Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Halvor Solheim Siri BjonerSammendrag
Ospeflekk er en forholdsvis ukjent skadegjører som i forrige århundre bare var rapportert noen få ganger i Norge. De siste 10 årene har det imidlertid skjedd enn eksplosjonsartet oppblomstring, noe som kan skyldes endringer i klima. Og soppen ser ut til å spre seg til nye områder.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Noen har vært her i årevis, andre har nettopp ankommet, mens atter andre venter på tur.
Forfattere
Peder Gjerdrum Birger EikenesSammendrag
Density is one of the most basic quality traits, influential for wood processing and most applications. The aim of this paper has been to present a mathematical model for dry density variation along spruce stems. 85 mature spruce trees were sampled from afforestation plantations at the west coast region of Norway. 20 mm wide cubes of clear wood were extracted from the pith outwards in north and south directions at 10 equidistant heights along the trunk. Green and dry weight and volume were recorded. In this way, the 85 stems yielded 523 disks and a total of 6019 valid observation sets. A mathematically expressed model for density variation is presented. Overall R2 = 0.64, of which between stem variation s = 35 kg/m3 accounts for two thirds. The model standard error is 32 kg/m3; however, the model fails to identify the most extreme density values. The most important results are the quantitative, mathematical form of the model, and the identification of a general density minimum at a certain distance from the pith.
Forfattere
Ari M. Hietala Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
I 2009 ble rødbandsoppen registrert for første gang i Norge. De første par årene var angrepene forholdsvis beskjedne, men våren 2012 er det registrert sterke angrep i enkelte bestand. Rødbandsjuke har de siste 20 årene i stadig større omfang gjort skade på mange forskjellige furuarter og blir derfor regnet som en av de store klimavinnerne.
Forfattere
Halvor Solheim Carl Gunnar Fossdal Ari M. HietalaSammendrag
Vi har to arter av rotkjuke i Norge, gran- og fururotkjuke. Som navnet sier har de hvert sitt treslag som hovedvert, men begge kan gå på andre treslag, også løvtrær. Soppens spesielle biologi gjør at en kan forvente økede råteproblemer grunnet klimaendringer. Økt stormaktivitet gir mer rotrykking og lettere tilgang for rotkjuke, mens mildere klima med lengre vekstsesong gjør at perioden med sikker hogst blir kortere.
Forfattere
Gro SteineSammendrag
De bevaringsverdige storferasene har en årsavdrått som varierer fra ca 3 000 til 4 500 kg jølk pr år. Dølafe skiller seg ut ved at den rasen har lavere årsavdrått enn de andre rasene. Årsavdråtten for de bevaringsverdige rasene har ikke endret seg mye fra 2003 til 2011, men varierer en del fra år til år.
Sammendrag
Winter damage caused by frost is frequently observed on common ash (Fraxinus excelsior) in Norway. In spring 2007, extensive winter damage most likely camouflaged ash dieback caused by Chalara fraxinea. In 2008, ash dieback caused by C. fraxinea had spread to large areas in the southern part of Norway. The disease was widespread in forests and nurseries, but also on roadside trees, and in gardens and parks. In 2009, the disease had spread to new areas; about 30 km into Rogaland county in southwestern Norway and also further into some valleys in southeastern Norway.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
God oversikt over skogressursene gir bedre utnyttelse og større verdiskaping. En ny metode gjør det nå mulig å beskrive også mindre skogområder ved hjelp av data fra tredimensjonale flyfoto.
Sammendrag
Phytophthora-arter er aggressive, sopplignende skadegjørere som fremmes av fuktig og mildt klima. I Norge er flere arter oppdaget på trær i paker eller skogholt nær hager. Varslede klimaendringer med økt temperatur og nedbør kan skape gode vekstforhold slik at flere arter kan etablere seg også i skogområder.