Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
The increased occurrence of Fusarium toxins during recent years in Norwegian cereals, especially deoxynivalenol (DON) in spring wheat and DON and T-2/HT-2 toxins in oats (see abstract by Hofgaard et al), is a serious challenge for the cereal industry and farmers. Contamination levels above regulatory or advisory maximum limits have frequently been detected. In Norway, many farmers bring their grain directly to the buyer at harvest, and, in a time and cost perspective, it is not realistic to test all grain lots for mycotoxin content by chemical analysis. In order to reduce the risk of cereal grain lots with unacceptable Fusarium toxin content entering the feed and food chain, a three-step screening strategy has been developed in close cooperation with the cereal industry. 1 Toxin risk (DON, T-2/HT-2) in cereal fields will be predicted by models based on information on climatic conditions and agronomic/cultivation practice (see abstract by Elen et al). 2 Grain from "high-risk" fields will be analysed for mycotoxins by a rapid "on-site" test method (lateral flow tests) before the grain enters the silo/storage/mill. 3 Samples from lots with toxin levels close to the defined maximum limits (based on analyses in step 2) can be forwarded to chemical analyses for precise decision of the mycotoxin concentrations.
Sammendrag
I "Fusariumprosjektet" ved Bioforsk Plantehelse har vi i løpet av en 4 års periode (2006-2009) samlet inn kornprøver fra partier med norskprodusert havre og vårhvete med tilhørende opplysninger om klima og dyrkningsmessige forhold. Kornprøvene er videre analysert for innhold av 17 ulike mykotoksiner. Ved å sammenstille og analysere data og informasjon om de ulike kornprøvene, har vi kartlagt ulike faktorer som kan ha betydning for utvikling av mykotoksiner i kornet. Dataene er videre brukt for å utvikle varslingsmodeller for Fusarium-mykotoksiner i korn, og for utprøving av ulike hurtigmetoder som er utviklet for å måle innhold av mykotoksiner i korn.
Forfattere
Anne-Marte Tronsmo Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Rosa snømugg, som forårsakes av Microdochium nivale er den viktigste grassjukdommen på golfbaner i nordiske land. Hos oss er soppen mest kjent som årsak til vinterskade, men i andre land kan den være et stort problem i vekstsesongen. Den kalles da Fusarium patch eller Microdochium patch. I dette prosjektet har vi studert hvordan soppen overlever fra vår til høst.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Hans Geir Eiken Mari Bergsvåg Per M. Knappskog Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Snorre HagenSammendrag
Mitokondrielt DNA (mtDNA) forekommer i høyt kopitall i celler, og viser sekvenser med høy spesifisitet for ulike arter. Vi har utviklet en multiplex PCR-analyse for mtDNA for rødrev (Vulpes vulpes), elg (Alces alces), rein (Rangifer tarandus), grevling (Meles meles) og mårhund (Nyctereutes procyonoides). Multipleks mtDNA-assayet ble anvendt til analyse av 344 bjørne-negative ekskrementer fra innsamlingen til overvåkning av brunbjørn i Västerbotten i Sverige i 2009. Vi har tidligere rapportert påvisning av brunbjørn-DNA i 997 (74 %) av 1341 ekskrementprøver fra denne innsamlingen i felten i 2009. Multipleks mtDNA-testen viste at rødrev (7,4 %) og elg (4,4 %) var de hyppigst forekommende forvekslingsartene i denne feltinnsamlingen. I tillegg ble det påvist grevling, rein og mårhund i et mindre antall prøver. Blandinger av to eller tre arter ble påvist i 60 prøver (4,5 %), og årsaken til dette kan være påvisning av byttedyr-DNA i ekskrementene fra kjøttetere. I så fall er andelen rødrevekskrementer blant forvekslingene høyere (~10 %) enn det som ble påvist fra prøver med utvetydig artsidentitet alene (7,4 %). Samlet viser denne studien at arten kunne bestemmes for 1233 (997 brunbjørn og 236 annen art, totalt 92 %) av 1341 ekskrementer samlet inn i Västerbotten i 2009.
