Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard Eikemo Arne Stensvand John-Erik Haugen Frank Lundby Aksel Døving Marianne Bøthun Rune VereideSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Restavlinger av potet og grønnsaker representerer en kilde til lystgassutslipp som er beregnet til ca 2700 tonn CO2-ekvivalenter. Potensialet for utslippsreduksjon som følge av innsamling av restavlingene for produksjon av biogass er beregnet til ca 2420 tonn CO2-ekvivalenter, som utgjør 0,03 % av jordbruktes totalutslipp av klimagasser. Biogasspotensialet av restavlinger av potet og grønnsaker er beregnet til ca 85 000 tonn metan. Substitusjonseffekten ved bruk som biodrivstoff er beregnet til å være ca 32 000 tonn CO2 som er ca 0,5 prosent av jordbrukets totale klimagassutslipp, og ca 14 ganger større enn den direkte utslippsreduksjonen. 50 prosent av potensialet kan oppnås ved å samle inn restavlingene fra de største produsentene som utgjør mindre enn 10 prosent av totalt antall, eller alle restavlingene fra de kommunene med størst produksjon av potet og grønnsaker, som utgjør mindre enn 5 prosent av kommunene hvor disse vekstene dyrkes.
Forfattere
Åshild Kristine Andreassen Per Brandtzæg Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Heidi Sjursen Konestabo Anne Marthe Jevnaker Olavi Junttila Richard Meadow Arne Mikalsen Kaare Magne Nielsen Monica Sanden Ville Erling Sipinen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åshild Kristine Andreassen Per Brandtzæg Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Anne-Marthe Ganes Jevnaker Olavi Junttila Heidi Sjursen Konestabo Richard Meadow Arne Mikalsen Kaare Magne Nielsen Monica Sanden Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogarealet i Hordaland er dekket av 43 % lauvtredominert skog, hvorav 21 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 18 %, mens 37 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er noe høyere enn landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Hordaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 10 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en høyere andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) i hogstklasse 4 og 5 enn i de lavere hogstklasser som har en større andel middels og høy bonitet.
Sammendrag
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som verneteama (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. [...]