Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Abstract
Av sortene som er på det norske markedet har Sheik gjort det best avlingsmessig i gjennomsnitt for de to årene, men sorten er også den som har høyest vanninnhold ved høsting. Sorten har et høyt oljeinnhold.Joplin er en svært interessant sort, den har gitt høy avling, er tidlig og har et høyt oljeinnhold i frøet. Registeringene i Vestfold i 2008 tyder også på at den har en viss motstandskraft mot storknolla råtesopp. Sorten Hendrix er på nivå med Sheik både når det gjelder tidlighet og avling. Sorten utmerker seg i tillegg med et høyt oljeinnhold.Linja SW F5197 er den tidligste av sortene/linjene og har et avlingsnivå tilsvarende Wildcat. Innholdet av olje i frøet synes å være i overkant av det en finner i Wildcat og Marie. Tidligheten gjør at den kan være særlig interessant for de nordlige deler av dyrkingsområdet. Oljevekster.pdf
Abstract
Faust bør fortsatt være hovedsorten for ertedyrkerne på Østlandet. Tidlighet er et viktig kriterium med tanke på innhøstingsforhold. Tinker, med 7 % større avling siste året, noe bedre stråstyrke og høyere proteininnhold, er et godt alternativ i områdene med lengst veksttid. Av nye sorter ser den danske sorten Jetset svært lovende ut, med høg avling, høgt proteininnhold og bedre stråstyrke enn Faust. Proteininnholdet er en viktig egenskap som bør inn i forbindelse med prisavregning. Erter.pdf
Non fiction chapter – Fosfor- og kaliumgjødsling til åkerbønner
John Ingar Øverland, Unni Abrahamsen
Abstract
Tre forsøksfelt er for tynt grunnlag til sikre konklusjoner. Erfaringene fra forsøkene tilsier likevel at gjødsling til åkerbønner i de fleste tilfeller er lønnsomt. Gjødsling er imidlertid ikke en kritisk faktor for å oppnå store avlinger dersom jorda er i god næringstilstand. For de som har startgjødslingsaggregat er bruk av startgjødsel( 4-5 kg OPTI-STARTTM NP 12-23-0) aktuelt. På næringsfattig jord kan bruk av NPK-gjødsel være aktuelt med en gjødsling på inntil ca. 3 kg N/daa. På arealer med mye ugras kan tilførsel av nitrogengjødsel føre til større problemer med ugraset. Akerbonner.pdf
Abstract
Soppbekjempelse i åkerbønner kan gi store meravlinger. Best effekt mot sopp får en når behandlingen gjøres ved de første symptomene på angrep. Sjokoladeflekk utvikler seg raskt i fuktig vær og en kan lett komme for seint ut med behandling. Signum er det midlet som bør velges for å oppnå best effekt. Dersom Delaro blir tillatt benyttet i åkerbønner vil dette være et aktuelt middel. Sein behandling, etter midten av juli, kan utsette høstetidspunktet i meste laget. Det er behov for å arbeide mer med sjukdommer i åkerbønner.