Forfattere
sigrun auneSammendrag
Alstahaug kommune ønsker å omregulere og tilrettelegge for nytt boligfelt i Stamnesmarka øvre i Sandnessjøen. I den forbindelse har kommunen bedt Bioforsk Nord Tjøtta om å foreta en botanisk kartlegging og påfølgende konsekvensutredning av tiltaket. Registrering av vegetasjonstyper og rødlistede arter, samt søk etter tidligere registreringer har dannet grunnlaget for verdisetting av de botaniske forholdene i planområdet. Utredningen inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og en vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket for floraen i planområdet.
Sammendrag
The leaf blotch complex is one of the most important yield limiting disease on wheat in Norway. It is caused by three pathogens, Septoria tritici ( Mycosphaerella graminicola), Stagonospora nodorum ( Phaeosphaeria nodorum), and Drechslera tritici-repentis (Pyrenophora tritici-repentis). The symptoms of each of the pathogens are similar and easily confused with leaf senescence, making it difficult to assess the true disease severity and thus hampering breeding for leaf blotch resistance. To reduce unnecessary pesticide use and the risk of pesticide resistance developing in the fungal populations, timing of disease control measures are based on forecasting models. The degree of a leaf blotch epidemic is determined by initial inoculums, precipitation, temperature, time, availability of susceptible hosts and the degree of susceptibility. During the last 20 years, the start of the growing season as marked by a soil temperature of 5C, has advanced by 1-1.5 days per year (Rafoss, 2009), indicating an increase in the length of growing seasons. The trend for warmer and wetter growing seasons is predicted to continue in the future. It is of high relevance to the wheat industry to understand the impact of these changes on leaf blotch diseases in the field to optimize disease forecasting and management. We have collected data on leaf blotch severity in the field and weather conditions at different wheat growing areas in Norway over the last 10 years. Based on this data, we do not see a general increase in disease severity over the last decade. However, the data shows that there are local shifts in maximum disease severity; areas that support high disease severity and areas that support very little. Given the amount of initial inoculum and availability of susceptible hosts are comparable between the different wheat growing areas, the local climate per site becomes the determining factor for the epidemic. We studied the effect of relatively small, local differences in precipitation, temperature, and start of growing season on leaf blotch development in the field. The analysis of local shifts in climatic conditions and their relation to disease development allows us to estimate the effect of the changing climate on leaf blotch disease in the future.
Forfattere
Kristin Kaspersen Therese With Berge Steve Goldberg Jan Netland Øyvind Overskeid Trygve StølanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With Berge Steve Goldberg Daniel Løvås Jan Netland Øyvind OverskeidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr, men ikke alle er tillatt brukt i grøntanlegg. Dessuten kan dette endres fra år til år. Kjemiske og mikrobiologiske preparater blir godkjent for en periode på maksimalt 5 år, mens biologiske preparater med makroorganismer (nytteorganismer) blir godkjent for 10 års perioder, før de må revurderes. Dette kunnskapsbladet fra FAGUS gir en oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg per august 2010.
Sammendrag
Rapporten gir en fremstilling av biologiske og vannkjemiske data innsamlet i 2009 i vassdragene Leira og Nitelva på Romerike. Dataene utgjør andre året av en treårig overvåkning, igangsatt i henhold til avtale med Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR). Dataene er vurdert i forhold til tilstandskriterier gitt i EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Data for flere andre mindre vassdrag i regionen er også presentert. 30 stasjoner er gitt en foreløpig klassifisering av økologisk tilstand etter både biologiske og kjemiske støtteparametre, ytterligere 26 er gitt en foreløpig klassifisering etter kjemiske støtteparametre, og 3 stasjoner er gitt en foreløpig klassifisering kun etter biologiske parametere. Årets data indikerer at bare de øverste stasjonene i Leira og Nitelva befinner seg over grensen mellom god/moderat økologisk tilstand. De nedre delene av vassdragene er utsatt for eutrofiering. Metodiske vanskeligheter med klassifisering av leirvassdrag drøftes.