Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2012
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Den XXII Congress of the International Society for Photogrammetry and Remote Sensing (ISPRS) ble arrangert i Melbourne, Australia, 25. august-1. september i år. Drøye 1900 deltagere fra 74 land hadde funnet veien til Melbourne. Norge stilte sterkt med 8 deltagere og 3 foredrag.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Både avgang og tilgang av jordbruksareal betyr endringer i kulturlandskapet. Netto endring i jordbruksareal over 5 år basert på data fra 3Q viste kun en reduksjon på 1,5 prosent, men i snitt for Norge så utgjør endringsarealet (sum tilgang og avgang av areal) et areal som tilsvarer over 6 prosent av jordbruksarealet. Andelen som endres varierer over landet, størst endring er registrert i Nord-Norge. Her utgjorde endringsareal over en femårsperiode et areal tilsvarende mer enn en tidel av det totale jordbruksarealet.
Sammendrag
SAT-SKOG er et oversiktskart over skogressursene og gir informasjon om treslag, volum og alder. Tolkingen er basert på bildedata fra jordobservasjonssatellittene Landsat 5 og -7. Bildene sammenstilles med prøveflater fra Landsskogtakseringen, kartdata fra AR5, og terrengmodellen DTM. Data fra prøveflatene kombineres med data fra satellittbildet, og det kombinerte datasettet brukes som referanseflater i en automatisk tolking av alle bildepunktene (pikslene) innenfor en skogmaske avledet fra AR5. For hver piksel i skogmaska, plukker metoden ut et antall referanseflater som er nærmest pikselen, og basert på disse flatene tolkes så skogegenskapene. Nærhet beregnes ut fra de spektrale egenskapene til pikslene, dvs. fargeverdiene til pikslene i satellittbildet. Resultatet er rasterkart. Disse blir så gjort om til vektorkart gjennom en automatisk segmentering, som slår sammen piksler til arealfigurer. [...]
Sammendrag
• Det har vært en betydelig økning i grensehandel siden midten på 1990-tallet. Fra 2008 til 2011 økte det totale grensehandelbeløpet med 29 % til 11,5 milliarder, mens antallet turer økte med 21 % til 7 millioner (SSB 2012). • Undersøkelser viser at nordmenn er det folk i Europa som grensehandler mest. 1 av 2 nordmenn er på grensehandel i løpet av et år, mot et gjennomsnitt på 1 av 10 EUborgere. • Det har også vært en økning i beslag hos tollvesenet i perioden 2008–2011, særlig for øl (67,5 %), vin (40 %) og brennevin (68 %). • Økt grensehandel får konsekvenser på flere områder. Beregningene i denne rapporten viser at: grensehandelen i 2011 førte til 7700 færre norske arbeidsplasser grensehandel og tax-free handel reduserte statens inntekter fra avgifter med 2,4 milliarder kroner bilkjøring i forbindelse med grensehandel medførte utslipp av 93 000 tonn CO2, dvs. mer enn det all biltrafikk i Finnmark forårsaker. • Hverken kronekurs eller konjunkturendringer kan sies å ha hatt avgjørende betydning for denne utviklingen. • Fra 2004 til 2011 har forskjellen mellom norske og svenske priser på alle varegrupper økt fra 48,5 prosentpoeng til 60,5 prosentpoeng. • Kommunikasjonsårene mellom Norge og Sverige er bedret og reisetiden er kortet inn. Dette har ført til økt tilgjengelighet for kjøpesentrene i Sverige. • Siden 2004 har 169 000 kvm handelsareal blitt utbygget i Sverige. Det planlegges eller er igangsatt utbygging av ytterligere 79 500 kvm, og vedtatte reguleringsplaner finnes for 125 000 kvm.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Arealovervåkingsprogrammet 3Q viser en moderat netto avgang av jordbruksareal på 1, 5 prosent over 5 år. Nettotall skjuler imidlertid at det lokalt kan foregå større endringer, og dette varierer over landet. Her vises de estimerte endringene, både når det gjelder netto og total tilgang og avgang av jordbruksareal fordelt på de ulike jordbruksregionene. De største forskjellene med hensyn til totale endringer, finner vi mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Størst arealendringer skjer det i Nord-Norge. Innen Sør-Norge så er det først og fremst skogtraktene på Sør- og Østlandet hvor det skjer relativt store endringer, og da først og fremst ved at areal går ut av drift.
Sammendrag
Nitrogen er et viktig næringsstoff for plantevekst og dessuten en viktig komponent i avrenning og klimagasstap. Derfor er det viktig med en mest mulig effektiv utnyttelse av nitrogen i jordbruket. Resultater fra JOVA-programmet viser at nitrogenbalansen i kornproduksjon i gjennomsnitt for de siste 20 årene har vært på om lag 5 kg N/daa. Det er ikke registrert endringer i denne tidsperioden.
