Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Almvik Kari Stuveseth Henriette Engen Berg Gunvor Senneset Ellen Aarrestad Vartdal Mohammad Alsbirij Sven R. OdenmarckSammendrag
Rapporten presenterer resultatene fra et Overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023, på oppdrag for Mattilsynet. Det ble samlet inn og analysert 60 prøver organiske gjødselvarer, hovedsakelig basert på husdyrgjødsel, kjøkken- og matavfall, hage- og parkavfall, halm og kompost. Det var flest funn i pelleterte produkter, mens dyrkingsmedium/kompost inneholdt minst rester av plantevernmidler. Totalt 32 ulike plantevernmidler og metabolitter av plantevernmidler ble påvist i ulike typer organiske gjødselvarer. Funnkonsentrasjonene var generelt lave (3- 660 μg/kg). Kun 7 plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over 100 μg/kg. Foruten ugrasmiddelet clopyralid, som var det hyppigst påviste stoffet (19 av 60 prøver), ble plantevekstregulatoren /stråforkorteren chlormequat påvist i 12 av 60 prøver, mens soppmiddelet fluopyram ble påvist i 8 av 60 prøver. Soppmidlene imazalil og pyrimethanil ble påvist i 8 av 60 prøver. For yrkesutøvere som bruker organiske gjødselvarer kan det være problematisk dersom det blir gjort funn av plantevernmidler i matvaren som ikke er godkjent brukt i kulturen eller dersom det blir gjort funn i økologiske produkter. Gitt de lave konsentrasjonene som er påvist i denne kartleggingen, så vil nivået i vegetabilske matvarer etter bruk av disse gjødselvarene sannsynligvis være under tillatte grenseverdier (MRL). Opptaksstudier i matplanter og modellberegninger ville gitt større sikkerhet i konklusjonen. Anbefalingen er å utvikle mer kunnskap og modeller for beregning av opptak av ulike typer plantevernmidler i matplanter som grunnlag for å sette grenseverdier og kunne gjøre en helhetlig risikovurdering.
Forfattere
Håvard Kauserud Tor Arne Justad Yngvild Vindenes Ine-Susanne Hopland Methlie Jørn Henrik Sønstebø Inger Skrede Sundy MauriceSammendrag
Wood-decay fungi are adapted to growth under different climate conditions and on various host tree species, but little is known about intraspecific variation in growth, substrate specificity and decay rates under different climatic conditions. Such knowledge is relevant to understand how wood-decay fungi will respond to climate change. Here, we investigate whether populations of the widespread brown-rot fungus Fomitopsis pinicola grow at different rates under different temperatures and water availabilities and whether the decay rate of the two wood substrates, Alnus incana and Picea abies, differs across populations. We isolated 72 cultures from fruit bodies collected in nine geographic localities across Norway, representing different climate conditions and substrates. We conducted in vitro growth experiments to assess the level of intraspecific phenotypic variability in temperature-dependent growth. All populations showed a strong but similar response in mycelial growth rates to different temperatures and water potentials. There were no consistent differences between populations in growth rates across temperatures, but larger variation between populations at the higher temperatures. Similarly, we observed no significant differences in wood decay rates across the nine populations and no signs of substrate specific adaptation to P. abies and A. incana. Our results indicate that local adaptation to different climates or substrates, as revealed by in vitro growth experiments, has to a limited extent, taken place during the few thousand years Fomitopsis pinicola has been present in this area.
Forfattere
Vibeke Lind Özge Sizmaz Ahu Demirtas Mert Sudagidan Simon Weldon Alice Budai Adam O'Toole Dejan Dragan Miladinovic Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i ukeblandprøvene fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2023. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. Det ble ikke påvist formiat i prøver fra Rovebekken prioritert for analyse av baneavisingsmidler. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist lave konsentrasjoner av glykol (PG) og formiat (Fo) i enkelte prøver. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2023 ble det ikke registrert ørretunger på stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms lufthavna. Antatt årsak var lekkasje av husdyrgjødsel til bekken. Rett nedstrøms, ved Stavnumveien, var det normal tetthet av ørretunger (72 fisk/100 m2).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle W. Bjerke Kristin Magnussen Ryan Bright Ståle Navrud Rasmus Erlandsson Eirik Aasmo Finne Hans TømmervikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johanna Lykke Sörensen Stephanie Eisner Jonas Olsson Stein Beldring Vanessa S.B. Carvalho Maria Elenius Carlos Ruberto Fragoso Jr Anna Hansen Trine Jahr Hegdahl Benedito C. Silva Michelle S. Reboita Daniela R.T. Riondet-Costa Nívea A.D. Pons Cintia B. UvoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag