Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Arild SlettenSammendrag
I 2007 ble Phytophthora ramorum påvist i planteprøver fra 35 lokaliteter i Norge. Av disse var 16 planteskoler, 7 hagesentre, 10 parker og 1 private hage. I tillegg ble patogenet påvist i 22 importsendinger. Påvisningene i planteskoler og hagesetre ble hovedsakelig gjort på rododendron, men det ble gjort en påvisnig på Pieris sp. i et hagesenter. I parker og private hager ble P.ramorum påvist på rododendron i Bergen, Stavanger, Hvitsten (Akershus) og Kvanne (Møre og Romsdal), samt på Pieris sp. i Ørsta (Møre og Romsdal). Skadene observert i Bergensområde i 2007 er de mest omfattende observert siden kartleggingen begynte i 2004. En undersøkelse gjennomført i en infisert park i Bergen viser at P. ramorum kan overvintre i jord, og infisere friske planter neste år. En undersøkelse gjennomført i en planteskole viste av bladavfall kan være en smittekilde for P. ramorum
Forfattere
John Ingar Øverland Lars Olav Breivik Trygve S. AamlidSammendrag
Forsøka så langt gir ikke grunnlag for å anbefale stripetynning av engrappfrøeng med glyfosat for å opprettholde avlingsnivået i annet års og eldre frøeng. Resultatene viser at det ikke er fare for avlingsreduksjon ved å sprøyte ut tynne striper med glyfosatblanding om høsten eller tidlig om våren før vekststart. Metoden ser interessant ut og bør prøves videre. Det er behov for å følge opp forsøkene i flere påfølgende høsteår for å måle den langvarige effekten av behandlingen. Høsten 2007 er det er anlagt nye forsøk med stripebehandling i både engrapp og timotei.
Forfattere
Tormod Briseid Arne Grønlund Torstein H. Garmo Odd Magne Harstad Harald Volden John MorkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tormod Briseid Arne Grønlund Odd Magne Harstad Torstein H. Garmo Harald Volden John MorkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over jordas P-AL status i dyrka jord på kommunenivå og i de enkelte delnedbørfeltene i Akershus. Hurdal kommune og kommunene i Follo og region Vest har generelt høyere P-AL nivå i dyrka jord enn de øvrige kommunene. For Follo og region Vest er årsaken sannsynligvis høyere andel grønnsaks- og bærdyrking. I Hurdal kommune er en forholdsvis stor andel av bruk med husdyr årsak til et relativt høyt middel P-AL nivå. Ved sammenligning av P-AL tallene fra perioden 1988-95 med perioden 2000-06 ser det ut til at det har vært en nedgang i jordas P-AL nivå på Øvre Romerike. I de øvrige regionene ser det ikke ut til at det har vært noen endring av betydning.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2007 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras/hybrid raigras, rødkløver og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 14 sorter var ferdig testet og av disse er 5 anbefalt godkjent, 1 timotei, 1 engsvingel, 2 raisvingel og 1 rødkløver.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2007 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rødkløver og italiensk raigras. Totalt var det 46 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 35 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2007 (14 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 46. Disse er presentert i egen rapport, Bioforsk Rapport Vol. 3 (24) 2008.
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Hensikten med denne rapporten er å gi hydrogeologisk bakgrunnsmateriale til Bergen kommune i saksbehandlingen av det planlagte garasjeanlegget i Fløyfjellet. Basert på foreliggende informasjon er det beregnet sannsynlige effekter av en ny tunnel på vannbalansen i løsmassene ved Bryggen. Dersom vannlekkasjene i den nye tunnelen blir i samme størrelsesorden som i den eksisterende jernbanetunnelen, vil grunnvannssenkningen i løsmassene ved Bryggen bli meget beskjedne i forhold til de naturlige variasjonene i grunnvannstanden. Med de forutsetningene som er lagt inn i strømningsmodellen vil sannsynlige senkninger av grunnvannstanden bli i størrelsesorden 5 % av gjennomsnittlig naturlig grunnvannstand. Dette tilsvarer i underkant av 2 cm i forhold til gjennomsnittlig naturlig grunnvannstand nær kaikanten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Åkersnegl har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den også opptrådt i dyrka områder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsakog jordbærprodusenter. På nettsiden snegler.bioforsk.no fi nner du mer informasjon.