Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lillian Øygarden Lars Nesheim Peter Dörsch Gustav Fystro Sissel Hansen Atle Hauge Audun Korsæth Knut Krokann Ole Kristian StornesSammendrag
I denne rapporten er det gjort vurderinger av tiltak for bedre utnyttelsen av nitrogen tilførsel til jordbruksareal- mer effektiv og presis nitrogengjødsling. Bedre nitrogenutnyttelse gir risiko for mindre tap og dermed mindre behov for tilførsel av nitrogen. Denne nitrogenbesparelsen er i rapporten omregnet til mengde lystgass og videre til CO2 ekvivalenter. Det er også vurdert effekter av hva optimalisering av dyrkingsforhold som jordpakking og drenering har å si for å bedre nitrogenutnyttelsen og redusere risiko for tap. Følgende tiltak er utredet: Bedre husdyrgjødseldisponering; Bruk av stripespredere eller nedfellere av husdyrgjødsel eller innblanding av vann i husdyrgjødsel for å redusere risiko for tap og bedre nitrogenutnyttelsen. Bygging av tilleggslager kan gi muligheter for å utnytte husdyrgjødsel bedre i vekstsesongen. Bedre oppfølging av gjødselplan er utredet både for gjødsling til eng og åker. Her er vurdert effekt av bedre oppfølging av gjødselplan, bedre tilpasning mellom mineral og husdyrgjødsel, gjødsle til middelavling, bruk av delt gjødsling, presisjonsgjødsling. Det er også beregnet effekt på lystgasstap av å redusere gjødsling til under norm. Dette vil føre til reduserte avlinger og må i andre sammenhenger vurderes opp mot ønsket om størrelsen på matproduksjonen. Bedre drenering og redusert jordpakking vil føre til bedre nitrogenutnyttelse og mindre risiko for lystgasstap. Slike tiltak krediteres ikke ved dagens utslippsberegning, men vil i praktisk jordbruk føre til bedre nitrogenutnyttelse. […]
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Egil Prestløkken Aina LundonSammendrag
Oljevekstar har høgt innhald av både feitt og protein og kan bli av stor betyding dersom utfordringane i forhold til dyrking blir løyst. Ei anna utfordring ved bruk til drøvtyggarar er det høge feittinnhaldet som kan gi kvalitetsfeil på mjølk og redusere fiberomsettinga i vom. Vi har førebels avgrensa erfaringar med oljevekstar i økologisk landbruk. I eit fireårig prosjekt "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops" vil ein utvide desse erfaringane og i tillegg vurdere fôrkvaliteten til økologisk dyrka proteinvekstar som raps, rybs, camelina og erter, ved ulik nitrogen (N) og svovelgjødsling (S). Prosjektet blir leia av Bioforsk i samarbeid med UMB, SLU i Sverige, NIJOS, Meteorologisk institutt, Norfima Mat, Felleskjøpet Fôrutvikling, TINE-produsentrådgiving og Norsk Matraps AB. Så langt i prosjektet ser det ut til at økologisk dyrka vårrybs, haustrybs og erter har tilsvarande næringsverdi som konvensjonelt dyrka proteinvekstar. Aminosyre-profilen i vårrybs og haustrybs ser ikkje ut til å bli påverka av N-gjødsling og i liten grad av S-gjødsling. Det er forskjell i kjemisk samansetning av vår- og haust-rybs. Dette kan kome av ulike dyrkingsforhold på grunn av ulik vekstrytme, og kan dermed bli endra neste sesong. Pressrest av haust- eller vårrybs har høgare innhald av råprotein og mineral enn frø, og kan være aktuell i fôr til både drøvtyggarar og fjørfe, særleg i kombinasjon med erter. Utfordringa er å handtere feittet slik at ein kan ta inn nok av oljevekstane i fôrblandinga slik at det blir eit proteintilskot. Camelina kan vere eit alternativ til dei tradisjonelle oljevekstane raps og rybs i økologisk produksjon, da problema med skadegjerarar i vekstsesongen ser ut til å være betydeleg mindre. I forsøka så langt har camelina gitt litt høgare avling enn vårrybs, men både camelina, haust- og vårrybs har eit tilfredstillande avlingsnivå.
