bl.a. Svalvatnet, blir benyttet som rasteområde under høsttrekket for flere gåsearter, ender og vadere. Dette er et naturlig stoppested før fuglene trekker videre sørover gjennom Vesterdalen som deler Svartisplatået i to hoveddeler.
Forfattere
Tatsiana Espevig Trygve S. Aamlid Arne Tronsmo Katarina Gundsø Jensen Bjørn Molteberg Linda Hjeljord Anne Marte Tronsmo Åge Susort Frank EngerSammendrag
This is a report from the first experimental year of the project ‘VELVET GREEN - Winter hardiness and management of velvet bentgrass (Agrostis canina) on putting greens in northern environments’. The report is divided into three parts, the first giving results from evaluation of winter hardiness of velvet bentgrass under controlled conditions, the second describing experimental layout and preliminary results from two field trials with fertilizer levels, thatch control methods and topdressing levels; and the third describing experimental layout and preliminary results from a lysimeter study on irrigation stategies for velvet bentgrass on greens varying in rootzone composition.
Forfattere
Heidi Anette Grønsten Rut SkjevdalSammendrag
Jordbruksarealer som jordarbeides om høsten kan være utsatt for overflateavrenning og erosjon med tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Et veletablert plantedekke kan beskytte mot erosjon. En del forsøk og overvåkingsresultater har imidlertid avdekket stor erosjon fra høstkornareal som er pløyd før tilsåing. Interessen for høstkorndyrking har vært økende og gitt behov for å undersøke hvordan redusert jordarbeiding påvirker erosjonstapene. Prosjektet "Effekter av tradisjonell jordarbeiding, høstharving, og direktesåing av høstkorn på erosjon og avrenning av næringsstoffer" ble finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) i perioden 2002-2007. Formålet var å måle hvordan de ulike jordarbeidingsmetodene til høstkorn påvirket avrenningsmengder, erosjon og fosfortap ved episodestudier gjennom ulike sesonger. Bakkegård et al . (2005, 2007) undersøkte i samme periode de dyrkingsmessige og praktiske konsekvensene av de ulike jordarbeidingsmetodene som en del av prosjektet "Kostnadseffektiv høstkorndyrking uten pløying på erosjonsutsatt jord". Forsøksringen SørØst og Det Kgl. Selskap for Norges Vel utførte det praktiske arbeidet med ruteforsøk og avrenningsmålinger. Høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn. I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig Resultatene viste at høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn . I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig.
Sammendrag
To forskjellige strategier for fôring av ammekyr i inneperioden ble utprøvd ved Bioforsk Nord Tjøtta sitt storfefjøs gjennom to forsøksperioder, fra november 2006 til november 2008. Restriktiv gruppe ble fôret til å redusere kroppsholdet med 1 -1,5 holdpoeng (utnyttelse av kroppsreservene), mens normgruppen ble fôret til vedlikehold for ammekyr på ca 550 kg levendevekt. Kroppshold på kyrne ved innsett lå i overkant av 4, hvor tilrådningene er 3,0-3,5. Det opplevdes som vanskelig å fôre kyrne strengt restriktivt, da de viste atferdsendring som rastløshet og brøling når de ikke hadde nok fôrtilgang. Fôringsregimet måtte derfor justeres noe gjennom perioden av hensyn til bl.a. dyrevelferd. Holdet på kyrne ble ikke redusert i den grad som forventet i noen av forsøksperiodene. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell på kalvenes fødselsvekt, utslippsvekt, høstvekt og tilvekst inne og på beite mellom gruppene. Tilvekst hos kalvene i inneperioden var tilfredsstillende begge år og det opptrådte ingen sjukdom som følge av forsøket noen av årene. Fôringsforsøket viste at strategien med å fôre restriktivt for å spare vinterfôr og utnytte kroppsreservene til et visst nivå kan gi tilfredsstillende produksjonsresultater i form av fruktbarhet, kalvetilvekst og kalvehelse. Det må i et slikt fôringsopplegg tas hensyn til dyrevelferden, ved at kyrne får tilfredsstilt sitt behov for vomaktivitet og tidsfordriv gjennom hele døgnet. Dette kan løses ved å gi lavenergifôr i større mengder (for eksempel ubehandlet halm eller seint høstet gras), slik at rasjonen strekkes mer utover dagen.