Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
I 2010 ble det gjennom Landsskogtakseringen registrert 160 000 hektar skog av såkalt naturskogkarakter. Cirka 80 prosent av dette arealet er bartredominert, og de største arealene ligger i Telemark, Nordland og Nord-Trøndelag. Inngrepsfrie naturområder (INON) utgjør cirka seks prosent av produktivt skogareal, men vil påvirke 15–20 prosent om restriksjoner for skogsvegbygging i buffersonene tas med.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk fra kontrollen tyder på en positiv utvikling for enkelte miljøhensynsindikatorer, slik som gjensetting av livsløpstrær og omfang av arealer med miljøregistreringer før hogst. For andre parametere, slik som bruk av lukkede hogster, er det vanskelig å peke på tydelige endringer.
Sammendrag
A wide range of forest products and industries have been examined in life cycle analyses (LCA). Life cycle data are essential for identifying forestry operations that contribute most to carbon emissions. Forestry can affect net CO2 emissions by changing carbon stocks in biomass, soil and products, by supplying biofuels to replace fossil fuels as well as by establishing new forests. The transport of forest products is crucial to greenhouse gas (GHG) emissions. We conceptualize the chain from seed production, silviculture, harvesting, and timber transport to the industry as a system. Inputs to the system are energy and fuel, the output represents GHG emissions. The reference functional unit used for the inventory analysis and impact assessment is one cubic meter of harvested timber under bark. GHG emissions from forestry in East Norway were calculated for the production of one such unit delivered to the industry gate in 2010 (cradle-to-gate inventory), showing that timber transport from the forest to the final consumer contributed with more than 50 % to the total GHG emissions. To assess uncertainty of model approaches, the LCA was conducted with two different models, SimaPro and GaBi, both using the Ecoinvent database with data adapted to European conditions.
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Kristian StornesSammendrag
Hensikten med dette notatet har vært å vise hvor stor verdiskaping jordbruket i Finnmark står for. Tall for produksjonsinntektene og sysselsettingen er også med på å beskrive jordbrukets betydning i fylket. De samlede produksjonsinntektene for de vel 300 gårdsbrukene i Finnmark er for 2014 beregnet til å være på nesten 290 millioner kroner. Av dette utgjør tilskudd 130 millioner kroner.Alta er den største jordbrukskommunen i Finnmark med en verdiskaping på 40 millioner kroner. Tana og Sør-Varanger er de nest største jordbrukskommunene i fylket med en verdiskaping på henholdsvis nesten 28 og nesten 14 millioner kroner. Sysselsettingen i jordbruket i Finnmark er på omtrent 300 årsverk á 1 845 timer. Jordbruket i Alta kommune gir en sysselsetting på 100 årsverk, mens Tana kommune har omtrent 70 årsverk og Sør-Varanger kommune nesten 30 årsverk i jordbruket. Mjølkeproduksjonen svarer for nesten 80 prosent av verdiskapingen i jordbruket i Finnmark. Verdiskapingen av mjølkeproduksjonen i fylket er vel 90 millioner kroner, og driftsformen gir sysselsetting for 200 årsverk. Produksjonsinntektene for de omtrent 110 mjølkeproduksjonsbrukene er over 220 millioner kroner. Alta er den største mjølkeproduksjonskommunen i Finnmark med en verdiskaping på 36 millioner kroner og deretter kommer Tana med 23 millioner kroner. Det er sau på vel 110 bruk i Finnmark. Saueholdet i fylket har 53 millioner kroner i sum produksjonsinntekter, en verdiskaping på nesten 22 millioner kroner og driftsformen gir sysselsetting til 90 årsverk. Nesseby er den største sauekommunen i Finnmark med en verdiskaping på nesten 4 millioner kroner. Mjølkeproduksjon og sauehold er de viktigste driftsformene i Finnmark. De andre driftsformene i jordbruket i fylket oppnådde til sammen en verdiskaping på knapt 3 millioner kroner i 2014, og de svarer for en sysselsetting på 10 årsverk. Den relative betydningen av jordbruket er ofte større i utkantkommuner med et lite folketall enn i mange av de tettest befolkede kommunene i Finnmark. Tana og Nesseby er de kommunene som har høyest verdiskaping fra jordbruket utregnet per innbygger. Tana er her best med en verdiskaping per innbygger på nesten 10 000 kroner. NILF har tidligere beregnet verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark for 2004 og 2009. Verdiskapingen av jordbruket i Finnmark var på 121 millioner kroner i 2004 hvis vi inflasjonsjusterer beregningene til 2014-verdi. I 2009 var verdiskapingen på 107 millioner kroner og i 2014 på 116 millioner kroner. Totalt gav jordbruket i Finnmark en sysselsetting på 535 årsverk i 2004. Sysselsettingen i jordbruket i Finnmark ble redusert til 367 årsverk i 2009 og deretter redusert til 301 årsverk i 2014. Det har skjedd en reduksjon i antall husdyr og i antall dekar jordbruksareal som er i drift de siste årene. Dessuten har gjennomsnittsbruket blitt større etter hvert, og det brukes stadig mer teknisk utstyr. Dette gjør at det kreves mindre manuell arbeidskraft. Sauehold er den eneste av husdyrproduksjonene som har økt verdiskapingen over tid. I 2004 var verdiskapingen i saueholdet i Finnmark på nesten 14 millioner kroner, i 2009 på 21 millioner og i 2014 på nesten 22 millioner kroner. Tallene refererer seg til faste 2014-kroner. Antall sauer i fylket har gått noe ned, men lønnsomheten i produksjonen har blitt betydelig bedre i løpet av de siste 10 årene. Mjølkeproduksjonen er den klart største og viktigste driftsformen i Finnmark. Verdiskapingen for denne produksjonen har blitt redusert fra 102 millioner kroner i 2004 til 92 millioner kroner i 2014. Begge tall er gitt i faste 2014-kroner. Sysselsettingen i mjølkeproduksjonen har gått ned fra 372 årsverk i 2004 til 203 årsverk i 2014.
