Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
The Svalbard Global Seed Vault provides facilities for the safety deposit of samples of seed of distinct genetic resources of importance to humanity, under black box arrangements and in permafrost conditions supplemented by refrigeration in accordance with internationally agreed standards. The Seed Vault was established by the Norwegian Government in 2008 at 78 degrees North in the Norwegian village of Longyearbyen, on Svalbard, the farthest north you can travel in the world on regularly scheduled commercial jet flight. It is managed in a tripartite arrangement between the Norwegian Ministry of Agriculture and Food, the Global Crop Diversity Trust and the Nordic Genetic Resource Center. The last organisation is responsible for the day to day operation and management and organises deposits in the Seed Vault. The Seed Vault offers the most secure back-up possible for a worldwide network of genebanks that together conserve and make available the biological foundation of agriculture. It contains duplicates of collections of all the world’s major seed crops and a huge range of minor crops. The Seed Vault has a capacity of 4.5 million distinct samples. The seeds are stored in “black-box conditions”, meaning that seed storage boxes remain the property of the institution that sent them, and are not even opened by any party other than the depositor. The storage is provided free of charge. At present, there are more than half a million seed samples in the Vault, origination from 212 countries of the world.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Einar StrandSammendrag
Årets utgave av Jord- og Plantekultur 2010 inneholder i tillegg til forsøksresultater innen korn, olje- og proteinvekster, grasfrø og poteter fra 2009, artikler innen fagområde jord- og miljø samt omtale av vær- og vekstforholdene dette året.
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Arne Stensvand Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/ raisvingel/ strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver og italiensk- og westervoldsk raigras. Totalt var det 43 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 31 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2009 (12 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 43. Disse er presentert i egen rapport, Bioforsk Rapport Vol. 5 (32) 2010.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 6 anbefalt godkjent; 1 timotei, 2 engsvingel, 1 strandsvingel, 1 rødkløver og 1 westervoldsk raigras.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I åra 2006 til 2009 vart eit felt med strandrøyr på Mære Landbruksskole hausta til biobrensel i april/mai. Dei to første åra var tørrstoffavlinga i middel 770 kg per dekar. Det er om lag same avlingsnivå som vert rekna som normalt i Finland og Sverige. Men dei to siste åra var avlinga berre 360 kg i middel. For å unngå kostnader med tørking av biomassen, er det ønskjeleg at vassinnhaldet ikkje er høgare enn 10-15 %. Men det oppnådde ein berre i eitt av fire år. Utslaga for gjødsling var små, og det var heller ikkje sikre skilnader i avlingsmengd, vassinnhald og oskeinnhald mellom sortane.