Abstract
Vårhvete Angrep av hveteaksprikk er neste årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene.Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svær svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i et år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.HøsthveteDet var 5 forsøk med høsthvete i 2008. I feltene var det notert angrep av hvetebladprikk i 2 felt, hveteaksprikk i alle feltene, og mjøldogg i 3 felt. Det var imidlertid ingen sikre utslag for soppbekjempelse i noen av feltene i 2008. I feltet i Forsøksringen Romerike var det sikre samspill mellom sorter og soppbekjempelse, men det var ingen sammenheng mellom avlingsutslagene og sjukdomsangrepene som var registrert på sortene. Årets forsøk bidrar dermed ikke til ny kunnskap om behov for soppbekjempelse i de ulike høsthvetesortene. VekstreguleringOgPlantevern.pdf
Abstract
Avlingsresultater presenteres her fra storskalaforsøk med høstkorn, utført av forsøksringer i Østfold og Akershus i årene 2002-2006, og fra langvarige jordarbeidingsforsøk som også inkluderer høstkorn, utført på Øsaker i perioden 1997-2007, begge med støtte fra Statens Landbruksforvaltning. Det gis også en økonomisk vurdering av alternative jordarbeidingssystem til høst- og vårkorn, på grunnlag av de presenterte avlingsresultatene.I 42 storskalaforsøk i Østfold og Akershus har redusert jordarbeiding til høstkorn gitt samme resultat som pløying i 70% av forsøkene, mens direktesåing har gitt 10% mindre avling. I de resterende 30% av forsøkene har det vært mye større avlingstap, i gjennomsnitt 28% ved redusert jordarbeiding og 38% ved direktesåing. Dårlig planteetablering antas å være hovedårsaken til dette.Redusert jordarbeiding med harving om høsten har i langvarige jordarbeidingsforsøk som regel gitt tilfredsstillende avlinger av både vårkorn og høsthvete, forutsatt tilstrekkelig kutting og fordeling av halmen. Ved bare vårharving er det ofte noe avlingsnedgang, spesielt i fuktige år, og halmen bør fjernes i slike tilfeller.Vårpløying av stiv leire har gitt 5 % avlingsnedgang over en 6-års periode, sett i forhold til høstpløying. Dette skyldes trolig at vårpløying gir mindre gunstige såbedsforhold, med dårligere planteetablering.Direktesåing har gitt betydelig avlingsreduksjon i nesten alle forsøk, spesielt i høstkorn (10-20 %), og denne praksisen fører ofte til noe dårligere kornkvalitet. Årsaken ligger trolig i problemer med halm. En økonomisk vurdering av resultatene, inklusive kostnadsbesparelsene ved endret jordarbeiding, tyder på at redusert jordarbeiding kan være like lønnsom som pløying, når hele kornomløpet tas i betraktning. Direktesåing, derimot gir noe dårligere lønnsomhet.
Authors
Hugh RileyAbstract
For å se nærmere på eventuelle ettervirkninger av tidligere års gjødselbruk, ble det i perioden 2004-2007 ikke brukt husdyrgjødsel (HDG) på ledd der dette tidligere var tilført hvert år og i samme tidsrom ble bruk av mineralgjødsel stanset på noen forsøksledd som tidligere hadde blitt gjødslet med NPK-gjødsel. Om man vurderer effektene av de tilførte næringsstoffene på planteproduktivitet i tilførselsåret alene, viser disse forsøkene at bruk av mineralgjødsel er klart mer effektivt enn bruk av husdyrgjødsel. I motsetning til sistnevnte, gir mineralgjødsel imidlertid ingen ettervirkningseffekt når bruken opphører, hverken på avling eller næringsopptak, selv etter langvarig bruk som trolig har økt jordas næringsinnhold betydelig. Dette tyder på at bruk av mineralgjødsel bidrar lite til å sikre jordas langsiktige bærekraft. Det laveste HDG-nivået som ble brukt i disse forsøkene gav nesten like stor ettervirkning som de høyere nivå. Sistnevnte tilfører betydelig mer plantenæring enn det som blir tatt opp i tilførselsåret. Bruk av slike mengder innebærer en betydelig risiko for næringstap til luft og vann, mens det laveste HDG-nivået gir en tilnærmet balanse mellom tilførsel og bortførsel. Bruk av husdyrgjødsel gir andre fordeler i tillegg til næringsforsyning. Det har en positiv effekt på jordas pH og bufferevne, det tilfører sporstoffer og det stimulerer jordas biologiske aktivitet. Det har trolig også en positiv effekt på jordstruktur, infiltrasjonsevne og jordas generelle laglighet.