Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Ingebjørg Helena Nymo Morten Tryland Anne Kirstine Højholt Frie Tore Haug Geoffrey Foster Rolf Rødven Jacques GodfroidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Samlet sett for Norge vil klimaendringene i hovedsak virke positivt på gran ved å øke utbredelsen og produksjonsevnen. Men risikoen for klimarelaterte skader ventes å øke, særlig i lavlandet på Østlandet
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tim Josling Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten Trond Rafoss Trond Hofsvang Christer Magnusson Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Gjerdrum Birger EikenesSammendrag
Strength properties are central for most wood applications. This paper describes variation of and co-variation between various strength parameters observed in clear wood. More than a dozen strength and density parameters were measured, each on ten samples from five different height levels from each of 21 planted, mature spruce trees. In general, strength and coefficient of variation comply with standard listed values. Between strength parameters usually modest, but always positive, correlation was found. Only 53% of the overall strength variation could be extracted in the first principal component, related to density. MOE and MOR are the two most closely correlated traits, and cleavage the one to show weakest connection to all other traits. Compression, MOR and hardness are closest correlated to density; however, the significance of density being partially masked by a considerable variation between samples from similar locations in the stem supposed to demonstrate parallel quality. All traits are stronger correlated to density than to ring width. In addition to density a substantial part, 5 to 30%, of strength variation could be attributed to tree effect, indication a potential for strength improvement by genetic selection. The finding confirms strength parameters to be far from collinear, i.e. strength is truly multidimensional.
Sammendrag
Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 860 bruk over heile landet. Dette notatet inneheld lokale data frå Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre fylka. Det var 51 bruk frå Agder-fylka og 83 bruk frå Rogaland som var med i driftsgranskingane i 2009. Dei 134 bruka er fordelte på to regionar, Jæren med 50 bruk og Agder og Rogaland andre bygder med 84 bruk. Kapittel to inneheld den årlege pressemeldinga for Agder og Rogaland som omhandlar driftsresultatet i jordbruket for året 2011. Kapittel tre viser utviklinga i økonomien i jordbruket, soliditeten og totaløkonomien til brukarfamilien dei siste ti åra. Trendane i denne perioden er presenterte i figurar, og alle bakgrunnsdata er deflaterte etter konsumprisindeksen. Kapittel fire inneheld eit samandrag frå eit verdiskapingsprosjekt for landbruket i Rogaland2 som er gjennomført ved distriktskontoret i Bergen. Kapittel fem er sjølve tabellsamlinga som inneheld tal frå driftsgranskingane for Agder og Rogaland for dei siste fem åra. Tabellane er delte inn slik at ein kan finne tal for Jæren og Agder og Rogaland andre bygder, fylka, ulike storleiksgrupper og ulike produksjonar. Utvalet av bruk i driftsgranskingane skal ikkje vere representativt for jordbruket i kvart fylke, men for regionene. Alle dei økonomiske data i kapittel fem (tabellane) er nominelle tal for åra, og dermed ikkje inflasjonsjusterte.
Forfattere
Kjell Staven Svein Olav Holien Kristin Stokke Folstad Siv Karin Paulsen Rye Inger Sofie Murvold KnutsenSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med ca. 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. De regnskapsdataene som hentes inn er supplert med avlings- ytelses- og arbeidsnoteringer. I tillegg utføres det en spesiell skogbruksgransking på grunnlag av data fra de brukene som har minst 50 m3 balansekvantum. I den spesielle skogbruksgranskingen brukes det tall for Midt-Norge (Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden i tillegg til Trøndelag). Ved siden av data for landbruket er det også lagt vekt på å beskrive totaløkonomien for brukerfamilien. I tillegg til vanlige økonomiske nøkkeltall ser vi på utvikling i økonomien på store melkebruk hvor vi følger 9 melkebruk fra hele landet med i snitt 50 årskyr. Samdrifter blir behandlet i en egen artikkel.