Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjektet FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere og utføre frøavlsforsøk, og (3) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa for FJELLFRØ engasjert Bioforsk og Forsøksringen Telemark. Foreliggende rapport gir status for det faglige arbeidet pr 1.april og trekker opp videre planer for prosjektet.
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2007. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det bare mindre endringer i beregnet flateerosjon fra 2006 til 2007, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Denne rapporten sammenstiller eksisterende kunnskap om hydrogeologiske forhold i nedbørsfeltet til Bryggen i Bergen. Det er lagt vekt på informasjon som er viktig for å forstå grunnvannstrykket og strømningsforholdene i Fløyfjellet. Kunnskapssammenstillingen vil danne utgangspunkt for numeriske eksperimenter hvor hensikten er å simulere endringer i grunnvannstrykket som kan oppstå ved konstruksjon av nye fjellanlegg i Fløyfjellet. Grunnvannstrykket i fast fjell er en av faktorene som bestemmer vannbalansen i løsmassene i Middelalderbyen i Bergen. Grunnvannet i fast fjell i nedbørsfeltet til Bryggen er lite undersøkt. Det foreligger imidlertid en god del indirekte informasjon som kan benyttes for å avgrense problemet og som dessuten kan benyttes for å anslå størrelsesorden på viktige inngangsparametre til numeriske beregninger. Hensikten med dette notatet er å sette foreliggende informasjon i sammenheng og dermed beskrive strømningsforholdene gjennom en begrepsmessig modell.
Sammendrag
Potetcystenematodene (PCN) forekommer i to arter, gul (Globodera rostochiensis) og hvit (G. pallida). Begge har fl ere raser, hvor det i Norge er påvist fi re av den gule arten. Cystene ligger i jorda og er døde hunner, mens smitten er eggene som fi nnes inne i disse. Potet er den viktigste vertsplanten. Angrepne områder får dårlig vekst og vises ofte som fl ekker i åkeren. Gul PCN er påvist på 6400 eiendommer fra Lindesnes i sør til Ørland kommune i nord. Forebyggende tiltak er viktigst for å unngå smitte. Gul PCN er en karanteneskadegjører som reguleres av Matloven. Det er meldeplikt til Mattilsynet på mistanke om infeksjon av PCN. Bioforsk Plantehelse utfører analyser av forekomst, smittenivå og rasetesting.
Sammendrag
Potetcystenematodene (PCN) forekommer i to arter, hvit PCN (Globodera pallida) og gul (Globodera rostochiensis). Begge har fl ere raser. Cystene ligger i jorda og er døde hunner, mens smitten er eggene som fi nnes inne i disse. Potet er den viktigste vertsplanten. Angrepne områder får dårlig vekst og vises ofte som fl ekker i åkeren. Kjent utbredelse av hvit PCN er fra Grimstad i Aust-Agder i sør til Stjørdal i Trøndelag i nord. God hygiene er det viktigste tiltaket for å unngå smitte. Hvit PCN omfattes av Matloven og infi serte bruksenheter kan legges i karantene i 40 år. Det er meldeplikt til Mattilsynet ved mistanke og funn av PCN. Bioforsk Plantehelse utfører analyser og rasetesting av PCN.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Stein KiseSammendrag
Forsøkene viser at valg av gjødslingsstrategi må sees i sammenheng med legdepresset i enga, som kan variere mellom lokaliteter avhengig av jordtype, tilgjengelig mineralisert nitrogen i jorda, lokalklimatiske forhold etc. Som regel bør frøeng av Klett og Frigg rødsvingel høstgjødsles med 2-3 kg/N daa både i etableringsåret og i engåra. Blir gjenveksten fjernet før høstgjødslinga (september), kan det i eldre eng være positivt å øke høstgjødslinga til 4-5 kg N/daa. Beregning av frøinntekt minus kostnad til innkjøpt gjødsel viser at det i middel for disse forsøka ble oppnådd like god lønnsomhet ved gjødselkombinasjonene (høst + vekststart + beg. strekningsvekst) 2.5 + 5.0 +0 = 7,5 kg N/daa som ved kombinasjonen 5.0 + 7.5 + 2.5 = 15 kg N/daa. Det første alternativet synes sikrest for å unngå legde, gjennomgroing av bunngras og høsteproblemer.
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. AamlidSammendrag
Kalsium- magnesium- acetat (CMA) i doser på 50-200 g/m2 er prøvd som isfjerningsmiddel på en golfgreen i Bærum. Hvert enkelt CMA-korn laget hull i isen men disse var ikke dype nok til å penetrere isen i dette feltforsøket. Økende dose ga ikke dypere hull, men påføring av CMA i to omganger med 30 min mellomrom økte perforeringsevnen. Påføring av CMA gjorde det ikke enklere å fjerne isen mekanisk. CMA skadet ikke gressplantene, men det kunne heller ikke registreres positiv virkning av CMA på gressets vinteroverlevelse. Utprøvingen gir ikke grunnlag for å anbefale CMA brukt som isfjerningsmiddel på golfbaner.
Forfattere
Annelene Pengerud Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Alexander Melvold Engebretsen Gro Hege Ludvigsen Rikard Pedersen Geir Tveiti Olav Lode Gustav Fystro Paul Nerjordet Ove Hetland Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Per Hansen Svein Selnes Per Westbye Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Ole K. FladbySammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Rapporten presenterer resultatene av overvåkingen av pesticider i 2006 og oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver i perioden 1995-2006. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert og bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. For den enkelte resipient er tilstanden med hensyn på påvisning av pesticider presentert. Det er gjort analyser av utvikling i bruk og funn av enkeltstoff som har fått endringer i sin godkjenning, samt av utvikling av pesticidfunn i bekker og elver.
Sammendrag
Kalving i gjerde er et omfattende tiltak for å hindre tap av rein til rovdyr. Tiltaket krever en relativt stor arbeidsinnsats som må vurderes opp mot den forebyggende effekten tiltaket har. Bioforsk Nord Tjøtta har sett nærmere på tiltaket praktisert hos en driftsenhet i Finnmark. Driftsenheten har gjennomført kalving i gjerde i over ti år.