Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Direktoratet for naturforvalting (Miljødirektoratet f.o.m. 1. juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. Overvåkingsprogrammet startet sommeren 2012. Etter feltsesongen 2015 er således 4/5 av prøveflatene etablert. Registreringene i felt ble gjennomført i perioden juni-oktober. Etter overlay mot registrerte skogreservater (januar 2015) ble det identifisert 313 ordinære landsskogflater og 796 tilleggsflater for perioden 2012-2016. Det er forventet at antall flater vil øke etter hvert som nye arealer eventuelt blir vernet. 57 av de ordinære flatene og 120 av tilleggsflatene hadde produktiv- eller uproduktiv skog som arealtype og inngikk i utvalget av flater som ble taksert etter Landsskogtakseringens feltinstruks i 2015. Arealtypen for de resterende tilleggsflatene som inngikk i utvalget for inneværende år ble undersøkt på flybilder. Landsskogtakseringens rutiner for å etablere prøveflater, er at de skal etableres så sant det ikke er forbundet med fare for feltpersonellet å oppsøke flata. I 2014 og 2015 var det ingen flater i skog som ikke kunne oppsøkes. I 2012 og 2013 var det henholdsvis tre og fire flater som var utilgjengelige. Fordi overvåkingsprogrammet for skog i verneområder følger Landsskogtakseringens rutiner for dataforvalting, kvalitetssikring av data og bearbeiding, vil dataene som er generert til og med feltsesongen 2015 være ferdigstilt til anvendelse i juni 2016. Rapporten gir en oversikt over overvåkingsprogrammet, dets design for etableringen av tilleggsflater i naturreservater med skog som vernetema, metodikken for innsamlingen av data og erfaringer fra feltregistreringene som er gjennomført de fire første sesongene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Lasse WeisethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In this chapter, the potential of Recurrence Analysis (RA) for applications in the biogeosciences is demonstrated. We investigate the fraction of absorbed photosynthetically active radiation (FAPAR), an index based on multispectral reflectance properties of land surfaces which relates to the carbon uptake by plants. FAPAR is available with global coverage from satellites. We combine observations from two sensors, SeaWifs on board SeaStar and MERIS on board Envisat, to produce time series with 10 days resolution for a period of 14 years (1998–2011) at a spatial resolution of 0.5∘ latitude × 0.5∘ longitude. After careful quality checking and gap-filling, more than 30,000 individual time series are obtained covering all terrestrial ecosystems and climates apart from Antarctica and major deserts. To characterize the different dynamical behaviour as a function of spatial location, we employ Recurrence Quantification Analysis (RQA) and Recurrence Network Analysis (RNA). They deliver detailed information on the nonlinear dynamics in phase space through embedding. RQA and network measures are calculated for individual time series using identical recurrence parameters, and results are visualized on world maps. Taken together, the recurrence analysis leads to a partitioning of the terrestrial biosphere into regions with distinct dynamical patterns of photosynthetic activity.
Forfattere
Trygve Utstumo Jarle Dørum Mathias Hauan Arbo Therese With Berge Steve Goldberg Øyvind Overskeid Jan Tommy GravdahlSammendrag
Asterix-prosjektet utvikler en selvgående robot for automatisk ugraskontroll i radkulturer. Med et slikt system vil forbruket av ugrasmiddel bli svært lavt, i størrelsesorden 5-10% av vanlig praksis (breisprøyting). Presisjonsjordbruk er et konsept hvor innsatsmidler eller dyrkningstiltak tilpasses den romlige variasjonen i behov for f.eks. gjødsel, plantevernmidler, vann og mekanisk ugraskontroll innen en åker. Presisjonsjordbruk kan gi økt avling og bedre kvalitet da innsatsmidler og tiltak optimaliseres, samtidig reduseres miljøpåvirkningen ved at f.eks. unødig sprøyting unngås.
Sammendrag
Klimaendringer i Norden vil blant annet føre til økte nedbørsmengder. I Norge beregnes den gjennomsnittlige økningen å bli 5-30 % mot slutten av århundret, og det er hovedsakelig om høst, vinter og vår vi vil oppleve mer nedbør og ekstremvær. Et høyere vanninnhold i jorden i forbindelse med høsting, våronn og jordarbeiding vil øke risikoen for skadelig jordpakking. Konsekvensene av jordpakking er blant annet at det luftfylte porevolumet blir redusert og jorden får dårligere infiltrasjonsevne. At vann blir stående lenger i matjordslaget samt at tilgangen på oksygen blir begrenset kan føre til oksygenmangel og anaerobe forhold. Oksygenmangel er svært skadelig for plantene, og varigheten samt lufttemperatur har stor betydning for skadevirkningen. I tillegg blir jordens næringsstatus påvirket, og kraftig nitrogenmangel er et vanlig resultat under veldig våte forhold.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag