Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Spillhaug avfallsdeponi mottar kommunalt avfall fra Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. Bunnen av deponiet ligger i grunnvannsnivå og sigevann fra deponiet drenerer til underliggende grunnvann. Grunnvannsmagasinet (grusig sand) er avgrenset av fjellterskler og drenerer til et relativt konsentrert kildeutslagsområde ca 300 m fra deponiet. Nedstrøms kildeområdet er det etablert et behandlings-anlegg (rensepark) for sigevannsforurenset grunnvann. Renseparken omfatter brønn med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbassenger. Undersøkelser i grunnvannsmagasinet viser en betydelig grad av naturlig selvrensing, fortynning og kvalitetsutjevning av sigevannet i grunnen fra deponiet fram til kildeområdet. Grunnvannsmagasinet betraktes som en del av rensesystemet for sigevann. Renseparken har behandlet ca 44 000 m3 sigevannsforurenset grunnvann i 2008. Dette er noe høyere enn i 2007, men vesentlig lavere enn de første driftsårene (ca 60 000 m3). Det har blitt pumpet ca 121 m3 per døgn. Det er tatt prøver på ulike steder ut av anlegget fire ganger i 2008. Resultater av dette er fremstilt i årsrapporten.
Sammendrag
This presentation is on modeling the effect of pre budbreak climatic conditions on ascospore maturation in the apple scab fungus (Venturia inaequalis).
Sammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimen-tering før utslipp til Bølstadbekken. Miljøovervåkningsprogrammet er tilpasset SFTs sigevannsveileder og Fylkesmannens krav til dokumentasjon og utslippskontroll. Denne rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer med vekt på driftsåret 2008. Beregnet midlere vannføring var 108 m3/d i 2008 mot 97 m3/d i 2007. Sigevannets konsentrasjoner av forurensende stoffer har avtatt i årene etter avslutning (1997) og har de siste årene vært ca 25% av tidligere nivå mht organisk stoff og nitrogen. Sigevannet fra Bølstad har relativt lave konsentrasjoner, noe som er typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Det er tatt prøver fire ganger gjennom året ved ulike prøvetakingspunkter i anlegget. Resultater av prøvetakingen er fremstilt i årsrapporten.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen ser nærmere på hvor reint frøvaren har vært hos frøavlere som har levert engfrø til Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder i fempårsperioden 2004-08. Resultatene viser en klar tendens til mindre frøavling hos frøavlere som har levert frøvare med mye avfall (høy avrensprosent). Konklusjonen er dermed at en bør tilstrebe å levere en reinest mulig råvare, uten at frø går tapt.
Forfattere
Belachew Asalf Arne Stensvand David M. Gadoury Robert C. Seem Andrew Dobson Anne Marte TronsmoSammendrag
This presentation is on development of age related (ontogenic) resistance to powdery mildew (Podosphaera aphanis) in strawberry fruits. Four cultivars were tested. Flowers and immature green fruits were much more susceptible to powdery mildew than white or pink fruits. No fruits developed mildew if inoculated at the pink stage, and very few at the white stage.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Behovet for rødsvingelfrø er stigende, og frøfirmaene er i ferd med å øke gjenleggsarealet av denne arten. Vanligvis blir frøeng av rødsvingel etablert uten dekkvekst, men i de klimatisk beste strøk av landet kan gjenlegg i en tynn vårhveteåker sådd i annenhver labb, gi like god kontroll med ugras og like god totaløkonomi. I artikkelen blir det sett nærmere to tidligere forsøksserier med gjenlegg av rødsvingelfrøeng.
Sammendrag
Skar leir innerst i Maridalen ble kjøpt av Oslo kommune fra Staten (Forsvarsbygg) den 1. februar 2008. Et formål med kjøpet er utbygging av eiendommen til barnehage, utleie av eksisterende bygningsmasse til arbeidsplasser eller lag og foreninger, samt å åpne området for allmennheten ved etablering av markastue eller lignende.Det er høsten 2008 søkt om utslippstillatelse for både toalettavløp og gråvann til eksisterende, tette oppsamlingstanker for de bygninger som er tilknyttet tankene, samt at det er søkt om utslippstillatelse fra midlertidig barnehage i administrasjonsbygningen i leiren. For å se på de fremtidige mulighetene for å utnytte eksisterende bygningsmasse og potensialet i leiren, er det gjennomført grunnunder-søkelser for å vurdere muligheter for lokal etterpolering av renset gråvann. Rapporten gir en beskrivelse av lokale grunnforhold i leirområdet og anbefaling av avløpsløsning med forprosjektering av avløpsrenseanlegg.Ut fra resultater fra grunnundersøkelse på egnede lokaliteter i leirområdet, er det funnet muligheter for lokal etterpolering i stedlige løsmasser for maksimalt 47,5 m3 resnet gråvann per døgn. Dette utgjør maksimal kapasitet for lokal etterpolering av gråvann fra leirområdet. Toalettavløp vil i hele leir-området ledes til tette oppsamlingstanker for borttransport i henhold til Oslo kommunes retningslinjer for nedbørfeltet til drikkevannskildene. Det forventes høy tilbakeholdelse av både organisk materiale, fosfor og sykdomsfremkallende organismer for den skisserte avløpsløsningen.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Soppmidlene Acanto Prima og Stereo er off-Iabel godkjent til bruk i timotei- og engsvingelfrøeng. I den vedlagte artikkelen er det tatt med en kort oppsummering av forsøk i 2008 samt anbefalinger foran sesongen 2009.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I prosjektet SAFE-SEED er det på Bioforsk Landvik utviklet tester for å vurdere spirekraften hos frø av timotei og rødkløver. Kimen Såvarelaboratoriet AS er nå i ferd med å ta i bruk disse testene i sine analyserutiner. For frøfirmaene vil slike spirekrafttester være et viktig hjelpemiddel til å forutsi de ulike frøpartienes levetid på lager.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I frøeng som ikke er avpusset om høsten, står det gjerne igjen skyggende stubb og daugras som kan hemme vekst og utvikling av nye skudd om våren. For å "renske opp" i frøenga, slik at lysforholda bedres, kan vårbrenning være en rask og effektiv metode.I artikkelen (vedlagt) er det tatt med litt om erfaringene med brenning og avpussing om våren i ulike arter.