Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Agurk er populært på smørbrød, i salatbar eller i gresk tzatziki – for å nevne noe. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg agurk i året (SLF, 2011). Agurkdyrking stiller krav til varme og areal. Et følsomt punkt er roten av planten, særlig i starten av kulturen. Biologisk bekjempelse og beskjæringsmetode må løpende vurderes underveis i sesongen. Forhold som avsetting, lagring og salg må også tenkes igjennom før oppstart. Disse emnene behandles i det følgende.
Sammendrag
Landskapet i Norge er i stadig endring og en viktig prosess er gjengroing i kulturlandskapet. Gjengroinga har ulike årsaker og konsekvenser, og de siste tiåra har samfunnet brukt store ressurser til fysisk bekjempelse gjennom rydding og skjøtsel. I denne artikkelen ser vi nærmere på konsekvensene av gjengroing i Norge gjennom resultater fra forskningsprosjektet ”Reiseliv og kulturlandskap - kjennetegn, forvalting og opplevelser” med arbeidstittel CULTOUR.
Forfattere
Svein Skøien Arnold ArnoldussenSammendrag
Erosjonsrisikokart for jordbruksarealer er et viktig hjelpemiddel for å planlegge miljøtiltak i landbruket. Nå skal kartene oppdateres og gjøres mer presise.
Sammendrag
Frøplantasjefrø av gran blir stadig mer pupulært og utgjør nå 75% av skogen som plantes i Sørøst-Norge. Enkelte steder er andelen opp i 90%. Dette bidrar til økt overlevelse og en markert produksjonsforbedring av skogen i forhold til bestandsfrø. Men hva vet vi om den genetiske variasjonen i plantasjefrø, som produseres under helt andre betingelser enn frø i vanlige bestand?
Sammendrag
Mange steder i Norge gror igjen med skog. I denne artikkelen beskriver vi endringene på Beitostølen, en gammel setergrend i sterk endring.
Sammendrag
I løpet av de siste hundre åra har skogarealet økt med over 50 prosent. Det forventes å øke betydelig i årene framover, spesielt i kyst- og fjellregionene, noe som får store konsekvenser for deler av turistnæringen som lever av utsikten til vårt fantastiske natur- og kulturlandskap.
Forfattere
Holger LangeSammendrag
Spatial dependencies among environmental variables are often quantified by spatial autocorrelation functions. The latter basically assume linearity and isotropy, requirements usually not satisfied for measured data. Typical symptoms of violated assumptions are biased parameter estimations. Relaxing the assumptions of linear dependencies and isotropy, we present a conceptual generalization of spatial analysis where locally varying anisotropies in the geographical space are uncovered by investigating nonlinear dependencies among observations. The framework is illustrated by generalizing two examples: distance decay relations and spatial filtering. The proposed alternative is based on geodesic ecological and anisotropic spatial distances.
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Per Arild Aarrestad Rune HalvorsenSammendrag
Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser (R. Økland & O. Eilertsen 1993, T. Økland 1996, Eilertsen & Stabbetorp 1997, Bakkestuen et al. 2001, T. Økland et al. 2001) har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år (figur 5.1). Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 i regi av TOV (TOV-granskogsområde), og 6 områder ble etablert i bjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge (jf Moen 1998) og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensinger i Norge (jf Tørseth & Semb 1997).
Forfattere
Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Ingvald RøsbergSammendrag
Vegetasjonsovervåkingen i granskog ble etablert ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (fra 2006: Norsk institutt for skog og landskap) i 1988 (T. Økland 1990, 1996). Samme år ble det også etablert tilsvarende overvåking i Solhomfjell-området (Gjerstad, Aust-Agder i regi av Universitetet i Oslo/Miljøverndepartementet (R. Økland & Eilertsen 1993). I regi av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging ble det etablert og analysert to områder pr år fra 1988 til 1992, til sammen 10 områder. Flatene i Paulen ble første gang analysert i 1990. Etter 2004 har Direktoratet for naturforvaltning finansiert vegetasjonsovervåkingen i granskog gjennom TOV-programmet, men i noe redusert omfang (ett område pr år). Metodene for overvåkingen av markvegetasjon ble i 1988 utviklet for å overvåke effekter av langtransportert luftforurensing, men har også vist seg godt egnet til å fange opp effekter av klimaendringer på markvegetasjonen (se for eksempel T. Økland et al. 2001, 2004a,b, 2007, 2008, 2009b, Nordbakken et al. 2010). De permanente vegetasjonsflatene i Paulen har tidligere vært analysert i 1990, 1995, 2000, og 2005. Reanalyseringen i 2010 var således 5. gangs analyse av disse flatene.
Sammendrag
Stølsdrifta pregar i stor grad landskapet i Stølsheimen landskapsvernområde. Det gjeld bygningar, selbøane med hard beiting, og vide område med lågare beitetrykk. Rapporten omhandlar registreringar frå alle kjende stølar og stølsliknande lokalitetar innan landskapsvernområdet i Stølsheimen, til saman 56 lokalitetar. For kvar støl er registrert fakta (høgd over havet, areal, eigarskap, m.m.), omtale av vegetasjon, tilstand og særskilde kvalitetar med framlegg til tiltak. Alle bygningar og bygningsrestar på og ved stølsområda er dokumenterte. På 24 av stølane vart det på 1970-talet gjennomført ei bygningsregistrering (Fylkeskommunen i Hordaland 1979), og alle bilete frå denne rapporten er tekne om att i 2009 med same biletutsnitt. Fleire stader vart det óg registrert tufter som kan vera frå førhistorisk tid, dvs. eldre enn reformasjonen.