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av å ha god dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig adferd. Hensikten med luftegård er at dyrene får tilfredstilt behov som fjøset ikke oppfyller. Okser som ikke slippes på beite skal derfor ha tilgang til luftegård. En god løsning for luftegård må ta hensyn til dyrenes behov, i tillegg til klima, økonomi, bygningsteknikk, HMS og forurensning. Som følge av kravet om lufting av okser i økologiske produksjon har næringen etterspurt anbefalinger for gode og praktiske løsninger, samt at det utarbeides retningslinjer for utforming og bruk av luftegård. Bioforsk Nord Tjøtta har fått finansiering av Statens landbruksforvaltning for å sammenfatte kunnskap og erfaringer på dette området. Prosjektet er et delprosjekt av "ØKO-løft" for Trøndelag og Helgeland og gjennomføres i nært samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Helgeland, samt Høgskolen i Nord-Trøndelag og Sveriges Landbruksuniversitet.Prosjektet er tredelt, og startet opp i januar 2009. Prosjektet skal avsluttets i desember 2010.Delprosjekt 1 startet opp med innsamling av relevant litteratur og forskningsresultater, samt en studietur til Sveits og Østerrike for å se på bruk og utforming av luftegårder der. Delprosjekt 2 består av å undersøke helse og miljø i to økologiske fokusbesetninger. Begge brukene har løsdriftssystem for oksene og praktiserer bruk av luftegård. Oksene er delt i to grupper à 3-5 dyr - en gruppe har tilgang til luftegård og en gruppe står kun innendørs. Kartlegging av oksenes atferd og velferd skjer på individbasis og utføres av to bachelorstudenter fra HiNT. Studentene gjør atferds - og velferdsvurderinger tre ganger i hver besetning - høst, vinter og vår. Oksenes atferd og bruk av arealet både utendørs og innendørs observeres og aktiviteten registreres vha en aktivitetslogger (Ice Tag 3DTM) på foten. Klima registreres vha en klimastasjon som er montert ved siden av luftegården. I tillegg registreres skader på kropp og bein, renhet og generell helse samt klauvhelse og halthet. For luftegården registreres underlagets funksjonsnivå - tråsikkerhet, friksjon, fuktighet og renhold, samt gjødselhåndtering og avrenning. Delprosjekt 3 består av utarbeidelse av en veileder for luftegårdssystemer til okser i økologisk drift. Veilederen utarbeides i nært samarbeid med "ØKO-løft" prosjektet og med sammenstilling av nødvendig data fra begge studier.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
The Altiplano is one of the most elevated areas populated in the world. At 3 500 - 4 000 m, low temperature, and other climatic conditions impose severe limitation for vegetable production. The average temperature levels and the daily amplitudes is a function of altitude, so vegetables are mainly produced in rustic greenhouses. NGOs in the Andean region have recommended cultivation of vegetables for consume and commercialization to enhance the well being of farmers. Plant parasitic nematodes or poor management have limited the vegetable production in rustic greenhouse. The Catholic University of Bolivia has a network of rural campuses "Unidades Académicas Campesinas" (UAC) for academic and practical teaching. Bioforsk has been involved in developing and strengthening the scientific basis in Plant Nematology in UAC-Tihauanaco. Farmers in Tiahuanaco experienced decreasing vegetable yields. In 1999 soil and plant samples from potato and other Andean crops were collected from greenhouses. All samples contained plant-parasitic nematodes. Twenty-one genera of plant-parasitic nematodes were found. The most frequent were potato cyst nematodes Globodera rostochiensis and the false root-knot nematode Nacobbus sp. (54 %), followed by lesion nematodes Pratylenchus spp. spiral Helicotylenchus sp. and Tylenchus sensu lato (41 %), ring nematodes Criconemella sp. (34 %), stunt nematodes Tylenchorhynchus spp. (29 %) and root-knot nematodes Meloidogyne sp. (19 %). The study indicated that plant-parasitic nematodes have a large impact on vegetable production. The knowledge of nematode species are of fundamental importance in the design of efficient management strategies, that would allow farmers to keep nematode population densities at levels below the threshold of economic damage. Management with crop rotation and the use of cultivars with resistance are important control measures, but require detailed information on the occurrence and density of nematode species.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I forbindelse med Norsk Vann sitt arbeidet "stoff-for-stoff og kilde for kilde" er det er gjennomført en måling av tilstedeværelsen for utvalgte kjemikalier, både kjente og potensielle miljøproblemstoffer, i sigevann fra Isi avfallsdeponi og innløp til VEAS. Potensielle miljøproblemstoffer er stoffer som er påvist i miljøprøver, men som man har lite eller ingen kunnskap om når det gjelder deres miljø- og helseeffekter. De forbindelsene som ble funnet i høyere konsentrasjon i sigevann enn i innløpsvann til VEAS (> 10 x høyere) eller kun påvist i sigevann var insekticidet DEET, perfluorerte forbindelser (PFC) og flere organofosfat-forbindelser. Motsatt mønster, høyere konsentrasjon i innløpsvann enn i sigevann, ble funnet for triclosan, muskstoffene galaxolid og tonalid, og ftalat-forbindelsen DEHP. Bisfenol A og nonylfenol ble funnet i omtrent samme konsentrasjonsnivå i sigevann og innløpsvann til VEAS. Det er ikke mulig på bakgrunn av denne undersøkelsen å kvantifisere mengden miljøgifter som har opphav i ISI avfallsdeponi eller total mengde miljøgifter som tilføres VEAS. Dette fordi det er få prøver og fordi vannmengde og konsentrasjonsnivåer i både sigevann og avløpsvann vil variere. Undersøkelsen gir likevel en pekepinn på hvilke tradisjonelle og nye potensielle miljøproblemstoffer som kan forventes forefinnes - samt en indikasjon på konsentrasjonsnivåer - i sigevann fra deponier og avløpsvann.In connection to Norwegian Water"s work related to "compound-for-compound and source for source" ,a wide range of compounds was analyzed in leachates from Isi waste landfill and influent to VEAS. Both well-known and potential environmental hazardous compounds (emerging compounds) were analyzed. Emerging compounds are compounds found in environmental matrixes but no or scare knowledge about environmental effect exists. Compounds found in higher concentration in leachates than in influent (> 10 x higher) or only detected in leachates were DEET, perfluorated compounds, and some organophosphates. The opposite pattern, higher concentration in influent than leachates, was measured for triclosan, the musk compounds galaxolide and tonalide, and the phthalate DEHP. Due to few samples and highly varying water flow for leachates and wastewater, it is not possible based on this study to quantify the amount of compounds originating from Isi landfill or the total load to VEAS. However, the study gives an indication about which traditional and potentially emerging contaminants that can be expected to be detected and their concentrations in leachates from landfills and wastewater.
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet
Per Jarle Møllerhagen
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag