Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
En konsekvensutredning har blitt utført i forbindelse med et foreslått rorbuanlegg i Løkvika, Leirfjord kommune. Med bakgrunn i de registrerte vegetasjonstypene og viltregistreringene gis naturmiljøet i og ved Løkvika liten verdi (1,25). Omfanget av en eventuell utbygging av rorbuanlegget vurderes som middels negativt (-1). Ved å kombinere verdi og omfang vil dette medføre en liten negativ konsekvens (-) for naturmiljøet i og ved Løkvika. Avbøtende tiltak er ikke foreslått.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer status for ”Merke- og utviklingsprosjekt hjort – Nordmøre og Sør- Trøndelag” for driftsåret 2008. Rapporten er andre delrapport for prosjektet. Den gir en kort oppsummering av foreløpige resultater i 2008.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Et radioforedrag om nanomaterialer og deres potensielle negative miljøeffekter. Både golfkøller, kjøleskap og solkrem har nanoteknologi til felles. Denne teknologien er fremdeles i sin spede barndom men til tross for det er vi fullstendig omgitt av den og vi fungerer alle sammen som en slags forsøkskaniner. Sier dagens foredragsholder seniorforsker ved bioforsk på ÅS, Erik Joner i dette P2-akademiet.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I prosjektet SAFE-SEED er det på Bioforsk Landvik utviklet tester for å vurdere spirekraften hos frø av timotei og rødkløver. Kimen Såvarelaboratoriet AS er nå i ferd med å ta i bruk disse testene i sine analyserutiner. For frøfirmaene vil slike spirekrafttester være et viktig hjelpemiddel til å forutsi de ulike frøpartienes levetid på lager.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Resultat frå dei siste sortsforsøka i jordbær er presenterte med vurderingar av sortane. Florence er ein sein sort som har kome ein del i dyrking siste åra. Den norske sorten Frida modnar om lag som Korona og er også ein av dei nye sortane som ser ut for å verta ein nyttig sort. Den nyaste norske sorten er Blink som særleg ser ut å høva for industrien, men han smakar også så godt at han kanskje også kan vera interessant som spisebær.
Forfattere
Aina LundonSammendrag
Presentasjon av resultater fra to års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". De foreløpige resultatene viser at vi oppnår et akseptabelt avlingsnivå av både vårrybs og dodre ved bruk av husdyrgjødsel. Så langt ser vi ingen sikre effekter av de ulike forgrødene. Dodren ser ut til å være en interessant vekst. Den virker mer nøysom enn vårrybs, og det ser ikke ut til at vi har ikke de samme utfordringene med skadedyr som vi har i vårrybs.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Rapporten presenterer resultater fra arbeidet med oppfølgingen av restaurerings- og skjøtselsarbeidet i Gaulosen Naturreservat, Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Resultater fra vegetasjonsanalyser og skjøtselsvurderinger i 2003 og 2009 presenteres.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Hundreogseks fuglearter er registrert i Lånan. Rundt 30 av disse hekker regelmessing i øyværet og de mest tallrike artene er ærfugl, gråmåke, svartbak, sildemåke, tjeld, steinskvett, skjærpiplerke og rødstilk. Sammenstilling av tidligere registreringer er grunnlaget for rapporten, supplert med en feltbefaring den 17. juni 2009. Denne undersøkelsen av fuglelivet i Lånan er et supplement til viltkartleggingen i Vega-skjærgården utført av viltkartlegger Ånen Munkejord i 2007.
Forfattere
Maria-Luz Herrero Brita ToppeSammendrag
Ramorum-greinvisning er en ny plantesykdom i Europa og Amerika forårsaket av pseudosoppen P. ramroum. Den ble oppdaget midt på 1990-tallet. Langs vestkysten av USA, fra California til Oregon, forårsaket den stor dødelighet i eikeskog og ble kjent som Sudden Oak Death (SOD).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Like etter nyttår leverte Bioforsk og det finske forskingssintituttet MTT sin endelige rapport fra to års utprøving av Primo MAXX på golfbaner i Norge og Finland. Rapporten anbefaler godkjenning og foreslår doser og sprøyteintervall for greener, fairwayer og rough-arealer. Syngenta arbeider nå med formelle søknader til myndigheten i Norge, Sverige og Finland om godkjenning av preparatet, men for Norges vedkommende er det er tvilsomt om Mattilsynet rekker å behandle søknaden innen vekstsesongen 2009.