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Introduksjon: VIPS er et web-basert rådgivningssystem laget for å hjelpe norske bønder i bekjempelsen av skadedyr, sjukdommer og ugras i korn, grønnsaker og frukt. VIPS ble etablert i 2001 som et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning finansiert av Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for å redusere riskoen ved bruk av plantevernmidler. Formålet med VIPS er å gi informasjon til rådgivere og bønder for en riktigere bruk av plantevernmidler. Metoder: Værdata fra 80 værstasjoner i Bioforsks landbruksmeteorologiske tjeneste (LMT) som er utplassert i viktige jordbruksområder, danner grunnlaget for varslingsmodellene sammen med værmelding fra Det norske meteorologiske institutt og biologiske feltobeservasjoner innsamlet av Norsk Landbruksrådgivning. Resultater: I 2008 er fem skadeinsekter med i VIPS: to av disse, eplevikler (Cydia pomonella) og rognebærmøll (Argyresthia conjugella), er viktige skadegjørere i eple i norske frukthager. For begge artene brukes klimadata og biologiske observasjoner i varslingsmodellene. For eplevikler inkluderes døgngrader (temperatur ved solnedgang), fangst i feromonfeller og kronbladfall i modellen. Døgngrader (tidpunkt for optimal sprøyting), mengde rognebær, prosent rognebær med larver, prosent parasitterte larver og blomstring inngår som parametre i modellen for varsling av angrep av rognebærmøll. Konklusjon: Bruken av VIPS er gratis og tilgjengelig for alle på www.vips-landbruk.no og er et viktig verktøy for å fremme bruken av integrert bekjempelse av planteskadegjørere i Norge.
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) ble innført som hageplante fra Øst-Asia i siste halvdel av 1800-tallet, og har fra 1940-årene spredt seg langs kysten i Norge. I dag er rynkerose i sterk ekspansjon både i Norge og i mange andre europeiske land. Det er stort behov for kunnskap om målrettet og kostnadseffektiv bekjemping av rynkerose spesielt i verneområder. Forsøkene er lagt til Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om bekjempelse av rynkerose ved å utvikle metoder og forsøksoppsett for mekanisk og kjemisk bekjempelse i verneområder. Ulike kjemiske preparater er prøvd ut; glyfosat (Roundup ECO), aminopyralid (GF839) og fluroksypyr + florasulam (Starane XL). I tillegg er ulike strategier for bruk av glyfosat testet; stubbebehandling, bladsprøyting vår og høst og bladsprøyting etter nedkapping av rynkerosekrattene til ulike tidspunkter. Mekanisk bekjempelse med en til fire gjentak er utprøvd. Registreringer av vegetasjonen er gjort i juni og september. I tillegg er rynkerose (minimum, maksimum og gjennomsnittlig høyde, dekningsrad (%) og antall rotskudd av rynkerose) alltid registrert før ny behandling. Resultater fra første forsøksår presenteres i rapporten.
Sammendrag
Både naturbaserte vs tekniske, sentrale vs desentrale avløpsløsninger har sine fordeler og ulemper. I en valgsituasjon mellom ulike løsninger er det ofte et fåtall kriterier som ligger til grunn for valget av løsninger. Ofte ligger det mange kriterier til grunn for et valg. Ved å tydeliggjøre forskjeller mellom ulike systemer i forhold til et utvalg kriterier som er relatert til bærekraftighet som vektes i betydning så vil valgsituasjonen kunne føre til et bedre resultat i forhold til de mål som settes med et avløpssystemet. For å få belyst og skape debatt rundt tema bærekraftige VA-løsninger, har Nesodden kommune initiert et prosjekt der målet er å gi kommunen et godt grunnlag for å velge avløpsløsninger som er i tråd med kommunens ønsker og intensjoner. I prosjektet har det vært en praktisk øvelse i å vekte forhold som kan ha betydning for bærekraften. Det ble valgt ut 17 indikatorer for bærekraft. Øvelsen har blitt utført for områdene Blylaget og Bomansvik. Denne rapporten beskriver metodikken som ble benyttet og resultatene fra undersøkelsen.
