Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Jørn-Frode Nordbakken Tonje Økland Ingvald Røsberg Gunnar EnganSammendrag
Vegetasjonsovervåkingen i granskog ble etablert ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (fra 2006: Norsk institutt for skog og landskap) i 1988. Samme år ble det også etablert tilsvarende overvåking i Solhomfjell-området (Gjerstad, Aust-Agder) i regi av Universitetet i Oslo/Miljøverndepartementet. I regi av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging ble det etablert og analysert to områder pr år fra 1988 til 1992, til sammen 10 områder. Prøveflatene i Gutulia ble første gang analysert i 1989. Etter 2004 har Direktoratet for naturforvaltning finansiert vegetasjonsovervåkingen i granskog gjennom TOV-programmet, men i noe redusert omfang. Metodene for overvåkingen av markvegetasjon ble i 1988 utviklet for å overvåke effekter av langtransportert luftforurensing, men har også vist seg godt egnet til å fange opp effekter av klimaendringer på markvegetasjonen. De permanente vegetasjonsflatene i Gutulia har tidligere vært analysert i 1989, 1994, 1999, og 2004 (femårig omløpstid). Reanalyseringen i 2009 var således 5. gangs analyse av disse prøveflatene....
Sammendrag
Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg. Ein konklusjon er at fjelledelgran frå den nordlege og vestre delen av utbreiingsområdet generelt gir høgast juletreutbytte i Sør-Noreg, og kan dyrkast i låglandet i innlandet og ved kysten. Dette gjeld proveniensar i British Columbia (BC) til ca. 55° N og frå vest i Washington og Oregon.Testing av proveniensar frå område lenger nord i BC, og frå Yukon og Alaska, er nødvendig før vi kan tilrå materiale derfrå i høgareliggjande strok i Sør-Noreg. Men sentrale og nordlege BC kan vera aktuell også her, fordi forsøk i Nordland og Troms tidlegare har vist god utvikling i BC-proveniensar. Varianten korkedelgran bør berre nyttast i milde kyst- og fjordstrok med liten lokal frostfare.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
På gården Stend, som fra 1866 ble amtlandbruksskole, var skogplanting tidlig en viktig sak. Skogpioneren og den første styreren ved skolen, Georg Alexander Wilson, kjøpte allerede i 1867 de første 2200 plantene som han satte ut på Stendaholmen i Fanafjorden. Gran som han senere plantet mellom 1867 og 1869 i Rådalen står fortsatt den dag i dag, 143 år gamle! Dette plantefeltet ble en søylehall av grankjemper. Intet annet skogbestand i hele Norden kan oppvise mer tømmer produsert per flateenhet og hadde utrolig nok 180 kubikkmeter stående skog per dekar ved siste måling i 2007. Største trehøyde i feltet var 43,6 m og det største treet hadde en brysthøydediameter på hele 102,2 cm. Er det noe som vokser og trives ekstra godt i Rådalen, så er nok det gran.
Forfattere
Berit Skoglund SkåtøySammendrag
Naxos er den største øyen i den greske øygruppen Kykladene. Øyen er 428 km2 stor (på størrelse med Magerøya i Finnmark) og har ca. 19.000 fastboende. Hovedbyen heter Naxos by, også kalt Chora (som faktisk bare betyr ”by”), og har ca. 5.000 fastboende.Innbyggertallet blir mangedoblet i løpet av turistsesongen, som varer fra mai til oktober. Selv om vi er mange som etter hvert har oppdaget denne perlen av en øy, får vi likevel ikke inntrykk av å være i en turistghetto. Dels skyldes det at Naxos er så stor og dels skyldes det at Naxos ikke er totalt avhengig av turisme fordi den alltid har vært en jordbruksøy, selv om flere og flere har tatt seg arbeid innen turistnæringen ved siden av gårdarbeidet. Landskapet er svært variert. Her finner du fjellet Za, Kykladenes høyeste, som rager 1004 m o.h., du finner karrige fjellandsbyer der tiden nærmest har stått stille – tilsynelatende befolket bare av gamle folk, du finner frodige jordbruksbygder, tempelruiner, gigantiske statuer og de mest fantastiske strender.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga viser at Vidda har store areal av beite med høg kvalitet og at det jamt over er lite beitedyr. Det kan vera rom for ei tredobling av dyretalet. Mykje av beitet er høgtliggande og er best eigna for sau. Sauetalet i kommunane rundt Vidda har vore synkande. Gode fjellbeite burde vera eit godt grunnlag for ei sterkare satsing på sau i desse kommunane.
Sammendrag
Artikkelen introduserer problemstillingene i NFR-prosjektet Cultour om reiseliv og kulturlandskap.
Forfattere
Tonje Økland Per Arild Aarrestad Rune HalvorsenSammendrag
Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år. Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 som del av TOV (TOV-granskogsområde; drevet av Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo), og 6 områder ble etablert i fjellbjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge. og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensninger i Norge. Gran- og bjørkeskogsområdene omfatter mer eller mindre sammenliknbar variasjon langs lokale økologiske gradienter innenfor en og samme naturtype, `blåbærdominert bar- og bjørkeskog`, inkludert noe fuktigere og rikere utforminger. I hvert område overvåkes vegetasjonen i 50 prøveflater (61 i Solhomfjell) á 1 m2 som til sammen antas å dekke den viktigste lokaløkologiske variasjonen. Artsmengdene registreres innen hver flate ved hjelp av smårutefrekvens (forekomst av arten i 16 like store småruter), og som prosent dekning i prøveflata.....
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aldo Marchetto Rosario Mosello Gabriele A. Tartari Kirsti Derome Nils König Nicholas Clarke Anna KowalskaSammendrag
A second Working Ring Test (WRT) was organised within the framework of the EU/Life+ FutMon Project (`Further Development and Implementation of an EU-level Forest Monitoring System`, LIFE07 ENV/D/000218), to evaluate the overall performance of the laboratories responsible for analysing atmospheric deposition and soil solution samples in European forests, and to verify improvements in the analytical quality resulting from the QA/QC work carried out in the laboratories which participated in previous WRTs organized in the framework of the UN/ECE ICP Forests Monitoring Programme. The WRT was carried out in accordance with International ISO and ILAG guide proficiency test both for sample preparation and numerical elaboration of the results. Five natural atmospheric deposition and soil solution samples and 3 synthetic solutions were distributed to 42 laboratories for analysis using their routine methods for the following variables: pH, conductivity, calcium, magnesium, sodium, potassium, ammonium, sulphate, nitrate, chloride, total alkalinity, total dissolved nitrogen (TDN), dissolved organic carbon (DOC). Two tolerable limits were defined for each variable on the basis of the measured value, the results of previous WRTs, a comparison with the Data Quality Objectives of other international networks, and the importance of the variable in deposition and soil solution monitoring. In the ring test 12% of the results from all the laboratories did not fall within the tolerable limits. This enabled us to identify those variables and laboratories for which improvements in analytical performance are required. The results of the exercise clearly show that the use of data check procedures, as described in the ICP Forests manual for sampling and analysis of atmospheric deposition, makes it possible to detect the presence of inaccurate or outlying results, and would therefore greatly improve the overall performance of the laboratories. A discussion of the improvement of the results in this WRT compared to the previous WRTs is also included, showing a relevant improvent for several variables and underlining the importance of participating to these exercises for the overall analytical quality of the monitoring network.