Sammendrag
Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av spørreskjema. Målgruppen var aktive hjorteviltje-gere med varierende erfaringsgrunnlag og geografisk tilhørighet. Totalt 967 utvalgte hjortejege-re fra Hordaland ble trukket ut og vi fikk svar 577 svar (59,7 %). En ikke-respons sjekk viste at representativiteten til utvalget var meget god i forhold til de som hadde svart og de som ikke hadde svart. Generelt var kvinner som jaktet hjort yngre enn menn, med en gjennomsnittsalder på henholdsvis 39,7 år for kvinner og 47,5 år for menn. Bare 21 % hadde under 5 års erfaring med hjortejakt. Av de som jaktet hjort i 2010, var det hele 33 % som oppga å ha jaktet mer enn 21 dager, mens 11 % jakter inntil 5 dager. Jegerne i Hordaland jakter vanligvis sammen med venner (42 %) og familie (26 %). Gjennomsnittlig størrelse på jaktlaget var 6 personer, men vanligvis deltar mellom 4- 5 personer. Jegerne svarer at de ikke er overbeviste om at tilgangen og tilrettelegging for jakt er bedret, men de var mer enige om påstanden om at fokuset på å tjene penger på jaktsalg har økt. Det var mest vanlig å få tilgang til et jaktområde fordi man er grunneier selv (56 %), eller at man har fast tilgang til jaktområde (42 %). Om lag 1/3 av jegerne oppga å ha felt hjort. Vi fant et gjennomsnittsforbruk knyttet til hjortejakta i 2010 på henholdsvis 6195 NOK (± S.E. 804) for grunneiere og 8258 NOK (± S.E. 1157) for andre jegere. Gjennomsnittlig kostnad per felte hjort var 3367 NOK (± S.E. 271) alle typer dyr sett under ett. 62 % av jegerne svarte at de betalte for jakten, mens resten svarte at de ikke betalte noe for jakttilgangen. Den vanligste måten å beta-le for hjortejakta i Hordaland er stykkpris per løyve, uavhengig av type dyr. Om lag hver fjerde jeger betaler stykkpris som varierer ut i fra type dyr, eller betaler for jakta på andre måter. Vi fant at nesten halvparten av jegerne var villige til, eller ønsker, en variabel pris etter hvilken tid på jaktsesongen man er inne i. Omtrent hver femte jeger mener at intervallet mellom 21-40 kg er passe mengde kjøtt til egen bruk i husholdningen, mens litt over hver fjerde jeger mener at mer enn 50 kilo med hjortekjøtt er passe mengde kjøtt til eget bruk. Jegerne var mest enige i påstanden om at det er mye hjort i terrenget i deler av jaktsesongen, deretter skårer påstandene at «å reise bort sammen med familie/venner for å jakte hjort er en del av selve jaktopplevelsen». Samtidig får påstanden «Jeg jakter på egen eiendom og bor hjemme når jeg jakter hjort» en relativt høy skår. Det vil si, som allerede påvist, at mange av respondentene er grunneiere og jakter på egen eiendom. Jegerne er minst enige i påstandene om at de har problemer med å skaffe seg hjortejakt der de ønsker å jakte. De synes heller ikke at det er langt å reise til områder med god hjortejakt. NØKKELORD : hjortevilt, hjort (Cervus elaphus), spørreundersøkelse, jegere, jakt, large ungulates, red deer (Cervus elaphus), questionnaire, hunters, hunting
Sammendrag
Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra første års registreringer. Disse resultatene er ikke forventningsrette. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 51 prøveflater i verneområder i 2012. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 36,8 km2. Det ble funnet inngrep på 18 av 51 prøveflater, mens 33 av prøveflatene (65 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 20 områder innenfor vernede myrer i 2012. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 12,79 km2. Det ble funnet inngrep i 12 av 20 myrområder, mens 8 av myrområdene (40 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.
Forfattere
Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Beate Banken Bakke Siv Aarnes Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
I 2011 ble det for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende prøveinnsamling for brunbjørn i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Denne rapporten omhandler DNA-analysen av 1208 prøver (877 ekskrementprøver, 316 hårprøver og 15 vevsprøver) fra brunbjørn (Ursus arctos) innsamla i Norge i 2011. DNA-profiler ble bestemt ved analyse av 8 ulike STR (short tandem repeats)-markører og en kjønnsmarkør. Alle positive prøver ble sammenlignet med Bioforsk Svanhovd sin genetiske database med individer fra perioden 2005 til 2010. Av de 1208 prøvene var 757 (63 %) prøver positive for brunbjørn, noe som utgjør en nedgang i andelen positive prøver i forhold til 2010 (68 %). Det ble totalt identifisert 151 individer av brunbjørn (51 hunnbjørn og 100 hannbjørn), der 111 (74 %) individer var tidligere påvist med DNA-prøve i Norge. Det påviste antallet bjørn (151) var altså lavere enn i 2010 (166), men kjønnsfordelingen (34 % hunnbjørn) var omtrent den samme (32 %). Det ble som tidligere påvist flest bjørn i fylkene Finnmark, Nord-Trøndelag, Troms og Hedmark. I Troms ble det samlet inn færre prøver enn tidligere, og dette kan forklare hvorfor antallet bjørn i dette fylket ble tilnærmet halvert i forhold til 2010. Det var en høy andel gjenfunn av individer fra tidligere år i de ulike fylkene (> 63 %), med unntak av Sør-Trøndelag der det var relativt få gjenfunn. Basert på antall hunnbjørn (n=51) påvist med DNA, ble antall ynglinger i Norge i 2011 estimert til 5,9. Tilleggsanalyser viste at mitokondrie-DNA fra andre arter kunne påvises i omtrent halvparten av de negative ekskrementprøvene. Dette tyder på det i 2011 også har blitt samlet inn prøver fra andre arter enn bjørn eller at det i noen tilfeller der ekskrementene inneholder kjøtt/bein viser resultatet at andre arter (elg) har vært føde for bjørn.