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Gunnar Sundstøl Eriksen Lars Olav Brandsæter Guro Brodal Siv Fagertun Remberg Anne Kjersti Uhlen Åshild Kristine Andreassen Augustine Arukwe Aksel Bernhoft Knut Egil Bøe Margaretha Haugen Gro Ingunn Hemre Åshild Krogdahl Torsten Källqvist Jørgen Fredrik Lassen Bjørn Næss Trond Rafoss Janneche Utne Skåre Arild Sletten Halvor Solheim Inger-Lise Steffensen Ole Torrissen Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Jan AlexanderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The study examines the influence of agricultural activities on pesticides in groundwater in an area with fluvial deposits of sand with a top layer of sandy silt and silt, intensive cultivation of potatoes and cereals, and drinking water supplies of households from local groundwater wells. Information about local agricultural practice and washing sites for pesticide spraying equipment, properties of soils and deeper deposits, hydrogeology and groundwater flow, simulations of pesticide leaching, and contents of pesticides and nitrate in groundwater samples from drinking water wells was used to explore extension and reasons of pesticide contamination of groundwater. Pesticides were found in a majority of the sampled wells. Eight different pesticides and metabolites were detected in groundwater samples. The results demonstrate that on fluvial deposits diffuse pollution from spraying of fields with pesticides can result in groundwater contamination in Nordic climate. Higher concentrations of pesticides in some wells can be explained by point source contamination from washing sites. The occurrence of pesticides in drinking water wells touches up the question whether pesticides should be given general approvals, or approvals should include restrictions or recommendations regarding use on areas with high risk of groundwater contamination. Combination of washing sites for pesticide spraying equipment and groundwater wells for drinking water requires attention, proper equipment and practice, and knowledge about pesticides, soil and water to avoid contamination. Samples from wells adjacent to washing sites for pesticide equipment might overestimate average pesticide concentrations in groundwater bodies. In Nordic areas attention should be given to pesticide pollution of shallow groundwater in fluvial deposits. To provide basis for interpretation of results and planning of mitigation measures against pesticide contamination, an integrated approach using information about agronomical practice and point sources, soil properties, hydrogeology and simulations of pesticide leaching is recommended for future surveys and monitoring of pesticides in groundwater.
Sammendrag
Precise methods for the detection of geologically stored CO2within and above soil surfaces are an impor-tant component of the development of carbon capture and storage (CCS) under terrestrial environments.Although CO2leaks are not expected in well-chosen and operated storage sites, monitoring is required bylegislation and any leakage needs to be quantified under the EU Emissions Trading Directive. The objec-tive of the present research was to test if13C stable isotope motoring of soil and canopy atmosphere CO2increases our detection sensitivity for CCS-CO2as compared with concentration monitoring only. A CO2injection experiment was designed to create a horizontal CO2gradient across 6 m × 3 m plots, which weresown with oats in 2011 and 2012. Injected CO2was methane derived and had an isotopic signature of−46.2‰. The CO2concentrations were measured within the soil profile with passive samplers and at sev-eral heights within the crop canopies. The CO2fluxes and their13C signatures were also measured acrossthe experimental plots. In situ monitoring and gas samples measurements were conducted with a cavityring down spectrometer (CRDS). The plots displayed hot spots of injected-CO2leakage clearly detectableby either concentration or isotopic signature measurements. In addition, the13C signature measurementsallow us to detect injected CO2in plot regions where its presence could not be unequivocally ascertainedbased on concentration measurement alone.
Sammendrag
Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal og enda flere dersom totalt skogareal legges til grunn. Mer enn 85 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Dette har ikke forandret seg vesentlig i løpet av de siste tiår, selv om en del arealer har endret status. Antallet skogeiendommer i ulike størrelsesklasser har også ligget på samme nivå i lengre tid. Over 900 000 dekar produktivt skogareal ligger på eiendomsteiger som ikke har gårds- og bruksnummer.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogens helsetilstand i Norge overvåkes årlig gjennom Overvåkingsprogram for skogskader. Siden slutten av 1980-tallet har det vært en varierende utvikling i kronetetthet og misfarging av blader og nåler. Den pågående grantørken på Sør-Østlandet var observert allerede i 2004, og rammer særlig gran i hogstklasse 3–4. Askeskuddsjuke, som først ble oppdaget i Norge i 2008, er allerede spredd over store deler av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Når det gjelder insektskader var 7 prosent av bjørketrærne skadet av målere, først og fremst fjellbjørkemåler og høstmåler.