Sammendrag
Carbon dioxide and methane -besides water vapor the most powerful greenhouse gases - have been increasing rapidly in recent decades. A huge reservoir of both gases is stored in boreal soils including permafrost, and a major change in the carbon balance of this reservoir might have dramatic impacts on future climate change. So far, Norway has lacked any infrastructure to assess fluxes of both gases from unique boreal ecosystems, e.g., sub-arctic peatlands exposed to oceanic climate. In spring 2008, Bioforsk, SERC and NILU started an initiative to fill this gap by establishing a flux tower station in the Dverberg peatlands on the island of Andøya in Northern Norway. The site is especially suited for such studies, because it extends an existing flux measurement infrastructure in Abisko, N-Sweden and Sodankylä, N-Finland to include an ecosystem with comparatively mild climate, compared to the Alpine Arctic climate of Abisko and the continental- subarctic climate of Sodankylä.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel er undersøkt i fire av feltene i det nasjonale Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Tilført mengde fosfor til eng og bygg var til dels betydelig over anbefalt mengde der det ble tilført husdyrgjødsel, mens middel tilførsel var nær anbefalt mengde der kun mineralgjødsel ble tilført. Overdoseringen var størst der det ble brukt fosforrik husdyrgjødsel som grisegjødsel og hønsegjødsel. 94 % av skiftene i Kolstad og 72 % av skiftene i Time som fikk tilført fosforrik husdyrgjødsel ble tilført mengder i løpet av et år som ga >3,5 kg P/daa. Ved tilførsel av storfegjødsel ble 40 %, 54 %, 8 % og 11 % av skiftene i henholdsvis Kolstad, Time, Volbu og Naurstad tilført mengder i løpet av et år som ga >3,5 kg P/daa. Ved tilførsel av husdyrgjødsel ble fosfortilførslen med mineralgjødsel redusert, men i middel var reduksjonen betydelig mindre enn fosformengden som ble tilført med husdyrgjødsel. Middel fosforbalanse (tilført fosfor - fosfor fjernet med avling) for skifter som ble tilført husdyrgjødsel var positiv. Bare i ett av nedbørfeltene ble det i middel gjødslet med mer nitrogen til eng enn anbefalt. Overdoseringen med nitrogen var størst der det ble brukt husdyrgjødsel. I middel for perioden 2000-06 ble 58 %, 82 %, 88 % og 86 % av husdyrgjødsla spredd i vekstsesongen i henholdsvis Kolstad, Naurstad, Time og Volbu.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer en beitekartlegging gjennomført på Søre-Sunnmøre. Hensikten har vært å utføre en kartlegging av viktige vinterbeiteområder for hjort i kommunene Ørsta, Volda, Hareid, Sande, Herøy og Ulstein. Våre resultater viser at totalt sett var blåbærlyng den mest utbredte av lyngartene, men at det er forskjell mellom områdene i mengde tilgjengelig. Blant trea var bjørk, einer, furu, gran, gråor og rogn de mest utbredte og tilgjengelige artene, men de produserer høyst ulikt antall skudd pr flate. Rogn var hardest beita av trea og blåbæra av lyngen. Det var til dels betydelig variasjon mellom områdene (blokkene) i beitefrekvens, men det var også en betydelig variasjon innen områdene. Resultatene viser at beitetrykket totalt sett er moderat i de undersøkte områdene, men det er en variasjon både mellom og innad i de undersøkte områdene. Enkelte områder er utsatt for et så høyt beitetrykk at man kan forvente en endring både i vegetasjonsstrukturen og beiteproduksjonen på sikt på disse lokale områdene. I de enkelte områdene kan det være fornuftig å redusere beitetrykket på kort sikt for å øke produksjonen av beite. Det er imidlertid en rekke faktorer som påvirker beiteproduksjonen og som har direkte effekt på tilgangen på vinterbeite for hjorten. Utviklingen i skogbilde og driftsnivå i skogbruket vil skape viktige rammer for beiteproduksjonen, sammen med den aktuelle bestandstettheten av hjort.