Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utmeldinger begrenser veksten i økologisk produksjon i Norge. Siden 2005 har det vært et offentlig mål å ha 15 % økologisk matproduksjon og forbruk innen 2015 i Norge (LMD, 2009). Antall bønder som legger om er imidlertid lavere enn ønskelig. Siden 2002 har det bare vært en netto økning på 562 primærprodusenter. Mellom 2002 og 2009 var det årlig ca 180 utmeldinger, og denne trenden ser ikke ut til å avta. I starten av 2009 var 2702 produsenter med i Debio-ordningen (Debio, 2009), og inkludert areal i karens var bare 5,1 % av jordbruksarealet økologisk. For å kartlegge årsakene til utmelding har Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning gjennomført et forskningsprosjekt i samarbeid med Danmarks tekniske universitet i årene 2007-08. I denne artikkelen omtaler vi de viktigste resultatene.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved årsskiftet 2008-09 var 5,1 % av jordbruksarealet økologisk eller under omlegging. Med et offentlig mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015 trengs det mange flere økobønder. Interessen for omlegging er lavere enn ønskelig, og veksten i økoareal bremses også av at mange økobønder slutter. Hvert år siden 2002 har ca 180 bønder meldt seg ut av kontrollordningen for økologisk produksjon, Debio, og trenden ser ikke ut til å avta. Så langt i 2009 har det vært 104 innmeldinger og 80 utmeldinger. Per 01.05.2009 var 2726 gårdsbruk tilknyttet Debio-ordningen. Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt (2007-08) for å kartlegge og analysere årsakene til utmelding. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste resultatene. Når vi vet hvorfor bønder går lei av ett eller flere forhold ved økologisk drift blir det lettere å planlegge tiltak som kan motivere til videre innsats, og tiltak som kan rekruttere nye økobønder.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kristin Løes Mari Greta BårdsenSammendrag
Trondheim kommune vil øke andelen økologisk mat i skoler og barnehager. Derfor er kommunen valgt til å være et norsk "case" i forskningsprosjektet "Økologisk mat til ungdommen" (iPOPY). Økologisk skolemelk er tilgjengelig i Trondheim, og en høyere andel økomelk kan bidra til å innfri kommunens målsetning.Etter kraftig prisstigning, er salget av økologisk skolemelk nå drastisk redusert på landsbasis.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Carola Strassner Benjamin Nölting Thorkild NielsenSammendrag
The policies and practice of school meal provision in Germany are currently in a dynamic transition led on by the introduction of a fulltime school system. One of the many issues being highlighted is its potential to increase the use of organic produce. The research project "innovative Public Organic food Procurement for Youth" (iPOPY; www.ipopy.coreportal.org) analyses the entire system. Results of the first comparison between Italy, Finland, Denmark, and Norway are presented here, as a background to discuss the German situation. Using a common guideline developed in iPOPY the types of school meal provision can be categorised as (a) warm lunch (IT, FI) or (b) fruit and milk subscription schemes to supplement a packed lunch (DK, NO). Italy emerges as the pioneer of organic school meal provision. Certification of organic catering is mandatory in Germany whereas the other countries have slightly diverging or no apparent regulation. Notwithstanding the wide array of influencing factors, some decisive elements fostering organic school food can be identified such as (a) active local stakeholders and (b) quality requirements.