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Control of dock species are a true bottleneck in the development of grassland based organic forage production in Norway. Rumex obtusifolius, Rumex crispus and Rumex longifolius are among the most important perennial weeds in grassland areas throughout the world. These dock- species are undesired in grasslands because they decrease yields and reduce forage feeding value. The experiment in our study is carried out as a full-factorial design, including key-factors, which may influence dock behaviour significantly. The first factor, (i) date of grassland establishment, may be important for preventing /decreasing the flush of seedlings from seeds as well as shoots from root fragments. The purpose of the second factor, (ii) black fallow, is both false seedbed preparation and decreasing food reserves in underground plant parts. The third factor, (iii) is the use of equipment for cutting the taproot either (a) before ploughing by using a tractor propelled rotovator, or (b) cutting the dock taproot in the same operation as ploughing by using a prototype ¿two layer dockplough¿. The biological background for cutting the taproot before ploughing is that many studies have shown that new shoots only come from the 5 upper cm of the taproot. Furthermore, our hypothesis is that shoots from highly fragmented regenerative parts (the neck) of the taproot placed deep will not reach the soil surface before their reserves are depleted. Experiments were carried out at 3 and 4 locations in 2007 and 2008, respectively. Weed development were assessed as number of emerging seedlings as well as number of sprouting plants from root fragments, both in the year when the treatments were carried out and the following year. The results are yet not completely analyzed, but preliminary results indicate that plants from seeds frequently are more numerous than plants from roots. At least at some locations and years both the use of rotovator and the ¿dock plough¿, has reduced the number of plants from root fragments with approx. 50%. However, our experiments have shown that ¿dock plough¿ prototype has to be improved, especially because it did not cut the taproot near the open furrow, and did not bury the green parts well enough.
Authors
Ingerd Skow Hofgaard Katarzyna Marzec Guro Brodal Birgitte Henriksen May Bente Brurberg Anne-Marte TronsmoAbstract
Microdochium nivale (syn. Microdochium nivale var. nivale) and Microdochium majus (syn. Microdochium nivale var. majus) are important pathogens which cause snow mould on grasses and winter cereals. These fungi are also able to cause leaf blotch of oat and seedling blight, foot rot and ear blight in cereals. Although no distinct differences in the host range of M. nivale and M. majus are found, indications for differences in host preferences between these fungal species have previously been discussed. The culture collection at Bioforsk contains about 250 Microdochium sp. isolated from grasses and cereals over the last 20 years. Most of the isolates collected from leaves of cereals displaying snow mould symptoms in spring, were identified as M. nivale (71 %), whereas most of the isolates collected from cereal seeds (mostly wheat) belong to the species M. majus (92 %). All, except one out of the sixty nine Microdochium sp. isolated from grass leaves were identified as M. nivale (99 %). The relatively higher incidence of M. majus vs. M. nivale on cereal seeds (mostly wheat) harvested in Norway, is in agreement with studies in UK (Parry et al. 1995). Parry et al. suggested that higher natural occurrence of M. majus (vs. M. nivale) on seeds of cereals could be partly due to the higher proportion of M. majus isolates producing perithecia and thus, a relatively higher amount of M. majus spores spreading to the ear (Parry et al. 1995). The high frequency of M. nivale (99 %) vs. M. majus on grasses collected in Norway could indicate that M. nivale is more aggressive on certain grass species. Studies in our lab indeed point towards a higher aggressiveness of M. nivale vs. M. majus on perennial ryegrass at low temperature (2?C) (Hofgaard et al 2006). However, the high incidence of M. nivale on grass leaves could also be caused by differences in temperature preferences, saprophytic ability or ability to infect certain plant parts. Isolates of M. nivale display a higher in vitro growth rate compared to isolates of M. majus at 2?C (Hofgaard et al. 2006). In conclusion, the higher natural occurrence of M. nivale vs. M. majus on turf grasses and the relatively higher aggressiveness of M. nivale on perennial ryegrass could indicate that M. nivale somehow is better adapted to infect certain grass species.