Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Therese With Berge Jan Netland Steve Goldberg Kristin Kaspersen Øyvind Overskeid Trygve StølanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kyr med høg avdrått må få energirikt grovfôr frå eng som er tidleg og hyppig slått, og der gjenvekstar utgjer ein stor del av årsavlinga. Mellom vårvekst og gjenvekst vil det vere variasjon i proteininnhald og fiberkvalitet. Det trengst meir kunnskap om korleis ein kan balansere dei ulike kvalitetane i ei målretta fôring.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Torstein H. Garmo Anne Kjersti Bakken Åshild T. RandbySammendrag
Blad/stengel-tilhøvet er rekna for å vera ein god indikator på kvaliteten av beitegrøde og innhausta grovfôr. Fiber- og råproteininnhald i slike plantedelar hos timotei vart her funne å endre seg mykje, men ikkje i same takt gjennom vårveksten. Tilhøvet mellom desse organa er derfor ikkje alltid og åleine eit eintydig kvalitetsmål.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Mats Høglind Tor LunnanSammendrag
Om ein har som mål at grovfôret skal innehalde godt over 0,90 FEm per kg TS, må førsteslåtten takast før begynnande skyting hos timotei. Skal resten av årsavlinga ha like høg kvalitet, må det til tre etterfølgjande slåttar på Jæren og på flatbygdene i Trøndelag, medan det held med to i Valdres. Alle stadene er det muleg å produsere fôr som held rundt 0,90 FEm, med tilpassa treslåttsystem.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Olav Martin Synnes Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Breispreiing aukar tørkefarten mykje. Etter eitt døger er skilnaden i tørrstoff mellom smal streng og brei streng 5 -10 prosenteiningar. Sjansane for vellukka fortørking i vått klima aukar. Skilnader i surfôrkvalitet er påvist. Fordelar med raskare tørking må vegast opp mot auka kostnader ved bruk av rive, og auka risiko for dårlegare hygiene.Les/last ned PDF av artikkel under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Settepoteter av god kvalitet er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med kvalitetsproduksjon av poteter. Denne artikkelen gir bakgrunnskunnskap omkring temaet fysiologisk kvalitet og oppsummere noen av de viktigste resultatene fra det 5-årige prosjektet "Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked". Prosjektet har vært finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Norges Forskningsråd, og har vært gjennomført i samarbeid med Bioforsk Nord, forsøksringene og settepotetbransjen.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Settepoteter av god kvalitet er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med kvalitetsproduksjon av poteter. Denne artikkelen gir bakgrunnskunnskap omkring temaet fysiologisk kvalitet og oppsummere noen av de viktigste resultatene fra det 5-årige prosjektet "Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked". Målet har vært å gi potetdyrkerne bedre muligheter for å styre den fysiologiske kvaliteten av sine egne poteter, og derigjennom øke verdien av den norske potetproduksjonen. Prosjektet har vært finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Norges Forskningsråd, og har vært gjennomført i samarbeid med Bioforsk Nord, forsøksringene og settepotetbransjen. Det vises til Jord og Plantekultur 2010 (Bioforsk Fokus 5(1)) for en mer omfattende beskrivelse av resultatene fra prosjektet.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Se sammendrag med samme navn i Bioforsk Fokus 5(2)
Sammendrag
Bjørnebær er viltveksande langs store delar av kysten i Sør-Noreg. Det er fleire rustsoppartar som går på ville bjørnebær, men også kultiverte bjørnebærplanter får angrep. Som regel er det berre på blada ein finn rust, men i 2008 vart det også funne store skadar på fleire skot på ei tornefri bjørnebærplante i ein hage i Ås kommune.
Forfattere
Jon Anders Stavang R. I. Pettersen M. Wendell K. A. Solhaug O. Junttila R. Moe J. E. OlsenSammendrag
Active gibberellin (GA1) is an important mediator of thermoperiodic growth in pea. Plants grown under lower day than night temperature (negative DIF) elongate less and have reduced levels of GA1 compared with plants grown at higher day than night temperature (positive DIF). By comparing the wild type (WT) and the elongated DELLA mutant la crys, this study has examined the effect of impaired GA signalling on thermoperiodic growth, photosynthesis, and respiration in pea. In the WT a negative DIF treatment reduced stem mass ratio and increased both root mass ratio and leaf mass ratio (dry weight of specific tissue related to total plant dry weight). Leaf, root and stem mass ratios of la crys were not affected by DIF. Under negative DIF, specific leaf area (projected leaf area per unit leaf dry mass), biomass, and chlorophyll content of WT and la crys plants were reduced. Young, expanding leaves of plants grown under negative DIF had reduced leaf area-based photosynthetic capacity. However, the highest photosynthetic electron transport rate was found in fully expanded leaves of WT plants grown under negative DIF. Negative DIF increased night respiration and was similar for both genotypes. It is concluded that GA signalling is not a major 25 determinant of leaf area-based photosynthesis or respiration and that reduced dry weight of plants grown under negative DIF is caused by a GA-mediated reduction of photosynthetic stem and leaf tissue, reduced photosynthesis of young, expanding leaves, and reduced growth caused by low temperature in the photoperiod.